Advokatfirmaet Ræder DA p.v.a. Hot-Line Tele Ltd. mot Verdens Gang

VG Nett hadde 22. mars 2007 et oppslag om en 17 år gammel gutt som angivelig skal ha mottatt en falsk regning fra Teleselskapet Hot-Line for å ha ringt en sex-telefon han aldri har ringt. Oppslaget hadde overskriften:

”Sendte falsk sex-regning til 17-åring”

Videre fulgte inngressen:

”Teleselskapet Hot-Line sendte Thomas Hjelle (17) en faktura for å ha snakket med erotiske damer. Men 17-åringen har aldri ringt sex-telefonen.”

Artikkelen innledes slik:

”Ifølge fakturaen skal Hjelle ha pratet med damene i 271 sekunder. Da regningen kom – i farens navn – ble 17-åringen både flau og overrasket”.

I artikkelen gjengis også uttalelser fra 17-åringen:

”Først tenkte jeg at noen kunne ha tatt telefonen min, for jeg visste at jeg ikke hadde ringt dit. Men så viste det seg at det bare var svindel, sier Thomas Hjelle til VG Nett”.

Deretter står det:

”Ifølge fakturaen skulle 17-åringen ha ringt teleselskapet 10.mars kl 20:46. Hjelle var da hjemme med familien, og visste derfor at verken noen hadde lånt telefonene eller at han selv hadde ringt.”

Det opplyses også at faren til han som mottok fakturaen, hadde kontaktet Telenor for å få tak i samtalespesifiksjoner, og at disse viste at sønnen ikke hadde ringt noen på det aktuelle tidspunkt:

”- Dette er bare kjeltringsstreker. Jeg frykter at det sendes ut slike regninger til en haug med ungdummer, og mange betaler nok, sier Pål Hjelle til VG Nett.”

Under mellomtittelen ”- Skjer av og til” gis mer informasjon om teleselskapet Hot-Line. Man får vite hvem som er oppført i Brønnøysundregisteret som eier av selskapet, en opplysning som bekreftes med en lenke som går direkte til Brønnøysunds oppføring av Teleselskapet Hot-Line. Det opplyses også at telefonnummeret som er oppført i registeret eies av ambassaden til Sri Lanka. Videre står det:

”Ingen svarer på svareren og selskapets kundesenter og virksomheten som skal dele lokale med Hot-Line er lagt ned. Hot-Line hadde i 2005 en omsetning på 13,5 millioner kroner, og Fleime (Brønnøysunds oppførte eier, sekr.anm.) skal være bosatt i Alicante i Spania.”

Opplysningen om at Fleime skal være bosatt i Spania er lenket opp mot en artikkel fra VG Nett i 2006, der dette framgår.

Videre står det at det er selskapet Oslo Creditservice AS som krever inn pengene for teleselskapet. Ifølge artikkelen skal en saksbehandler fra dette selskapet ha sagt til Pål Hjelle (faren til han som fikk fakturaen, sekr. anm.) at de visste om feilene, og at de innrømmet at det foregikk svindel fra tid til annen, men at det ikke ville oppgi hvem som sto bak firmaet, da dette var hemmelig.

Videre framgår det at VG Nett har vært i kontakt med den samme saksbehandleren, og at han innrømmet at det har skjedd feil med selskapet Hot-Line tidligere. Samtidig gjengis bla. følgende utdrag fra samtalen mellom VG Nett og den aktuelle saksbehandleren:

”Ifølge Pål Hjelle skal du ha sagt at det foregikk svindel med akkurat dette selskapet. Er det tilfellet?

-Nei, det kan jeg ikke huske. Det skjer at det er noen feil, svarer Klev.”

Under en ny mellomtittel ”Kjent hos Forbrukerrådet” er det lenket til en tidligere artikkel fra VG Nett om at Hot-Line skal ha sendt ut telesex-reklame til barn og ungdom ned til 10-årsalderen. I forbindelse med dette gjengis også uttalelser fra Forbrukerrådet som sier at de kjenner til selskapet, og at de har mottatt flere klager på det. Det står også at Forbrukerrådet reagerer ”kraftig” på opplysningen om at Oslo Creditservice innrømmer at de kjenner til at det skjer feil med fakturaene, idet dette er feil som skal være enkelt å oppdage.

Avslutningsvis gjengir VG Nett følgende betraktninger fra Forbrukerrådet:

”Likevel er han forsiktig med å avgjøre om Hot-Line sender ut falske regninger med vilje eller ved feil: -Det kan være flere grunner til dette. Det kan ha oppstått feil, og jeg tør ikke si om det har skjedd bevisst. Men muligheten for å si det er absolutt tilstede.”

KLAGEN:

Klager er advokatfirmaet Ræder DA som klager på vegne av selskapet Hot-Line. Ifølge klageren inneholder artikkelen flere graverende påstander som bygger på usannheter og faktafeil. Det vises spesielt til påstanden om at Hot-Line sender ut falske fakturaer og forsøker å bedra kundene sine. ”Det finnes ikke belegg for en slik påstand eller fremstilling.”

Klageren viser til artikkelens overskrift og innledning, der det framgår at fakturaen ble sendt til en 17-åring, og skriver:

”Hot-Line Tele Ltd. har aldri sendt noen faktura til Thomas Hjelle. Fakturaen er knyttet til mobilnummer 97 06 47 41. Abonnenten på dette mobilnummeret er Pål Hjelle, og den angjeldende faktura er vitterlig sendt i hans navn slik det framgår av fakturaen”.

Dette anses særlig alvorlig for klager fordi Hot-Line har 18-års aldersgrense for sine tjenester, herunder betalingsforpliktelser.

Klageren mener videre det må være en skjerpende omstendighet for den presseetiske vurderingen av inngress og overskrift, når det framgår senere i artikkelen at journalisten var klar over det faktum at fakturaen ikke var sendt til 17-åringen.

Det anføres at påstandene om at Hot-Line sender ut falsk faktura og at det drives bevisst svindel, er såpass sterke at de må utløse en særlig undersøkelsesplikt for journalisten.

Klageren opplyser at han har vært i kontakt med saksbehandleren fra Oslo Creditservice som uttaler seg i avisen, og at han ”bestrider at han har uttalt det VG Nett hevder”. Hot-Line er for øvrig svært kritisk til at de ikke ble kontaktet i forbindelse med omtalen.

Klageren anfører at Hot-Line ”uomtvistelig har mottatt oppringninger” fra det aktuelle telefonnummeret den 10.mars 2007, og viser til selskapets vedlagte systemlogger som kan dokumentere dette. Det understrekes at alle innkomne samtaler til 06666 rutes til telefonnummer 22 34 07 66 (tilsvarer det nummeret som sto på fakturaen, sekr.anm.), og at VG Nett lett kunne ha verifisert dette ved å sjekke den spesiefiserte fakturaen som det henvises til i artikkelen.

VG Netts påstand om at man ikke får svar på selskapets kundeservicenummer tilbakevises, og det opplyses at telefonen er betjent mellom kl.10-15, i tillegg er kundebehandlerne normalt tilgjengelige også utover disse tidspunktene. ”Utvalget oppfordres til å få verifisert tilgjengeligheten ved selv å foreta oppringninger. ”

Klager tilbakeviser også påstanden om at Hot-Line ikke er lokalisert som oppgitt i Brønnøysundregisteret, og viser til at selskapet er lokalisert i Drammensveien 40 på Solli plass i Oslo. Det opplyses at denne delen av Drammenseveien nylig har skiftet navn til Henrik Ibsens gate.

Det hevdes at artiklene det henvises til i den påklagede artikkelen, også inneholder uriktige opplysninger, og at de feil som selskapet skulle ha begått når det gjelder utsendelse av reklame til personer under 18 år, nå er ryddet opp i.

Avslutningsvis reagerer klager på at VG Nett ikke har gjort noe forsøk på å innhente uttalelser fra ansvarlige hos Hot-Line, gi ansvarlig eier sin rettmessige tilsvarsrett eller rette opp feilen i artikkelen. ”Dette til tross for at Fleime (eier, sekr.anm.) har kontaktet VG Nett og journalisten om faktafeilene og de uriktige påstandene i artikkelen”.

På bakgrunn av ovenstående hevdes brudd på 3.2, 3.7, 4.1, 4.13, 4.14 og 4.15 i VVP.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

VG Nett har tilbudt seg å publisere en presisering i tilknytning til artikkelen på nett. I denne står det blant annet at Hot-Line er uenig i bruken av ordet ”falsk” i forbindelse med fakturafeilen, og at samtalespesiefikasjoner viser at det er ringt Hot-Lines nummer – høyst sannsynlig ubevisst. Klageren mente VG Netts presisering ikke var tilstrekkelig for å avslutte saken, og opprettholdt klagen.

TILSVARSRUNDEN:

VG Nett henviser til at Hot-Line i sin faktura hevder samtalen fant sted kl. 20.46.43, mens samtalen vitterlig fant sted kl. 21.06.29. På bakgrunn av dette mener VG Nett det må være et uomtvistelig faktum at fakturaen og samtaleutskriften fra Telenor har en tidsforskyvning på 20 min.

Videre henvises det til at det på regninger fra Hot-Line står et nummer som ikke samsvarer med det som faktisk skal ha blitt ringt – idet regningen viser 22340766, mens dette egentlig er 06666. ”At dette teknisk sett er innlysende for Hot-Line, betyr ikke at det gir mening for kunden”.

VG Nett påpeker videre at nummeret som har ringt er 06666666666#, noe som sannsynliggjør at opprigningen har vært ubevisst – for eksempel ved at eier av telefonen har glemt å sette på tastelås. I lys av dette hevder VG Nett det er dekning for påstanden om at oppringer aldri har ringt Hot-Line – ”i betydningen ikke har hatt noen opplevelse av det”, selv om det altså erkjennes at det faktisk har funnet sted en oppringing fra den aktuelle telefonen.

På bakgrunn av ovenstående, og på bakgrunn av at VG Nett fikk opplyst fra Telenor at det var umulig at samtaler til Hot-Line kunne bli loggført med en slik forsinkelse som spesifikasjonene viser, mener VG Nett å ha overholdt de kravene som stilles til kildekritikk og kontroll av opplysninger i VVP punkt 3.2.

VG Nett hevder videre den under enhver omstendighet har handlet innenfor det presseetiske regelverk ved å tilby å publisere en presisering i tilknytning til artikkelen, der de omstridte forhold ble påpekt. Det understrekes at den feilaktige opplysningen om oppringningen, ikke skyldes manglende kildekritikk, men en teknisk feil hos Hot-Line.

VG Nett bestrider for øvrig at det var presseetisk uforsvarlig å skrive at regningen ble sendt direkte til 17-åringen selv om den egentlig var adressert til faren, først og fremst fordi det var 17-åringen som disponerte mobilen. Det henvises her til at det er Hot-Line som er juridisk ansvarlig for å verifisere hvem som stifter gjeld ved bruk av deres tjeneste. Her er det gjengitt flere uttalelser fra Forbrukerrådet for å dokumentere at Hot-Line har ansvaret for å forvisse seg om at de som bruker tjenesten, er over 18 år.

”Når vi skrev at regningen var sendt 17-åringen var det først og fremst for å understreke at det var han som disponerte telefonen”.

Det understrekes at det tidlig i artikkelen ble presisert at regningen var sendt til 17-åringens far, og at VG Nett også på dette punkt har tilbudt seg å publisere en kommentar i tilknytning til artikkelen, der uenigheten på dette punkt presiseres.

VG Nett tilbakeviser alle påstander om at saksbehandleren fra Oslo Creditservice skal være feilsitert i artikkelen, og mener den har handlet klart innenfor kravene i VVP punkt 3.7.

Den innklagede redaksjon er også svært uenig i at det er lett å komme frem til Hot-Lines kundeservice, og hevder det ble gjort minst fire forsøk på å ringe kundenummeret innenfor selskapets åpningstider, uten å oppnå kontakt. Nettstedet skal også ha forsøkt å få tak i selskapets ledelse gjennom Credittservice AS, men fikk også der oppgitt selskapets kundeservicenummer.

Når det gjelder lokalisering, viser VG Nett til vedlagt utskrift fra Brønnøysundregisteret som viser forretningsadresse i Hammerfest med et telefonnummer som – ved søk i gule sider og Sesam – ga treff på flere adresser, blant annet Embassy Of Sri Lanka. Ifølge VG Nett skjedde adresseoppdateringer i Brønnøysund etter publisering av den innklagede artikkelen, slik at selskapet hadde ”all mulig anledning til å bringe korrekt telefonnummer for å nå selskapets ledelse.”

Avslutningsvis bestrides også påstanden fra klager om at selskapets ledelse har forsøkt å komme i kontakt med journalisten eller redaktøren i VG Nett.

VG Nett mener det er mulig å argumentere for at tittelen og ingressen er brudd på god presseskikk, sett fra Hot-Lines ståsted, men at det også er mulig å argumentere for at artikkelen gjenspeiler de faktiske forhold, sett fra 17-åringens øyne. ”Man står da overfor et verdivalg i forhold til hvem sine øyne man vil se verden: En kynisk sex-industri, eller en alminnelig norsk tenåring.”

Uansett er det redaksjonens oppfatning at det må legges avgjørende vekt på at VG Nett har sagt seg villig til å presisere og utdype de omstridte forhold.

Klager mener VG Netts tilsvar brekrefter nettavisens forsøk på å tilsløre sakens tema og den publiserte artikkelen. Ifølge klageren har det faktum at Hot-Line Tele Ltds serverklokke gikk 20 minutter for sent, ingen relevans i klagesaken. Det avgjørende må være at samtalen og oppringningen faktisk har funnet sted, og at VG Nett har publisert en artikkel der det hevdes det motsatte. Klageren mener det ”faller på sin egen urimelighet” at ”Hjelle skal ha satt seg på den angjeldende telefonen og gjennomført en samtale på mer nn 7 minutter uten å oppdaget dette”.

Klageren bestrider også påstanden om at Hot-Line er ansvarlig for at ikke mindreårige benytter deres tjeneste, og viser til at faren som abonnent er ansvarlig som avtalepart og eier av telefonen.

Det sentrale for klageren er likevel påstanden som fremmes i overskrift og inngress om at fakturaen ble sendt til en 17-åring, når verken Telenor eller Hot-Line noen gang har hevdet at 17-åringen er ansvarlig for regningen.

Klageren mener VG Netts tilbud om ”minnelig løsning”og ”retting” ikke fanger opp det som er fremholdt fra selskapets side, tvertimot framstår teksten som et ”uriktig forsvar av VG Netts allerede misvisende og uriktige innhold i nettartikkelen”.

Klageren viser forøvrig til det som tidligere er anført, og skriver følgende om VG Netts anmodning om å foreta et verdivalg:

”Vi registerer at VG Nett forsøker å vinkle klagesaken som om den skulle handle om et verdivalg. Dette forsøket på en form for moralsk vinkling av saken er etter vår vurdering lite treffende. Hot Line Tele Ltd vil understreke at deres tjenester er av underholdningsmessig og temmelig uskyldig art, og ikke må sammenlignes med andre type tjenester som både er ulovlige og av en helt annen karakter”.

VG Nett fastholder at tidsforskjellen er relevant i en presseetisk vurdering av artikkelen, fordi dette var et helt sentralt poeng i kildevurderingen før publisering. Det påpekes også at VG Netts forklaring på tidsforskjellen ikke er etterprøvd, og at også selve samtaletiden avviker på de to regningene (hhv. fra Telenor og Hot-Line).

Videre fastholdes påstandene som er fremmet tidligere, både når det gjelder hvem som er juridisk ansvarlig for stiftelse av denne typen gjeld, de anførte feilsitater og at leder for teleselskapet skal ha kontaktet VG Nett.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på VG Nett om en 17-åring som angivelig skal ha mottatt en falsk faktura fra teleselskapet Hot-Line. I artikkelen henvises det blant annet til en spesifisert faktura fra Telenor, som viste at det ikke var registert noen telefonsamtale på det aktuelle tidspunkt. Det framgår av artikkelen at teleselskapet er vanskelig å lokalisere, og at VG Nett ikke har lykkes i å få tak i selskapets ledelse.

Klager er Hot-Line, som gjennom advokat hevder artikkelen viderebringer uriktige opplysninger mot bedre viten, og i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 og 4.13. Det påpekes blant annet at fakturaen ble sendt til 17-åringens far, og at den bygger på en reell opprigning fra mobilabonnenten til Hot-Line. Ifølge klageren har VG Nett ikke fulgt de krav som stilles til kildekritikk i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Videre mener klageren det foreligger brudd på retten til tilsvar og imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 og 4.15.

Pressens Faglige Utvalg vil på et generelt grunnlag understreke at en av pressens samfunnsoppgaver er å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra private foretak, blant annet gjennom omtale av denne type forbrukersaker. Samtidig må det påpekes at det stilles de samme presseetiske krav til kildekritikk og publisering her som ellers.

Ut i fra det kildemateriale som forelå på publiseringstidspunktet, mener utvalget det var dekning for å skrive at det ble sendt ut en falsk faktura. Avgjørende for utvalget er at
samtaletidspunktet som framgår av fakturaen fra Hot-Line, ikke kan gjenfinnes i fakturaspesifikasjonen. Utvalget mener dessuten det er sannsynlig at VG Nett har gjort flere forsøk på å komme i kontakt med ledelsen i Hot-Line, slik at publisering av artikkelen uten uttalelser fra selskapet ligger innenfor rammen av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

På den annen side er det et ubestridt faktum at det var faren, og ikke 17-åringen som mottok regningen. På dette punkt går både overskrift og ingress lenger enn det er dekning for i stoffet. Når VG Nett samtidig, både gjennom omtalen i denne artikkelen, og ved henvisninger til tidligere artikler om selskapet, gjør et hovedpoeng ut av at han som fikk fakturaen var mindreårig, mener utvalget det foreligger et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at overskrift og inngress skal ha dekning i stoffet.

Utvalget merker seg positivt at VG Nett har tilbudt å publisere en presisering som følge av klagen i tilknytning til artikkelen, men finner ikke at dette veier opp for det etiske overtramp som ble begått. Utvalget vil for øvrig også minne om at pressen etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 har et selvstendig ansvar for å rette opp feilaktige opplysninger. Det er utvalgets oppfatning at VG Nett – på selvstendig grunnlag – burde ha korrigert artikkelen da det ble kjent at fakturaen henviste til en reell oppringning fra 17-åringens mobiltelefon.

VG Nett har brutt god presseskikk.

Oslo, 9. oktober 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen
??

??

??

??