Tove Fjerdingstad mot Kanalen (loaklavis i Nome kommune i Telemark)

PFU-sak 134/15


SAMMENDRAG:

Kanalen, som er en lokalavis i Nome kommune, publiserte onsdag 1. april 2015 en kriminalnovelle med tittelen «Lagt på is».

Første avsnitt:
«Redaktøren hoppet i stolen da han åpnet morgenens første epost. Vedlagt var noe som skulle illudere forsiden på Kanalen for onsdag 1. april 2015. Morgendagens avis. Men det var ikke denne forsiden han hadde sendt til trykk kvelden før. Denne hadde han aldri sett. Den ukjente overskriften ropte imot ham med fete typer – Lagt på is.»

Det framgår videre at denne ukjente forsiden har et bilde som viser en kvinne frosset ihjel i noe som ligner et fryserom.

Lensmannen på Ulefoss med mannskap rykker ut til Meny Ulefoss og Kripos er også på vei. Samtidig er fylkesbiblioteksjefen på Telemarksbiblioteket, Tove Fjerdingstad, savnet. Men kjølerommet på Meny er tomt.

Mot slutten av novellen dukker en noe redusert fylkesbiblioteksjef opp igjen og det henger i lufta hvorfor biblioteksjefen hadde vært forsvunnet.

Fredag 10. april brakte Kanalen følgende notis:
«Vedr. Kanalens påskekrim.
I vår utgave 1. april publiserte vi påskekrimmen «Lagt på is». I etterkant har vi mottatt reaksjoner. I den grad enkelte har opplevd vår påskekrim som støtende, beklager vi dette. Vår intensjon har kun vært å lage en spennende novelle som et morsom avbrekk i påsken.
– Red.»
Torsdag 16. april brakte avisen et innlegg signert styreleder i biblioteket og fylkesrådmannen. Innlegget hadde tittelen «Kriminelt dårlig i Kanalen» og følgende ingress:
«Påskekrimmen i Kanalen 1. april hevder selv det er en kriminalnovelle. For oss og spesielt for en av våre ansatte blir novellen veldig uhyggelig lesing.»
KLAGEN:

Klager er fylkesbiblioteksjef Tove Fjerdingstad, som ble omtalt i Kanalens kriminalnovelle. Hun anfører at teksten er knyttet til en pågående prosess i Telemark om fylkesbibliotekets oppgaver og konsekvenser for organisering og lokalisering av fylkesbiblioteket. «Teksten går direkte på meg som biblioteksjef ved Telemarksbiblioteket. Telemarksbiblioteket er en interkommunal virksomhet og består av Telemark fylkesbibliotek og Nome folkebibliotek.»

Klageren skriver at hun ble opprørt, lei seg og skremt av teksten. Hun skriver at hun lurte på om noen prøvde å skremme henne vekk fra stillingen som fylkesbiblioteksjef og at teksten påvirket henne og familien i påskeferien. Hun understreker at hun ikke ble forespurt om teksten i forkant.

I klagen vises det til en rekke andre artikler og meningsytringer om prosessen rundt biblioteket, men klageren mener den påklagede teksten er en sammenblanding av fakta, fiksjon, politikk og hennes person. Det vises til punktene 4.1, saklighet og omtanke, 4.3, respekt for privatliv og 4.10, bildebruk.

Med hensyn til beklagelsen og leserinnlegget mener klageren dette ikke retter opp den belastningen hun har blitt påført.

Klageren har vedlagt kopi av politianmeldelsen hun har rettet mot avisen.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Kanalens redaktør oppfatter leserinnlegget fra fylkeskommunen som en minnelig løsning. Det opplyses at dette innlegget er gitt en særlig god plassering.
TILSVARSRUNDEN:

Kanalen avviser klagen. Avisen mener publiseringstidspunktet, layouten, merkingen og plasseringen «på en avklarende måte understreker både sjangeren og fiksjonen i novellen». Det anføres at novellen var plassert sammen med annet påskerelatert stoff og at det var en henvisning på forsiden med teksten «Les Kanalens påskekrim! Side 11.»

Avisen viser til at novellen var ment som et morsomt og underholdende element og at det ligger utenfor redaksjonens fatteevne å tolke ondsinnende tilsnikelser og motiver inn i teksten. «Man kan like eller ikke like novellen. Muligens er teksten heller ikke så morsom som tenkt, men det blir jo en ren smakssak.» Avisen mener reaksjonene som har framkommet fra klageren i ettertid ikke kunne forutses.

Redaktøren sier seg imidlertid lei for at novellen ble oppfattet på tvers av den opprinnelige intensjonen. «Det er svært beklagelig at fylkesbiblioteksjefen har opplevd det hele som ubehagelig, men jeg må likevel tilføye at det nok dreier seg om en misforståelse.» Han understreker at den snert og politiske satire som finnes i historien var rettet mot lokalpolitikere i Nome kommune, og ikke mot klageren.

Angående navnebruken i novellen mener avisen at dette var uproblematisk. De som har «hovedrollene» er voksne personer som er sentrale samfunnsaktører i distriktet. Dessuten, anføres det, var novellen tydelig merket fiksjon.

Redaktøren anfører også at avisen har strukket seg langt for å komme klageren i møte, inkludert en publisert beklagelse og et leserinnlegg.
Klageren anfører kort at avisens svar dessverre var som forventet og at redaktøren synes å mangle evne til å forstå at teksten kan oppfattes som ondsinnet. Klageren har videre opplyst at politiet han henlagt hennes anmeldelse fordi allmenne hensyn ikke krever påtale.
Kanalen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en novelle i Kanalens påskeutgave. Novellen har referanser til en pågående politisk strid om bibliotektjenestene i Telemark og en rekke politikere og sentrale personer i lokalsamfunnet har «roller» i novellen, med fullt navn. Klager er fylkesbiblioteksjefen som i novellen «forsvinner» og som et øyeblikk også er nedfrosset i en frysedisk. Hun opplever ubehag og karakteriserer novellen som skremmende og en belastning.

Kanalen avviser klagen, men beklager at klageren har opplevd novellen på en annen måte enn det som var tenkt. Avisen anfører imidlertid at plassering, publiseringstidspunkt, layout og merking gjør det helt klart for leserne at det dreier seg om fiksjon, ikke om fakta. Avisen mener voksne mennesker i sentrale posisjoner må tåle en slik omtale som den påklagede.
Pressens Faglige Utvalg har generelt distansert seg fra å underkaste fiktivt og dramatisert materiale presseetiske vurderinger. I det påklagede tilfellet må det etter utvalgets mening likevel tillegges betydning at teksten har sin handling lagt til et eksisterende lokalsamfunn, med eksisterende mennesker i rollene. Avisen måtte regne med at novellen kunne bli omdiskutert nettopp av den grunn, og også tolket som innlegg i en politisk debatt. Utvalget kan ha forståelse for at klageren reagerer på at hun er trukket inn i en oppdiktet sammenheng.

Utvalget må imidlertid slå fast at den påklagede novellen står fram som nettopp det, en fiksjon som avisens lesere vil forstå er diktning. Slik utvalget ser det, må den presseetiske grensen for når en slik publisering blir uakseptabel ligge høyt. Særlig må dette gjelde når det ikke finnes konkrete personangrep i materialet. At klageren selv finner «medvirkningen» i Kanalens krimnovelle ubehagelig og skremmende, er etter utvalgets mening ikke tilstrekkelig til å konstatere et presseetisk overtramp. Utvalget har ellers ingen mening om novellens litterære og/eller journalistiske kvalitet.

PFU registrerer også at Kanalen har kommet klageren i møte, både med en beklagelse og med et innlegg fra klagerens overordnede. Selv om klager ikke har vist til tilsvarsretten mener utvalget avisen har oppfylt et slikt krav ved å publisere dette innlegget.
Kanalen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2015

Alexandra Beverfjord,
Frode Hansen, Øyvind Brigg, Ellen Ophaug,
Henrik Syse, Erik Schjenken