Olav Torheim mot Næravisa

Næravisa brakte fredag 1. mars 2013 en nyhetsartikkel med forsidetittelen «Volding i nynazistisk selskap». I henvisningen står det:

«Voldingen Olav Torheim driv tidsskriftet «Målmannen». Han har kontakt med høgreekstreme grupper. Nyleg deltok han i ein minnemarsj i Magdeburg. Den blir rekna som ei nynazistisk markering. Dette avviser Torheim.»

I avisens lederartikkel problematiseres ytringsfriheten. Her står det blant annet:

«I Næravisa denne veka fortel vi historia om voldingen Olav Torheim, hovudgrunnleggjaren og redaktøren for tidsskriftet Målmannen. Han brukar høgnorsk i sine tekstar, som han meiner fremmar norsk kulturarv. Dette gjer han ved å dekke høgreekstreme arrangement og omtale grupper som dei fleste vil rekne som facistiske eller nazistiske. Han har òg vore med å starte eit internasjonalt høgreekstremt nettverk. Målmannen brukar sin ytringsfridom til å omtale grupper andre meiner burde vore teia i hel. Næravisa vil bruke sin ytringsfridom denne veka til å fortelle at slike utgjevingar finn stad. (…) Ord er ikkje det same som handling. Ord kan gjere vondt, men berre handling kan gjere uoppretteleg skade.»

Nyhetsreportasjen har tittelen «»Målmann» i høgreekstrem minnemarsj». Under gjengis et skjermbilde fra bloggen «Målmannen», og i bildeteksten står det:

«Fram til i går låg dette biletet på Torheim sin blogg. Biletet viser Torheim med hue, som deltaker i «minnemarsjen» i Magdeburg, 13. januar i år. Marsjen er i mange store europeiske media omtalt som ei nazistisk markering.»

I ingressen står det at Torheim flere ganger har deltatt på arrangement med tilknytning til kjente høyreekstreme grupper, og at han skriver om dette i Målmannen. I brødteksten beskrives Magdeburg-marsjen nærmere, og Torheim uttaler seg om Målmannens arbeid for den norske kulturarven. Videre forklares historien til høynorskmiljøet, som bladet Målmannen har sitt utspring fra. En av de som startet bladet sammen med Torheim uttaler at det har tatt en mer politisk vending de siste årene, noe han tror skyldes redaktør Torheims «engasjement for nordmenn sin manglende interesse for det særnorske»:

«- Kanskje tenkjer Torheim at dei same meiningane som undertrykkjer nynorsk er dei same som opnar for innvandring og slike ting.»

Til dette svarer Torheim:

«- Eg ser på det som mi oppgåve å løfte fram alternative røyster. Skal ein få rista liv i tenkinga til sovande målfolk, så trengst det radikale impulsar utanfrå. Me har derfor vendt blikket mot Europa.»

Videre står det om arrangement Torheim har deltatt på de siste årene:

«Eitt av desse er Festival Boreal (…). Den er kjend for sine nazi-sympatiar og politikarar frå fleire europeiske land brukar å delta. Ein av desse er Roberto Fiore frå italienske Forza Nuova. (…) – Fiore er ikkje kven som helst. Han er ein gammal terrorist, seier journalist Tor Bach frå vepsen.no (…). Øyvind Strømmen har òg kome over Fiore sitt arbeid. – Partileiar Roberto Fiore har vore ein betydeleg figur i europeisk nyfascisme i fleire tiår (…).»

Og deretter:

«- Det er forfriskande å sjå korleis folk i land som Ungarn og Polen stablar alternative politiske og kulturelle rørsler på føtene, meiner Torheim. (…). – Problemet er ikkje at Torheim skriv om desse arrangementa i Målmannen. Problemet er at han deltek på møter der dei snakkar om å stifte eit høgreekstremt kontaktnettverk, seier Bach.»

Det henvises til at det under Festival Boreal ble lansert en idé om et alternativt europaparlament.

«- Det var ein idé som blei kasta fram, seier Torheim (…). – Initiativet var ein reaksjon på at EU blir meir og meir byråkratisk og overstyrer nasjonalstaten.»

Han mener dette ikke er mer kontroversielt enn at det kunne vært diskutert på et møte i for eksempel Nei til EU, og sier at festivalen først og fremst er en kulturfestival. Det står videre:

«- Å framstille Festival Boreal som berre ein kulturfestival er sjølvsagt reint vrøvl, seier Strømmen (…).»

De omtalte minnesmarsjene som Torheim knyttes til har, ifølge Strømmen, sammenheng med den nynazistiske organiseringen i Tyskland. Torheim avkrefter dette, og sier:

«- Det er trist om me ikkje er komne lenger i dag enn at ein skal verta skulda for nazisme berre fordi ein vil gi til kjenne at terrorbombinga av byar som Magdeburg og Dresden faktisk var ei misgjerning (…). Han har tidlegare skrive i Målmannen at «ingenting av det Tyskland gjorde i Vest-Europa kann jamførast med Dresden-bombone».»

Videre står det at Marsjen i Magdeburg fører til årlige opptøyer med venstreradikale og antifacistiske motdemonstranter. Torheim sier videre at ytringsfriheten har trange kår i Norge, og han mener folk med annerledes meninger støtes ut i kulden. Dette mener Strømmen «passar godt inn i ein sokalla metapolitisk strategi»:

«- Nyfacistisk politikk vert omformulert til ei slags kulturrørsle. Problemet med det er at det sjølvsagt går utover folk, til dømes i subkulturelle musikkmiljø, som kan ende opp med å bli lurt med på noko som dei eigentleg ikkje stør.»

Bakerst i saken er kildene angitt, og omtalte høyreekstreme grupperinger er forklart i en faktaboks.

Konflikten rundt bladet Målmannen i høynorskmiljøet er beskrevet i en egen undersak, «Målmannen – konflikt på høgnorsk». Her uttaler blant annet lederen for Ivar Aasen-Sambandet, Sergej Alexander Munkvold, seg som følger:

«- Me i Ivar Aasen har ikkje noko å gjera med Målmannen (…). I [M]ålmannen skriv dei ålment om målsaka, men dei har også ei primitiv vinkling mot muslimar og innvandring. Ein må argumentere sakleg for å drive slik debatt. Munkvold tror ikkje dei kontroversielle emna Torheim tek opp i Målmannen vil skremme folk vekk frå høgnorsken.»

KLAGEN:

Klager er Olav Torheim. Han skriver innledningsvis at han mener avisen har opptrådt i strid med kravet til saklighet og omtanke, både under intervjuet og i artikkelen. Klager skriver: «Det mest graverande er den skuldingi som gjeng fram or titelen på heile reportasjen, (…) at Olav Torheim er ein «[v]olding i nynazistisk selskap».»

Forsiden anses som både injurierende og stigmatiserende, og klager mener vinklingen er helt ute av proporsjoner: «Næravisa vert fritt distribuert i butikkar og på bensinstasjonar i den vesle bygdi Volda, og uppslaget framandgjer Olav Torheim i lokalmiljøet, noko som er ei pårøyning både for Olav Torheim og for familien hans (…). Å verta kopla til nynazisme er noko av det mest pårøynande som ein kann koma ut for i våre dagar (…). Det finst ikkje noko grunnlag for å assosiera Torheim med krigsbrotsverk eller til jødeutrydjingar og rasehat, som er dei assosiasjonane folk flest fær av umgripet «nazisme».» Klager viser til at markeringene han har deltatt på i Magdeburg og Dresden, protesterer mot krigsforbrytelser.

Videre skriver han: «Det innhenta «ekspertpanelet» (…) er dimeir med på å fremja eit urettkome bilete av Torheim som ein sentral person og nettverksbyggjar i det euroeiske ytre høgre, noko som saknar rot i røyndomen.»

Klager mener tittelen verken er saklig/omtenksom, eller har dekning i stoffet. Han skriver: «Det er ikkje klårt definert kva det vil segja å vera “i nynazistisk selskap”, men ei rimeleg tolking av dette vilde vera at klagaren hev tilknyting til eit nynazistisk miljø eller høyrer heime politisk millom nynazistar. Dette er ogso den tolkingi som er mest nærliggjande sidan det i ingressen på framsida vert spesifisert at “[h]an har kontakt med høgreekstreme grupper”. Dei som berre les framsida av Næravisa må soleis konkludera med at Torheim tilhøyrer eit nynazistisk miljø eller i det minste høyrer heime i ein nynazistisk politisk samanheng.»

Det påpekes at artikkelen viser til kontakt mellom Torheim og fascistiske og høyreekstreme grupperinger, men ikke nazistiske: «Den einaste koplingi som artikkelen freistar gjera direkte til nazismen er ein reportasje som Torheim gjorde frå ein minnemarsj for den allierte bombinga av byen Magdeburg. Her hevdar avisa at eit fleirtal av deltakarane er “erklærte nynazistar”, men utan å visa til nokor kjelda som underbyggjer denne påstanden. (…) [D]et
vil vera umogleg for dei å visa til dokumentasjon (…).» Klager skriver at en del av hans motivasjon for å skrive om marsjen, var kontrasten mellom hvordan han opplevde den og hvordan den ble framstilt i media, noe han også har skrevet en artikkel om i Målmannen. Klager påpeker at Næravisa siterer fra denne artikkelen i den påklagede reportasjen.

Videre står det at Målmannen også har dekket interessante hendelser som regnes som venstreradikale og anarkistiske fenomener, noe klager poengterte under intervjuet med Næravisa. Klager skriver: «Det hadde neppe vore rettkome å hevda at Målmannen var “i anarkistisk selskap” eller i “i venstreradikalt selskap” på grunnlag av dette…»

Klager opplever selve tittelen som en beskyldning han burde fått imøtegå, etter VVP 4.14: «Det einaste spursmålet klagaren fekk som gjekk på nazisme var eit spursmål um kva han meinte um norske media si framstelling av Magdeburg-marsjen som ein “nazi-marsj”. (…) Torheim [burde] ha vorte spurd um å klårgjera si eigi rolla i høve til miljø eller gruppor som vart hevda å vera nynazistiske, og korleis han såg på det å delta i ei markering saman med personar som vart skulda for å vera nynazistar (…).»

Dernest klages det over manglende klargjøring av premisser (3.3): «Den fyrste gongen Torheim vart kontakta av journalisten Anita Digernes, vart han fortald at ho vilde
gjera eit intervju med honom i samband med ei sak um høgnorskrørsla. Torheim svara velviljugt på alle (…) spursmåli (…). Seinare tok Digernes atter kontakt, og bad um høve til å få stella fleire spursmål og løyve til å nytta bilæte frå Målmannen. Torheim sa då han vilde ha ei klårgjering um kva som var ramma for intervjuet. Torheim fekk då fylgjande svar (…): “Vi beklagar at du føler du ikkje blei godt nok informert i går. Vi var framleis på eit tidleg stadium i saka, og visste ikkje heilt kva fokuset skulle vere. Vi kjem til å sjå på høgnorskrørsla i forhold til politikk, og då spesielt Målmannen si dekning og deltaking på arrangement som kan oppfattast som kontroversielle. Vi vil gjerne at du skal kunne svare på påstandar som andre kjelder vi har prata med har kome med (…).” Digernes slær soleis fast andsynes Torheim at reportasjen skal handla um politikk i høgnorskrørsla, og då serskilt med fokus på bladet Målmannen. I den endelege saki, “Volding i nynazistisk selskap” er vinklingi derimot lagd på Olav Torheim personlegt (…). Som det heiter i Næravisa sin leidarartikkel, “[i] Næravisa denne veka fortel vi historia om voldingen Olav Torheim…”» Klager viser til at han ikke fikk se artikkelen før publisering, fordi redaksjonen var redde for hans reaksjon.

Klager reagerer også over at han ikke fikk imøtegå påstanden om at Roberto Fiore er en gammel terrorist: «[Å] verta kopla opp mot ein person som vert omtala som både “fascist” og “terrorist” er ei sterk skulding som Torheim burde få høve til å imøtegå. Det einaste spursmålet som Torheim fekk um Fiore var spursmålet “[k]va meiner du om hans politiske engasjement?” Torheim gav eit utfyllande svar (…), men som ikkje vart sitert (…).» Det vises til hva Fiore er dømt for, og klager avviser at dette er terrorisme. Videre skriver han: «Det å bringa skuldingane mot Fiore um “terrorisme” inn på banen i denne samanhengen er berre med på å skapa tendensiøse assosiasjonar til 22. juli og “høgreekstrem terrorisme”, og dette er det i reportasjen um Torheim ikkje grunnlag for. Reportasjen bryt soleis ogso med Vær Varsom-plakaten, [4].1, “Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.”

Når det gjelder den omtalte Festival Boreal, viser klager til at ingen norske medier har vært der, og Næravisa viser ikke til kilder for påstanden om at festivalen har «nazi-sympatier»: «Påstanden um at Torheim skal ha delteke på ein festival som er “kjend for sine nazisympatiar” er ein påstand som intervjuobjektet aldri vart konfrontert med og aldri fekk høve til å imøtegå.» Klager reagerer videre på sammenhengen hans sitat blir satt i, når en annen kilde i etterkant uttaler: «Å framstille Festival Boreal som berre ein kulturfestival er sjølvsagt reint vrøvl.» Det vises igjen til VVP 4.1. Klager mener også henvisningene til terrorisme, vold og voldelige grupperinger, både i lederartikkelen og i reportasjen, medfører brudd på samme punkt. Dette mener han understrekes ved at grupperingen Casa Pound er nevnt, uten at denne var representert på Festival Boreal. Han skriver: «Den einaste motivasjonen for å draga desse inn ser ut til å vera at dei ynskjer å få inn i reportasjen ei gruppe som vert hevda å vera “valdeleg”, og å få denne gruppa assosiert med Torheim.» Det fastslås at «Torheim hev på Festival Boreal einast representert seg sjølv som skribent og redaktør for Målmannen».

Også Strømmens plassering av ham politisk mener klager han burde fått imøtegå:
«Her vert det implisert at Torheim driv med fascistisk politikk under dekke av å driva med kultur, og at dette er ein måte å lura folk med seg på noko dei ikkje er klår yver. Dette er ei sterk og grunnlaus skulding både mot Torheim personleg og mot bladet Målmannen (…).»

Klager avviser påstanden om at han skal ha vært med på å starte et høyreekstremt nettverk, og mener han burde fått imøtegå også dette. Klager skriver: «Då Torheim fekk tilsendt sitatsjekk på det han hadde sagt om alternativt EU-parlament, hadde han ingi aning om at dette skulle verte teke til inntekt for at han var med på å grunnleggja eit nettverk.» Han mener dette medfører et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.7 om plikten til å gjengi meningsinnhold.

I klagen reageres det også over premissene for forespørselen om bruk av bilder. Bildene ble, ifølge klager, til slutt brukt uten tillatelse, og under dekke av at de var faksimiler. Men han viser til at bildetekstene henviser direkte til bildene, ikke til øvrig innhold på nettsiden. Klager protesterte på bildebruken dagen før publisering, da han var innom redaksjonen og fikk se artikkelen. Han skriver at han også påpekte faktiske feil og brudd på Vær Varsom-plakaten, uten at redaksjonen foretok seg noe.

Underartikkelen «Målmannen – konflikt på høgnorsk» inneholder også, ifølge klager, feilaktige opplysninger og påstander han burde fått imøtegå: «Midt i artikkelen finn ein det uthevja sitatet frå Arne Holmin, “- Eg var no med og såg galskapen på møta når konflikta stod på”. Det same sitatet finn ein att inne i artikkelen like etter at det vert hevda at “[d]ette bladet står i dag utanfor all organisert aktivitet, etter at høgnorskstrida også spreidde seg til Ivar Aasen-sambandet”. Formann i Ivar Aasen-Sambandet, Sergej Alexander Munkvold, fær uttala um Målmannen at bladet hev “ei primitiv vinkling mot muslimar og innvandring. Ein må argumentere sakleg for å drive slik debatt”. Ein person som les uppslaget (…) fær soleis det bilætet at krinsen kring bladet Målmannen hev vore konfliktsøkjande (…).» Klager viser til at bakgrunnen for striden var avsløringene om medlemsjuks i Norsk Målungdom, noe som helt er utelatt i den påklagede publiseringen. Han skriver videre: «Etter 2004 hev ikkje Målmannen vore noko blad merkt av konfliktar, men tvert imot ein redaksjon i samhald (…). Ein artikkel under tittelen «Målmannen – konflikt på høgnorsk» måtte kunna visa til noko meir enn gamle konfliktar frå perioden 2002-2004 for å kunne ha dekning (…). Artikkelen inneholde vidare faktafeil som er med på å stella krinsen kring Målmannen i eit dårleg ljos.» Klager peker blant annet på beskrivelsen av hvordan lederstriden i Vestlandske Mållag ble avsluttet i forliksrådet, samt bakgrunnen for utsagnet om «galskapen på møta», som han mener urettmessig kobles til bladet Målmannen. Klager mener han burde fått mulighet til samtidig imøtegåelse også her.

Avslutningsvis påpeker klager at han mener Næravisa har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 3.3 (premisser), 3.9 (hensynsfullhet i arbeidsprosessen), og 3.1 (kilder til informasjon skal identifiseres) i arbeidet med artikkelen. Den endelige publiseringen strider, ifølge klager, mot punkt 4.1 om saklighet og omtanke, 4.4 om tittelbruk og 4.14 om samtidig imøtegåelse. Klager oppsummerer reportasjen som følger: «Eit personlegt åtak på Olav Torheim – og slett ikkje den artikkelen um “høgnorskrørsla i forhold til politikk” som Torheim vart fyrespegla då han velviljugt og tillitsfullt valde å svara på spursmål.»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Næravisa avviser brudd på god presseskikk punkt for punkt, og skriver: «3.1 Kjelda til informasjon skal som hovudregel identifiserast (…). I vår artikkel er alle kjelder identifisert med namn og posisjon. 3.3 Det er god presseskikk å gjere premissane klare (…). Vi meiner at intervjua, både over telefon og e-post, vart gjennomført på ordinær måte. 3.9 Opptre hensynsfullt (…) og 3.10 Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal berre brukast i unntakstilfelle (…). Vi har ikkje brukt skjult kamera eller mikrofon. Vi har gjennom heile prosessen introdusert oss som journalistar frå Næravisa i Volda. Vi meiner vi har opptredd omsynsfullt og sakleg ovanfor Torheim.»

Om punkt 4.1 (saklighet og omtanke), står det videre: «Her nemner Torheim i hovudsak to ting. For det fyrste: Torheim meiner han har blitt skulda for «vrøvl» (…) for noko han aldri har sagt. Det Torheim sa om Festival Boreal (…) var at det er ein stor kulturfestival, der eit breitt spekter av tema blir teke opp. Han var ikkje enig i at det var ei samling av høgreekstreme.» Det vises videre til hva klager har sagt om festivalen, og hva som er gjengitt i avisen. Avisen skriver at sitatet fra Strømmen er brukt «som svar på Torheim sine utsegner om festivalen», og Næravisa «meiner dette har blitt framstilt sakleg i artikkelen».

Grupperingen Casa Pound er, ifølge Næravisa, ikke tatt med fordi de ville ha med noen som er voldelige: «Grunnen til at gruppa blei tatt med i artikkelen er at dei har blitt nemnde i Målmannen som deltakarar på arrangement Torheim har skrive om.» Det vises til én konkret artikkel. Videre står det: «Vi hevdar aldri i artikkelen at Casa Pound blir nemnt fordi dei var til stades på Festival Boreal (…).»

Om førstesidetittelen «Volding i nynazistisk selskap» skriver Næravisa: «Vi anerkjenner at «selskap» isolert sett kan tolkast på fleire måtar, men i samband med ingressen på framsida kan det ikkje bli misforstått. Vår meining var ikkje å framstille Torheim som nynazist (…), men å vise at han er i deira selskap på ymse arrangement, som han deretter skriv om (…).»

Når det gjelder påstanden om deltagerne i Magdeburg-marsjen, står det: «Omkring tusen menneske deltok (…), og vi hadde ikkje moglegheit til å sjekke kor mange som såg på seg sjølve so nynazistar (…). Det vi derimot gjorde var å lese norske og internasjonale aviser, som omtalte arrangementet som ein «nazimarsj».» Det vises til vedlagte avisartikler, og til leserbrev fra en norsk gruppering som var til stede under marsjen. Videre skriver avisen: «Elles ser vi på det som svært viktig å få fram at Torheim ikkje berre deltok som journalist på dette arrangementet, men som aktiv demonstrant. Det viste blant anna eit bilete som før låg på nettutgåva av Målmannen, som er vist på ein skjermdump vi brukte i vår artikkel. Dette biletet blei fjerna frå nettsida på morgonen den dagen Næravisa gjekk i trykken.»

Avisen mener også klager får svare på samtlige sterke beskyldninger i artikkelen. Roberto Fiore er, ifølge avisen, nevnt fordi han «har vore ein av dei mest prominente figurane i europeisk høgreekstremisme i fleire tiår». Når det gjelder det høyreekstreme nettverket det henvises til i artikkelen, skriver avisen om klager: «Han sa òg at ordskiftet mellom partane naturlegvis vil halde fram (…). Vi vedlegg også ei skjermdump frå ein ungarsk nettstad der Torheim har underteikna ei fråsegn om å halde fram samarbeidet.»

Avisen anser underartikkelen om høynorskmiljøet som nødvendig bakgrunnsstoff for leserne, og mener den ikke inneholder sterke beskyldninger mot klager: «Det som blir presentert er ei politisk meiningsytring.»

Næravisa viser til pressens samfunnsoppdrag, og skriver: «Vi meiner at det Torheim gjer i sitt tidsskrift er sopass spesielt og kritikkverdig at det er ein del av pressa sitt samfunnsoppdrag å belyse det. (…) [H]an er ein offentleg figur som redaktør for det høgnorske tidsskriftet. (…) Han framstiller ekstreme miljø som harmløse og ufarlege, utan noko openbart kritisk syn på deira aktivitet.» Avisen forklarer at de ringte klagers foreldre før publisering, fordi de mente det «var på sin plass i eit lite lokalsamfunn», men mener ikke hensynet til familien var sterk nok grunn til ikke å omtale forholdene.

Klageren bringer en liste over poenger i artikkelen som han mener bryter med ulike, angitte punkter i Vær Varsom-plakaten (vedlagt). Om tittelen på avisens førsteside, skriver han: «Yverskrifti fortel at Torheim er ein «[v]olding i nynazistisk selskap». At Torheim høyrer til i eit nynazistisk miljø kjem openbert til å vera tolkingi for mange.» Han mener utformingen av siden gir «inntrykk av at her handlar det um noko skandaløst, nær sagt kriminelt», og skriver: «Når ein deretter les ingressen i lys av yverskrifti, er det ei heilt rimeleg tolking at gruppene det vert hevda han hev kontakt med er høgreekstreme i tydingi nazistiske, med den «nynazistiske» minnemarsjen i Magdeburg som eit døme (…).» Det vises til at nynazist og høyreekstremist ofte benyttes nærmest synonymt, og klager mener avisens ene tilsvarsvedlegg er et eksempel på dette. Klager mener det hjelper fint lite at det er lagt til at han avviser beskyldningene: «Det er då ikkje eit fyrstesideuppslag heilt utan grunn, vil lesarane tenkja (…).»

Klager fastholder at tittelen ikke har dekning i stoffet, og bestrider fortsatt avisens fremstilling av Magdeburg-marsjen. Han skriver: «[D]et er ein klår skilnad på å referera til det faktum at marsjdeltakarane vert skulda for å vera nazistar og det å hevda at fleirtalet av marsjdeltakarane sjølve hevdar at dei er nazistar.» Klager kan ikke se at Næravisa har underbygget denne påstanden i sitt tilsvar.

Videre skriver klager at han lurer på om Næravisa insinuerer at han forsøkte å skjule noe, da han fjernet det ene omtalte bildet fra Målmannen etter at den påklagede reportasjen ble publisert. Ifølge klager ble dette gjort for å «verna um Målmannen sin eigedom». Han skriver: «Bilætet (…) fungerte greidt i den upphavlege reportasjen, men vert i Næravisa nytta til å dana eit rengjebilæte (…)».

Igjen påpeker klager at han mener han fikk mangelfull anledning til samtidig imøtegåelse av Næravisas påstander, særlig påstander der han og Festival Boreal knyttes til nazister og nazi-sympatier. Han skriver også at han «_aldri_vart stelt noko spursmål um «kvifor han vel å skrive om arrangement som Festival Boreal i Målmannen, sidan dei er kjende for å vere knytta til høgreekstreme miljø»», slik Næravisen hevder i sitt tilsvar. Klager viser til at kontakten mellom ham og journalisten, etter det innledende intervjuet, foregikk på e-post og er vedlagt: «I epostvekslingi (…) vert ikkje ordet «høgreekstrem» nytta ein einaste gong.»

Klager fastholder videre brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 om premisser, både når det gjelder intervjuer og bildebruk. Klager viser til e-posten fra journalisten, der det står at avisen vil «sjå på høgnorskrørsla i forhold til politikk, og då spesielt Målmannen si dekning og deltaking på arrangement som kan oppfattast som kontroversielle». Klager skriver: «I den endelege reportasjen er fokuset slett ikkje på høgnorskrørsla og Målmannen, men på Olav Torheim som person i lokalmiljøet i Volda. (…) [H]øgnorskrørsla og bladet Målmannen kjem heilt sekundært – i ein avsluttande «bakgrunnsartikkel» som ikkje handlar um politikk, men um person- og organisasjonskonfliktar (…) der Torheim ikkje fekk høve til å koma med sin versjon av saki.»

Slik klager ser det, er hans bilder stjålet under dekke av faksimile. Han har ikke fått tilbud om vederlag for Næravisas bruk, og skriver: «Upphavsrettsspursmål til bilæte kjem kann henda utanfor PFU sitt andsvarsumråde, men Torheim meiner at måten journalistane gjekk fra på i denne saki – biletbruken inkludert – gjeng rett inn i den grunnleggjande uærlege framgangsmåten som vart utvist (…).»

Klager viser videre til de uthevede sitatene inneholder ordene «terrorist», «høgreekstremt» og «galskap». Han skriver: «Assosiasjonane hjå lesarane vil her utan tvil gå til 22. juli (…) og til det mykje umtala ordskiftet frå rettssaki mot Anders Behring Breivik um tilhøget millom galskap og vondskap. Med leiarartikkelen si dryfting av tilhøvet millom oum ord og handling er forståingsråma lagd. (…) Det er kort og godt ikkje mogleg at Næravisa sin redaktør kann vera so medvitslaus at han ikkje ser at det er desse koplingane lesarane kjem til å gjera. Heile den tendensiøse måten saki er vinkla på bryt soleides med Var Varsom-plakaten 4.1, «Legg vekt på saklighet og omtanke (…)».»

Igjen avviser klager også påstanden om at Fiore skal være en «gammal terrorist», og han vedlegger uttalelser fra det britiske parlamentet og de italienske domstolene til støtte for dette. I klagen står det videre: «Torheim vert i Næravisa sin artikkel kopla upp mot Fiore, som det vert hevda at han hev vore med på å grunnleggja eit nettverk i lag med. Torheim vert soleides implisitt skulda for å ha sammarbeidd med ein terrorist – men utan å ha fenge høve til å forsvara seg mot denne påstanden.»
Det anføres i denne sammenheng brudd på punkt 3.2 (kontroll av opplysninger) og 4.14 (samtidig imøtegåelse) , i tillegg til 4.1 (saklighet og omtanke).
Klager fastholder at grupperingen Casa Pound framstår som uvedkommende for reportasjen, ettersom alle de andre omtalte grupperingene deltok på Festival Boreal. Han skriver: «I realiteten hev Torheim aldri havt noko som helst med Casa Pound å gjera, og det er soleides grovt misvisande og usakleg når Casa Pound vert drege inn i ei samling med faktaboksar (…) um gruppor som Torheim er «i selskap» med (…).»

Etter klagers mening er bruken av Strømmen som kilde usaklig, ettersom han får «koma med stråmann-argumentasjon og skuldingar om vrøvl». Det vises både til punkt 4.1 og til punkt 3.3 (om klargjøring av premisser). Videre står det: «Torheim hev på ingen måte freista å underslå at Festival Boreal også hev ein politisk dimensjon (…). Tilhøvet millom politikk og kultur var millom dei emni som Torheim og Digernes kom inn på i telefonintervjuet (…). Torheim var klår på at han meinte grensa millom politikk og kultur var flytande (…).» Det vises til vedlagte sitatsjekk, men til at sitatet er gjengitt uten disse utdypningene.

Klager fastholder at han heller ikke har fått imøtegå Strømmens påstand om hans «metapolitiske stratgi», og det vises til at Strømmen uttaler seg «med all den tyngdi han hev frå media som ein ekspert på høgreekstreme rørslor». Strømmens karakteristikk blir, slik klager ser det, «ståande som reportasjen sin endelege, uimotsagde analyse og dom yver Torheim og tidskriftet han styrer med».

Om det høyreekstreme nettverket Næravisa omtaler, skriver klager: «Ordet «nettverk» vart aldri bruka i den kontakten som Torheim hadde med Næravisa. Torheim vart spurd ut um kva han hadde tala um på møtet (…). Torheim presiserte at det alternative EU-parlamentet einast var ein ide som vart kasta fram på møtet (…).» Det vises til Vær Varsom-plakatens krav til samtidig imøtegåelse (4.14) og gjengivelse av meningsinnhold (3.7).

Klager fastholder at bakgrunnsartikkelen om høgnorskrørsla er usaklig og misvisende, og inneholder faktafeil, samt sterke beskyldninger han burde fått imøtegå. Videre står det: «Dersom Digernes og Skjerdal [journalistene; sekr. anm.] meiner at bakgrunnsartikkelen deira er for ei «politisk meiningsytring» å rekna, so er artikkelen deira eit krondøme på at ein ikkje greider å skilja reportasje og kommentar (…).» Det stilles også spørsmål ved hva i artikkelen som er nødvendig bakgrunnsinformasjon for leserne. Klager fremhever igjen medlemsjukssaken i Norsk Målungdom, en sak han varslet om, og skriver: «Det er ikkje anne enn skammelegt at Næravisa tek økonomiske svindlarar sitt perspektiv på denne saki og lagar ein reportasje som fær Torheim til å framstå som ein (…) kranglefant i målrørsla, endå det han gjorde var å taka samfundsandsvar i ei sers vanskeleg sak.» Det vises til at denne bakgrunnshistorien klart fremgår av mediedekningen rundt det omtalte møtet. Klager mener artikkelen bryter Vær Varsom-plakatens krav til kontroll av oppysninger (3.2), gjengivelse av meningsinnhold (3.7) og saklighet og omtanke (4.1). Han mener også han burde fått imøtegå fremstillingen (4.14).

Klager opplyser om at han under intervjuet fikk fremlagt påstandene fra Øyvind Strømmen i anonymisert form. Han stiller spørsmål ved om dette er i tråd med Vær Varsom-plakatens krav til omgang med kilder (3.1), og premisser (3.3).

Videre skriver klager: «Næravisa kunde ha valt å konfrontere Torheim med dei påstandane som reportasjen set fram (…). I staden hev Næravisa gjenge rundt grauten i von um at Torheim ikkje skulde lukta lunti um kva slags artikkel som var i gjære, med det resultatet at Næravisa kjem med påstandar som ikkje hev rot i røyndomen. (…) Um Næravisa meiner at dei politiske ideane som Torheim stend for er fårlege og forkastelege, så er det desse ideane som Næravisa burde våga å ta upp til debatt. I staden vel dei å gå på Torheim personleg (…). Um det verkeleg er slik at ein redaktør og skribent ter seg moralsk forkasteleg berre av di han vel å taka fyre seg alternative politiske rørslor utan å tildela dei stigmatiserande merkelappar, då er det talande for stoda i Noreg i dag.» Klager mener Næravisas dekning er med på å avgrense hans ytringsfrihet, ettersom han «vert teken til inntekt for meiningar og haldningar som verkar diskvalifiserande for deltaking i offentleg ordskifte». Han skriver videre: «Attåt dette er det hemjande for yrkesaktivitet og sosialt liv.»

Næravisa viser til sitt første tilsvar. Videre skriver avisen: «Våre standpunkt er for det fyrste at det vi har skrive, er korrekt. Det er riktig at Torheim opptrer i nynazistisk selskap. Det er korrekt at han har diskutert å opprette eit «nettverk» med bl.a. Roberto Fiore. Det er vidare korrekt at Fiore er «terrorist», i den forstand at han i 1985 blei dømt til ni års fengsel for «conspiring to carry out an armed attack».»

Avisen anser å ha hatt en ordinær, journalistisk kontakt med klager, og mener han har fått anledning til samtidig imøtegåelse av alle alvorlige beskyldninger. Videre står det: «[N]år vi har omtale Torheim og bladet/organisasjonen Målmannen er det ikkje berre fordi han skriv skjønnmalande om høgreekstreme arrangement og til dels farlege grupper i sitt tidsskrift, men først og fremst fordi han tek del i arrangementa og held møte med gruppene som demonstrant, aktivist og organisator. Næravisa sitt val av vinkling er eit redaksjonelt ansvar. At Torheim mislikar Næravisa sine prioriteringar er presseetisk irrelevant. Det er dessuten ikkje omstridd i europeiske medier at marsjen i Magdeburg er nazi-dominert (…).»

Videre avvises klagers påstander om at avisen har snakket usant, stjålet bildet hans og gjort seg utilgjengelig dagen før trykking. Det vises til at klager selv dokumenterer at han snakket med en av reporterne, samt fikk lese artikkelen. Avisen understreker også at PFU ikke behandler opphavsrett.

Avslutningsvis skriver avisen: «Vi registrerer at Torheim ikkje liker vår omtale av striden i høgnorskrørsla og meiner vi burde ha skrive ein heilt annan artikkel. Det (…) har ikkje noko med god presseskikk å gjere. Han meiner dessutan at han har krav på «samtidig imøtegåing». Det avviser vi. Undersaka refererer «politiske meiningsytringar» (f.eks. at «Målmannen har ein primitiv vinkling mot muslimar og innvandrarar»). Slike politiske ytringar gir ikkje grunnlag for «samtidig imøtegåing».» Det vises til at klager er tilbudt tilsvar, men har avvist dette tilbudet.

Klager har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer. Der avviser han på ny at Fiore er dømt for terrorisme. Han viser også til at han ikke har fått imøtegå beskyldningen om at han skriver om farlige politiske grupper, og han avviser å ha vært noen organisator under de omtalte arrangementene.

Næravisa viser til at den ikke har skrevet at Fiore er dømt for terrorisme, avisen har gjengitt en kilde som sier Fiore er «gammel terrorist», noe den anser er innenfor god presseskikk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Næravisa om redaktør Olav Torheim i Målmannen, et høynorsktidsskrift. Artikkelen tar opp kontroversielle arrangement tilknyttet høyreekstreme grupper som Målmannens redaktør har deltatt på. I en underartikkel omtaler avisen hvordan Målmannen ble stiftet, etter år med konflikt i høynorskmiljøet. I en lederartikkel i samme avis fastslås det at Torheim har vært med på å starte et internasjonalt høyreekstremt nettverk.

Klager er Olav Torheim. Han mener omtalen inneholder en rekke faktiske feil, og reagerer særlig over det han anser som uklare premisser i kontakten mellom ham og avisen, der vinklingen endret seg underveis, og der han blant annet skulle kommentere påstander fra anonyme kilder. Det klages også over mangelfull anledning til samtidig imøtegåelse, og over usaklig fremstilling av flere forhold. Ifølge klager går førstesidetittelen lenger enn det er dekning for i stoffet, og han påpeker også at avisen har brukt bilder fra hans nettside, selv om han motsatte seg dette.

Næravisa avviser klagen. Den viser til at klager ikke bare skriver om de omtalte arrangementene, men deltar som aktivist og organisator. Avisen mener Målmannen framstiller ekstreme miljø som harmløse og ufarlige, og anser det som en del av samfunnsoppdraget å belyse dette. Videre avvises faktafeil, avisen mener det har vært ordinær, journalistisk kontakt mellom redaksjonen og klager, der han har fått imøtegå alle sterke beskyldninger, men ikke politiske meningsytringer. Derimot har avisen tilbudt klager tilsvar, noe han har avslått.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at Næravisa, i tråd med sitt samfunnsoppdrag, var i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys mot klagers engasjement ved de kontroversielle arrangementene. Når et slikt sterkt søkelys rettes mot enkeltpersoner, er det imidlertid ekstra viktig å ta de nødvendige presseetiske forholdsregler før publisering.

Utvalget forstår at klager reagerer over førstesidetittelen. Den er sterk. Utvalget finner det likevel godtgjort at den har dekning i stoffet, slik det kreves i Vær Varsom-plakatens punkt 4.4. Utvalget finner det også godtgjort at Næravisa har tilstrekkelig dekning for påstanden fremmet i lederartikkelen, om at klager har vært med på å starte et høyreekstremt nettverk. Det vises ellers generelt til at takhøyden i leder- og kommentarartikler tradisjonelt er svært høy, og utvalget kan ikke se at sammenstillingen her bryter med Vær Varsom-plakatens krav til saklighet og omtanke. Heller ikke faktaboksen om høyreekstreme grupper bryter med dette kravet.

Videre mener utvalget avisen måtte ha anledning til å gjengi den omstridte karakteristikken av Roberto Fiore, og det vises til at utvalget her kun kan ta stilling til hvilket lys denne kaster over klager. Utvalget mener også at avisen måtte ha anledning til å gjengi de aktuelle faksimilene fra klagers avis, og merker seg at det tydelig fremgår at dette er nettopp faksimiler.

Slik utvalget ser det, må en redaksjon stå fritt til å endre vinkling underveis i arbeidet med en artikkel. Generelt er utvalgets inntrykk at dette nok gjøres for sjelden. Men idet vinklingen endres, må kilder underrettes på en tydelig måte, slik det kreves i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusitasjoner og ellers i forhold til kilder». I det påklagede tilfellet mener utvalget avisen ikke var tilstrekkelig klar i sin kontakt med klager. Det vises blant annet til at beskyldninger ikke ble lagt fram konkret, og til at påstander fra andre kilder ble fremmet i anonymisert form.

For øvrig mener utvalget klager har fått komme godt til orde med samtidig imøtegåelse av langt de fleste beskyldninger, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Men i underartikkelen om konfliktene i høynorskmiljøet fremsettes påstander om Målmannen som utvalget mener klager burde fått anledning til å imøtegå. Selv om disse påstandene isolert sett kan anses som meningsytringer, mener utvalget de i sammenhengen fremstår som faktiske opplysninger.

Næravisa har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. juni 2013,

Hilde Haugsgjerd
Line Noer Borrevik, Øyvind Brigg
Alexandra Beverfjord, Henrik Syse