Rune Hagen mot Ringerikes Blad

PFU-sak 090/11


SAMMENDRAG:

Upublisert materiale.

KLAGEN:

Klager er fotballspilleren Rune Hagen. Klagen gjelder hvordan Ringerikes Blad (RB) har håndtert hans situasjon i forhold til Hønefoss Ballklubb (HBK).

Hagen har tidligere vært fotballspiller i Start, Vålerenga og Strømsgodset, og kom til Hønefoss i 2007. Klager opplyser at han ble lovet en heltidskontrakt med HBK med en månedslønn på kr 40.000. Ifølge Hagen fikk han aldri noen kontrakt, men ble i stedet forsøkt presset ut av klubben. Klager kaller det hele for en mobbesak og hevder mange i klubben kan bekrefte den dårlige behandlingen.

Ringerikes Blad (RB) er en av hovedsponsorene til HBK. Hagen mener avisen derfor ikke har villet dekke hans konflikt med klubben. Videre hevder han ikke å ha fått på trykk et leserbrev om forholdene, og skriver: «Jeg mener jeg bevisst har blitt presset ut av klubben av enkeltpersoner ut i fra deres egne motiver. Og at RB ikke har villet stille kritiske spørsmål ved HBK, på grunn av sine tette bånd til klubben, spesielt i form av sponsing. Jeg har ikke kunnet komme til torgs med mine meninger, min versjon og kritikk av klubben. […] På den måten har avisen brutt Vær Varsom plakatens 1.1 til 1.5. I tillegg til at jeg mener at avisens motiver for ikke å skrive om min sak, kolliderer med VVP 2.8.»

Når det gjelder kontakten med RB, beskriver klager den slik: «Jeg tok kontakt med Ringerikes Blad i april 2010 for å fortelle min historie; Jeg følte at hvis RB ville tro meg ville deres involvering kunne løse saken. Samt at denne ukulturen med sterke personer i klubben som styrer etter eget forgodtbefinnende, ville være godt stoff for avisen. Jeg dokumenterte den støtten flere sentrale personer i klubben ga meg, samt at jeg la frem dokumenter fra styremøter som styrket det jeg sa. Lederen av sporten, journalist Jan Torkel Torstensen, sa han trodde meg «på hvert ord» og at han samtidig heller ikke forsto hvorfor jeg skulle holdes utenfor. Det førte til at han skrev en kommentar i avisen 28. april i fjor (vedlegg 1), der han stiller spørsmål rundt situasjonen – men uten å lage noe direkte intervju med meg – for dermed å få ut min versjon. Kommentaren gikk mer på mine sportslige kvalifikasjoner, enn det påviste kontraktsbruddet.»

Hagen skriver videre at avisen aldri fulgte opp saken, og at han tok ny kontakt med avisen i februar i år. Da ble han og Helge Brørby, far til en av de unge spillerne som hospiterte med a-laget, invitert til et møte med RBs Torstensen. Klager skriver: «Da vi på ny la fram hele saken og spurte ham hva han mener, ga han [Torstensen] igjen uttrykk for å være helt enig i min versjon. Han sa han har observert hvordan HBK drives og at han gjerne vil ta tak i ukulturen i klubben. På spørsmål om hvor sterkt han kommer til å angripe saken sier han at han ikke er redd for å bruke «Mobbing i HBK» som tittel. Han ba meg samtidig komme med et resymé av hvordan jeg oppfattet hele situasjonen. Han ba også Brørby sende et sammendrag av hvordan han og hans sønn oppfattet min væremåte i forhold til de unge spillerne. Alt dette kan Brørby bekrefte. Da Torstensen 15. februar leser mitt sammendrag sender han meg følgende beskjed på telefonen (sms): «Spennende lesning. Leser så øyet blir stort og vått. Fy faen. Jeg blir forbannet». På ny ga det meg en bekreftelse på at han syntes saken var sterk og interessant. Han skriver videre at han skal sende saken til nyhetsleder, Ole Martin Solberg. 21. februar får jeg svar fra Torstensen om at nyhetslederen ”løftet kraftig på øyenbrynene, og ser helt klart dette som en sak”. Etter dette skjedde det ingenting fra RBs side. Til slutt sa RB, via Torstensen, at redaksjonen ikke synes saken kvalifiserer til å bli trykket, og at RB ikke kunne skrive noe om min sak uten at noen frontet den.»

Klager skriver han i stedet fikk tilbud om å komme med et leserinnlegg, noe han benyttet seg av (vedlegg 5). Avisen ønsket imidlertid ikke å trykke innlegget og begrunnet det med at innlegget inneholdt omtale av fortrolige samtaler mellom Hagen (klager) og leder av sporten i Ringerikes Blad, Tostensen (vedlegg 6). Klager skriver han aldri oppfattet samtalene som fortrolige: «Jeg betrakter også kritikken mot journalist Torstensen og RB som saklig og berettiget. For meg virker det som om RB og Torstensen bevisst unnlater å skrive negativt om Hønefoss Ballklubb og dens sterke personer. RB er en av hovedsponsorene til HBK og jeg mener de sterke båndene til klubben er bakgrunnen for deres unnfallenhet. […] Jeg synes Ringerikes Blad tydelig viser mangel på evnen til å skille rollen som hovedsponsor og rollen som en fri, uavhengig presse. Hønefoss Ballklubb har en svært høy profil hos RB med ukentlige reportasjer, kommentarer og nyheter. Dette er et samspill både RB og HBK nyter godt av. Da viljen til positiv omtale er så stor burde RB også evne å ta tak i
saker av negativ karakter, der HBK opptrer uriktig. Dette har de bevisst unnlatt å gjøre.
Jeg synes derfor at RB som lokalavis løper i fra sitt informasjonsansvar. Det er vel heller ingen hemmelighet at HBK som institusjon står sterkt i en småby som Hønefoss. Et medialt angrep på klubben vil naturligvis få negative konsekvenser for avisen, gjennom folk som mener man «ikke skal skrive negativt om fotballaget». Men er det ikke akkurat dette som er pressens rolle i et demokratisk samfunn? Å ta opp kritikkverdige forhold i samfunnet, uten å være redd for konsekvensen?»

TILSVARSRUNDEN:

Ringerikes Blad (RB) avviser klagen, og hevder redaksjonen ikke har nektet Hagen å få på trykk et leserinnlegg, men redaksjonen ba ham om å skrive ett nytt hvor han holdt seg til saken. Slik Ringerikes Blad ser det, har påstander om hva Hagen mener er sagt i en fortrolig samtale mellom ham og RBs journalist, ikke noe å gjøre i et slikt innlegg.

Avisen opplyser at redaksjonen vurderte Hagens leserinnlegg på samme måte som andre leserinnlegg, det vil si; «om det inneholder udokumenterte påstander, injurier eller annet innhold avisen ikke ønsker på trykk».

Avisen forteller videre at den har skrevet om kontraktsstriden mellom Hagen og HBK mange ganger, og at avisen også har tatt til orde for at Hagen bør få plass på laget. RB påpeker at det er klubben – og ikke avisen – som kan gi Hagen en kontrakt.

Når det gjelder Hagens påstander om mobbing, skriver avisen at dette jobbet redaksjonen lenge med: «Men etter grundig sjekking med mange kilder i og utenfor klubben kom vi til at hans historie var ufullstendig og ikke holdt vann. Da hadde vi ingen sak å kjøre i avisen. Det er mulig han føler seg mobbet, men vi måtte konkludere med at det nøkternt vurdert ikke er riktig.»

Avisen opplyser også at det er korrekt at avisen er en av hovedsponsorene til HBK, men at dette ikke påvirker det avisen skriver. Avisen peker også på at tonene i spaltene ikke alltid har vært like hjertelig, og skriver at redaksjonen forholder seg med den samme profesjonelle, kritiske distanse til HBK som til andre kilder.

Klager kan fortsatt ikke forstå at hans samtaler med journalisten ble sett på som fortrolige, og mener at han hadde en rett til å kritisere journalisten: «Alle de gangene Torstensen sa han var enig i hva jeg hadde å si. Men lot være å følge opp i Ringerikes Blad. Har jeg ikke da rett til å kritisere hans jobb som journalist i mitt leserinnlegg? »

Klager reagerer også på at avisen kaller det «ikke dokumenterte» påstander, og skriver: «La meg så få utdype dette. Ringerikes Blad satt på 12 navngitte kilder i og rundt klubben som hadde sterke meninger om saken og hvordan jeg hadde blitt behandlet. Som bekreftet at det jeg påsto var sant. Hvordan kan RB da i det hele tatt skrive at mitt leserinnlegg inneholdt ikke dokumenterte påstander? […] Jeg kom med kritikk av enkeltpersoner i leserinnlegget, men den var saklig og begrunnet, samt at jeg signerte med mitt fulle navn. Jeg kan ikke forstå hvorfor leserinnlegget skal være uakseptabelt å trykke. Sannheten er vel heller at det ville blitt ubehagelig for Ringerikes Blad.»

Når det gjelder båndene mellom Ringerikes Blad og HBK, skriver klager: «Jeg [er] veldig sikker på at folk på Ringerike vil være enige med meg i at det er tette bånd mellom HBK og RB og at de begge nyter godt av hverandre. At «tonene i spaltene ikke alltid har vært like hyggelige» er ikke synonymt med at RB er villige til å grave i en sak som ville blitt svært stygg for HBK som klubb og visse personer innad i systemet. Å kritisere laguttak er noe annet enn å omtale mobbing. […] Et interessant spørsmål må jo uansett være at hvis Ringerikes Blad har opptrådt profesjonelt i min sak med en kritisk distanse til HBK, da må jo Aftenposten isåfall ha vist seg uprofesjonelle siden min historie ifølge RB var ufullstendig og ikke holdt vann. Aftenposten, med all sin seriøsitet og tyngde, valgte jo å slå min situasjon stort opp over to sider (vedlegg 2). Aftenpostens oppslag viste interessant nok også at HBK gjennom daglig leder Walstads kommentarer (3) at de forstår «at Rune har en dårlig smak i munnen av behandlingen han har fått». Ringerikes Blad og Tore Roland uttalte derimot (4) at «vi har gjort jobben vår». For meg sier i grunnen det alt om Ringerikes Blads innstilling til å løse min vanskelige situasjon.»

Ringerikes Blad fastholder at leserinnlegget ble avvist fordi «det ikke inneholdt dokumenterte påstander om hva som skal ha bli sagt i et fortrolig møte». Avisen skriver at redaksjonen ba klager komme med et nytt leserinnlegg hvor han holdt seg til saken. Videre hevder avisen å ha sjekket påstanden om at Hagen skal ha blitt mobbet ut av HBK, men at det ikke var hold i den.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Ringerikes Blad og hvordan avisen har håndtert konflikten mellom fotballspiller Rune Hagen og Hønefoss Ballklubb (HBK). Klager er Rune Hagen som hevder seg mobbet ut av HBK på grunn av en kontraktskonflikt. Han viser til flere navngitte kilder som kan bekrefte dette. Klager hevder at avisen, på grunn av sine tette bånd til klubben, ikke har villet dekke saken. Klager mener avisen har brutt god presseskikk ved ikke å ville trykke hans leserinnlegg som omhandlet både mobbesaken og kritikk av Ringerikes Blad.

Ringerikes Blad avviser klagen, og hevder den ikke ville trykke leserinnlegget fordi det inneholdt ikke-dokumenterte påstander om hva som var blitt sagt i fortrolige samtaler mellom klager og en journalist i Ringerikes Blad. Avisen opplyser at klager fikk beskjed om å skrive et nytt innlegg hvor han holdt seg til saken. Avisen skriver videre at det ikke var hold i Hagens påstander om mobbing og at de derfor ikke ville skrive om saken. Ringerikes Blad avviser at sponsing påvirker redaksjonen, og hevder at avisen dekker fotballklubben på samme måte som alt annet.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at det er redaktøren som har det personlige og fulle ansvar for alt innhold i avisen, og er forpliktet etter Vær Varsom-plakatens regler til ikke å la seg styre hverken av sponsorer eller kilder.
Utvalget konstaterer at Ringerikes Blad er én av hovedsponsorene bak Hønefoss fotballklubb. At medier sponser sportsklubber, er svært vanlig, men som det heter i Vær Varsom-plakatens punkt 2.8: «Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.» Utvalget registrerer at påstandene om mobbing ikke er omtalt, og det selv om klager hevder flere støtter ham på dette. Likevel betyr ikke det nødvendigvis at sponsing har påvirket avgjørelsen.
Det påklagede tilfelle gjelder upublisert materiale; klager får ikke leserinnlegget på trykk. Selv om pressen skal sørge for at ulike syn kommer til uttrykk, innebærer ikke det noen form for trykkeplikt. Utvalget har flere ganger uttalt at ingen har krav på å få sine meninger på trykk. Unntaket gjelder tilsvarsretten, men denne retten er ikke utløst i det påklagede tilfellet. Når det er sagt, vil utvalget minne om Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, siste ledd, hvor det heter: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Ut fra prinsippet om frihet og uavhengighet kan ikke pressen overføre oppgaven som mediekritiker til andre, noe som må bety at pressen har et spesielt ansvar for å granske seg selv. Utvalget har også tidligere uttalt at pressen bør være svært forsiktig med å avvise kritske ytringer om egen virksomhet. Journalister og redaktører, som har et spesielt ansvar for å hevde og fremme ytringsfrihet, må avfinne seg med at de utsettes for så vel sterk som usaklig kritikk fra publikum. Derfor mener utvalget at i det påklagede tilfellet, burde Ringerikes Blad ha trykket kritikken av avisen.
På dette punkt har Ringerikes Blad opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 21. juni 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad.
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde