Erling Fossen (tidligere styreleder i Frigg Oslo FK mot Nettavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen omhandler to artikler i Nettavisen. I en av artiklene ble det fremsatt anklager om at en fotballtrener på ureglementert vis forsøkte å rekruttere unge spillere via en falsk Facebook-profil. Den andre artikkelen videreformidlet mistanker om at samme trener hadde påvirket dommeren i en kamp som endte med mange kort til motstanderlaget.

Klager er tidligere styreleder i den berørte fotballklubben med samtykke fra den omtalte treneren. Han mener påstandene som gjengis, er injurierende, og er kritisk til Nettavisens kildebruk og kontroll av opplysninger, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2.

Nettavisen avviser brudd på god presseskikk, og mener å ha utvist aktsomhet ved valg av kilder og kontroll av opplysninger. Nettavisen viser også til at det ble gitt god plass til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at klagen i liten grad peker på faktafeil i Nettavisens dekning, og utvalget oppfatter at klagers hovedpåstand er at kildegrunnlaget var for tynt til å forsvare videreformidling av mistanker og beskyldninger rettet mot fotballtreneren.

Den omtalte treneren hadde påviselig operert i gråsonen når det gjaldt rekruttering av spillere, og det var ved omtale av dette at han også ble konfrontert med anklager som knyttet ham til den falske Facebook-profilen. Utvalget kan ikke se at det var noen opplagte kilder som, om de hadde blitt kontaktet, kunne ha avsannet mistankene mer utførlig enn treneren selv, som i artikkelen argumenterte for at anklagene var latterlige. PFU kommer til at det var presseetisk akseptabelt å omtale forholdet, omstendighetene tatt i betraktning.

Påstanden om mistenkelig kommunikasjon mellom treneren og en dommer forut for den kontroversielle fotballkampen, kom fra en anonym ansatt i samme klubb som treneren. Denne kilden hevdet i tillegg at dommerens kampledelse var tvilsom, noe også motstanderlagets trener samt flere av motstanderlagets spillere og foreldre hevdet. Utvalget utelukker ikke at foreldre og ledere tilknyttet samme klubb som den kritiserte treneren ville ha avvist motstanderlagets virkelighetsbeskrivelse om Nettavisen hadde intervjuet dem. Samtidig mener utvalget at treneren og dommeren var de mest åpenbare tilsvarsinstansene.

At tapende lag kritiserer dommeravgjørelser, har begrenset bevisverdi for anklager om kampfiksing. Men så vidt utvalget forstår, lå kampen også til behandling hos fotballkretsen på publiseringstidspunktet. Utvalget merker seg dessuten at treneren ble gitt uvanlig god plass til samtidig imøtegåelse, både i tekst og i et tilknyttet videointervju. Etter utvalgets oppfatning bidro dette sterkt til å nyansere inntrykket. Treneren fikk blant annet frem i videoen at styremedlemmer i klubben som så kampen, støttet ham og hans versjon av kampforløpet.

I det foreliggende tilfellet mener utvalget at det lange intervjuet med treneren var en sentral del av Nettavisens arbeid med å kontrollere opplysningene i saken, og det ble også forsøkt innhentet informasjon fra fotballkretsen.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2015

Alexandra Beverfjord,

Ellen Ophaug, Frode Hansen, Øyvind Brigg,

Erik Schjenken, Henrik Syse