Hanne Orm mot Moss Dagblad

« Hanne Orm har etablert seg som profesjonell samtalepartner i Moss. For 350 kroner timen lytter hun til deg og forsøker å hjelpe deg videre i livet. Ikke sjelden handler det om sex… ».

Henvisningen var illustrert med et portrettbilde av Hanne Orm.

Inne i avisen var trekvart nyhetsside brukt på intervjuet med henne, under tittelen « Snakk om sex for 350 kroner ». Her var Orm avbildet over fire spalter, og det framgikk at hun bruker yrkestittelen «pedagogisk rådgiver». Ute i artikkelen, under mellomtittelen « Rødmer ukledelig », het det i et avsnitt:

« Hver gang temaet om seksualitet kommer på banen, er det flere som rødmer ukledelig. Mange kvier seg derfor for å ta kontakt med skolerte personer. Men har de først kommet innenfor døra, går det som regel bra, forteller Orm. Cluet er å ikke bli for påtrengende. »

KLAGEN:
Klager er Hanne Orm, som til PFU skriver:

«Jeg ber dere vurdere om det er i tråd med pressens etiske retningslinjer å fremstille det som om undertegnede har sagt om sine klienter at de ? rødmer ukledelig ?. Det er ingen andre som har grunnlag for å uttale seg om menneskene det er snakk om – journalisten har ikke snakket med eller sett noen av dem. Skal det ikke være tilstrekkelig forsiktighetsregel at man er nøye med hva man sier til pressen? Kan en journalist bare finne på ting? For min del hadde det vært like seriøst om han hadde skrevet ? stygge når de smiler ? eller ? promper når de ler ?.»

Vedlagt klagen følger kopier e-korrespondansen Hanne Orm hadde med journalist og redaktør både på forhånd og i etterkant av den påklagede artikkelen. Her framgår det at klageren før publiseringen fikk intervjuet til gjennomlesning og allerede da påpekte overfor journalisten at « Jeg har aldri sagt at noen rødmer ukledelig ». Og dessuten: « Jeg bruker aldri begrepet ? cluet ? ». Klageren kom med forslag til alternative formuleringer, og avsluttet den første svarmailen slik: «Håper du forstår at det er viktig for meg å kunne stå inne for måten å si ting på i en sammenheng som denne.»

TILSVARSRUNDEN:
Avisen skriver i sitt tilsvar:

«Etter Moss Dagblads mening er det tydelig at avsnittet som innledes med ? Hver gang temaet… ? er journalistens eget . Det kunne muligens ha vært en sitatstrek foran: ? Men har de først kommet innenfor døra ? for å forsterke at det ikke er klagerens formulering dette med ? rødmer ukledelig ?, som tydeligvis er stridens eple.

Etter vår mening bør en journalist ha mulighet til å utfolde en viss frihet i det som ikke er direkte sitater, slik som i denne artikkelen, der det er et klart skille mellom hva som er direkte sitater, og hva som ikke er det.

Dette sagt uten å ha tillagt akkurat denne formuleringen noen kvalitetsvurdering… Etter vår mening kan flisene spikkes for små, og vi mener at klageren ikke på noen måte ville ha tjent på en beklagelse av dette. Et intervju er ikke en profileringsannonse for objektet eller objektets virksomhet! »

Klageren sier i sitt tilsvar at hun er «helt på det rene med at et intervju ikke er en profileringsannonse for objektet eller objektets virksomhet. Det er grunnen til at jeg velger å fokusere på det aller groveste i denne artikkelen. Mitt spørsmål er – Kan journalisten flette inn hvilke utsagn som helst i mine uttalelser? Skal han kunne flette inn påstander og karakteristikker av for ham helt ukjente mennesker på en måte som får enhver som leser det til å tro at det er jeg som har sagt det? »

Videre opplyser klageren at hun i tiden etter intervjuet fikk kommentarer fra en del personer. «Alle hadde lagt merke til ? rødmer ukledelig ?. Oppslaget har utvilsomt skadet min virksomhet. En beklagelse vil ikke kunne rette opp det; men det hadde i hvert fall vært en begynnende gjenopprettelse av respekten for pressen.»

Moss Dagblad har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju i Moss Dagblad, og klageren reagerer på at avisen har tillagt henne utsagn hun aldri har kommet med. Klageren, som titulerer seg som pedagogisk rådgiver, mener avisen bryter med god presseskikk ved å gi inntrykk av at hun har uttalt seg ufordelaktig om sine klienter. Ifølge klageren påpekte hun dette overfor journalisten på forhånd, uten at endringer ble gjort i artikkelen.

Moss Dagblad mener det tydelig framgår at enkelte formuleringer er journalistens egne, mens andre med fordel kunne vært utstyrt med sitatstrek. Etter avisens mening må en journalist ha en viss frihet i de deler av et intervju som ikke er direkte sitater. Avisen anfører at et intervju ikke er en profileringsannonse for objektet eller objektets virksomhet.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.»

I det påklagede tilfellet kan det ikke herske tvil om at de aktuelle formuleringene måtte oppfattes som klagerens, selv om setningene ikke var utstyrt med sitatstrek. Utvalget konstaterer at ingen andre enn klageren kunne ha gjort de klientobservasjonene det vises til, og at de derfor måtte forstås som hennes. Selv om de aktuelle formuleringene ikke rammer klagerens klienter på en spesielt uheldig måte, burde redaksjonen ha tatt hennes påpekninger til følge da hun på forhånd fikk artikkelen til gjennomlesning.

På dette punkt har Moss Dagblad opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 22. oktober 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Annette Groth, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse