ASOR AS, v. Rizalina Jenssen mot Dagsavisen
Dagsavisen hadde fredag 28. november 2008 en artikkel med tittelen «Sosial dumping i Oslo kommune». Ingressen:
«Norske kommuner, med Oslo i spissen, kjøper utenlandsk helsepersonell på slavekontrakter for å spare penger og skaffe folk. I løpet av det siste året har Oslo kommune utbetalt over 20 millioner kroner til vikarbyrået ASOR som kommunen ble advart om at drev useriøst allerede i 2004.»
Videre utdrag fra brødteksten:
«Oslos gamle og syke tas hånd om av utenlandsk helsepersonell som utnyttes grovt. For å få det de tror er lukrative jobber i Norge, setter de seg i gjeld til private byråer som skaffer papirer og vakter i Oslo kommunes omsorgsapparat. Jeg kjenner til filippinske sykepleiere som blir trukket 80 prosent i lønn for å betale gjeld til de som har hjulpet dem til Norge. De sitter igjen med 2.000 til 3.000 kroner i måneden, sier Line Orlund, koordinator i Forum for flerkulturell sykepleie i Oslo og hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Oslo kommune.
Lukker øynene (mellomtittel)
ASOR er i dag den største leverandøren av filippinsk helsepersonell i Norge, og er inne i 11 av Oslos 15 bydeler. Ifølge daglig leder Rizalina Jenssen har firmaet rekruttert omkring 200 syke- og hjelpepleiere hit til landet. Siden avtalen med Oslo kommune ble inngått i 2003, har ASOR fått utbetalt nær 40 millioner kroner. 20 av dem de siste 14 månedene. Tross gjentatte advarsler fra Sosial- og
helsedirektoratet, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) og kommunerevisjonen, lukker Oslo kommune, Norges største arbeidsgiver, øynene.
Det overrasker meg at bruken av ASOR i Oslo kommune åpenbart har ekspandert voldsomt i etterkant av vår klare advarsel som kom allerede i 2004, sier direktør Per Haugum i SAFH, som godkjenner utenlandsk helsepersonell som vil jobbe i Norge.
Store lån (mellomtittel)
Dårlige lønns- og arbeidsforhold for ansatte og mistanke om falske fagbrev og fusk med eksamenspapirer, er noe av det Oslo kommune er blitt advart om. Samtidig har Dagsavisen dokumentasjon som forteller om juks under prøver i legemiddelregning, bruk av inhabile veiledere og forfalskning av praksisdokumenter blant filippinske helsearbeidere i Oslo.
Filippinernes historier har fellestrekk med det sykepleiere fra andre nasjonaliteter har fortalt Dagsavisen. Norske kommuner leier av private byråer utenlandsk helsepersonell, som føler seg lokket til Norge på falske premisser. De har betalt en inngangsbillett til Norge på mellom 50.000 og 100.000 kroner. De opplever at løftene om en godt betalt jobb i Norge brytes. Flertallet tar opp store lån i hjemlandet for å kunne reise til Norge. Ofte havner både familien og dem selv i gjeldsproblemer. Samtlige er redde for å snakke om det de opplever.»
En underartikkel hadde tittelen «Betalte 62.000 kroner for å få jobbe i Norge». Ingress:
«Filippinske «Fernando» betalte 42.000 kroner, så krevde ASOR 20.000 kroner til da han landet i Norge.»
Første avsnitt:
«Hjemme på Filippinene ble «Fernando» garantert at ASOR kunne skaffe en hjelpepleierjobb i Norge og mulighet for å sende penger tilbake til familien. Men først måtte han betale nærmere 42.000 kroner for en «Norgespakke» med norskkurs, bøker, flybillett, hjelpepleierautorisasjon og jobbsøkervisum på Filippinene. 42.000 kroner på Filippinene tilsvarer 420.000 kroner i Norge.»
Påfølgende side hadde oppslag med tittelen «Oslomillionene ender i England». Ingressen:
«I løpet av det siste året har 20 millioner helsekroner fra Oslo kommune havnet i et postkasseselskap i Stockport. Uten innsyn fra norske og engelske myndigheter, har ASOR valgt en postkasse som sin nye hovedbase.»
Det framgår videre av artikkelen at postkassen i Storbritannia er et resultat av at ASOR i juni 2008 flyttet sitt hovedkontor fra Oslo til Stockport ved å opprette et NUF-selskap.
I artikkelen heter det:
«Siden ASORs engelske NUF-selskap i Stockport , Active Service Omsorg Rekruttering Ltd.» ble etablert, har de fleste av Oslo kommunes bydeler som leier helsepersonell gjennom ASOR, omadressert milllionutbetalingene til den britiske byen.»
En underartikkel, med tittelen «- Ingen betaler meg», inneholder et intervju med daglig leder i ASOR, Rizalina Jenssen.
Mandag 1. desember het det: «Hevder filippinere jukset på helseeksamen». Ingress:
«Romeo hevder filippinske sykepleiere jukset på eksamen i legemiddelregning ved hjelp av Rizalina Jenssen.»
I artikkelen hevder Romeo at omtalte Jenssen gikk rundt i eksamenslokalet under eksamen og at hun skrev ned hans svar for så å fylle ut andres besvarelser. Jenssen avviser dette i samme artikkel, og benekter at hun i det hele tatt var i lokalet under eksamen.
Torsdag 11. desember het det: «Slipper å betale». Ingressen:
«18 filippinske helsearbeidere skylder 50.000 kroner hver til rekrutteringsfirmaet ASOR. Nå slipper de å betale.»
Lørdag 13. desember het det så: «Krever jobb til dumpede filippinere». Ingressen:
«Oslo kommune må tilby fast ansettelse til filippinske helsearbeidere som risikerer å miste jobben i vikarbyrået ASOR.»
Det framgår videre at den som hevder dette er Erling Folkvord i partiet Rødt. Senere i artikkelen heter det:
«Etter avsløringene er Dagsavisen blitt kontaktet av engstelige filippinere som er redde for å miste jobben i ASOR, og i verste fall bli sendt ut av landet.»
Artiklene er også publisert på nett.
KLAGEN:
Klager er ASOR AS v. daglig leder og varemedlem i styret. I den opprinnelige, og svært omfattende klagen, var det ikke vist til konkrete punkter i Vær Varsom-plakaten, men det framgår av den etterfølgende tilsvarsrunden at klagen i all hovedsak dreier seg om feilaktige påstander i artikler publisert 28.11., 01.12. og 13.12.
Klageren anfører at påstanden om at det må betales for kurs både før de reiser fra Filippinene og etter at de har kommet til Norge, er feil. «Det forekommer ikke betaling til ASOR fra personer på Filippinene. Personer som ønsker å komme til Norge må selv betale reise, norskopplæring og andre utgifter som påkommer på Filippinene. Ingen av disse betalingene tilfaller ASOR.» Med hensyn til kurs i Norge opplyser ASOR at firmaet gjennomfører obligatoriske kurs som fører til godkjenning som sykepleier, men at den enkelte står fritt i om den vil arbeide for ASOR etterpå.
Om påstanden om at ASOR-ansatte går på slavekontrakter, anfører klageren at de avlønnes etter minstelønnsavtalen til HSH i KS-området, og at dette også er godkjent av UDI som en forutsetning for å få arbeidstillatelse.
Klager avviser påstanden om at den enkelte ansatte blir satt i så stor gjeld at til ASOR at de blir tvunget til å arbeide for firmaet. Det anføres at ansatte kan ha misforstått forhold knyttet til forskudd og skattetrekk.
Angående Dagsavisens påstand om at millionutbetalinger har gått til Storbritannia, anfører klageren at dette ikke er korrekt, og at alle betalinger fra bydelene har gått inn på en konto i DNB Nor i Oslo. Det vises til at all virksomhet skjer i Norge og at det ikke skal føres midler ut av landet. Det er for øvrig opplyst at firmaet fra 01.01.09 er omgjort til et norsk AS.
Angående påstanden om juks ved eksamen i legemiddelregning, gjentar klageren det som også ble framført i artikkelen, nemlig at hun ikke var til stede under selve eksamen og altså ikke kunne ha gjort det som ble hevdet i artikkelen.
Om påstanden i artikkelen 13. desember om at filippinske helsearbeidere kontaktet avisen fordi de var redde for å miste jobben og bli sendt ut av landet, vises det til at avisens ansvarlige redaktør to dager før mottok et protestskriv der tidligere påstander om klageren ble tilbakevist. Klageren mener med andre ord at avisen har snudd det hele på hodet.
Klageren mener Dagsavisen i sin omtale av ASOR og arbeidsvilkårene knyttet til bedriften ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk. Firmaet mener «det foreligger sterke indisier på at en tidligere ansatt hos ASOR er kilde i saken og at personer i det filippinske miljøet i Norge har til hensikt å sverte ASOR». Det er også anført i klagen at avisens omtale har påført firmaet et tap på et 7-sifret beløp og at omtalen i ytterste konsekvens kan føre til nedleggelse av virksomheten.
TILSVARSRUNDEN:
Dagsavisen avviser klagen. Avisen viser til at den gjennom sitt arbeid har avdekket at norske kommuner ukritisk leier inn utenlandsk helsepersonell gjennom private firmaer og at «arbeiderne ender ofte opp med å sette seg i gjeld fordi de må betale store summer for å komme til Norge. De private firmaene får et nakkegrep på arbeiderne og mange havner i et avhengighetsforhold til sin oppdragsgiver». Avisen kaller dette «grov sosial dumping». Det vises til at for å kunne avdekke slike forhold, har avisen vært nødt til å love kildebekyttelse. Avisen går så videre i klagen med å kommentere de enkelte klagepunktene.
Om betaling både på Filippinene og i Norge:
Dagsavisen viser til at det er klageren som rekrutterer helsepersonell på Filippinene, som sender dem på kurs der, drevet av hennes bror, som tar imot dem når de kommer til Norge, og som krever penger tilbakebetalt, blant annet gjennom trekk i lønn.
Om slavekontrakter:
Avisen mener å ha dekning for påstanden om slavekontrakter, i og med at helsepersonellet blir stående i et gjeldsforhold til Jenssen (klageren; sekr. anm.). «Dette har vi mange kilder på, mange anonyme, men også åpne kilder i Norsk Sykepleierforbund.» Det vises også til at klageren gjennom lang tid har vært i myndighetenes søkelys, og at sosial- og helsedirektoratet har advart Oslo kommune mot å benytte firmaet.
Om betaling til Storbritannia:
Dagsavisen viser til at det er betydelige midler på klagerens konto i Storbritannia og at man har «svært gode kilder i Kommunerevisjonen og i Sentraladministrasjonen i Oslo kommune på at flere bydeler og Sykehjemsetaten i Oslo kommune betaler direkte til det britiske datterselskapet Active Service (Omsorg) Rekruttering Ltd.»
Om eksamensjuks:
Avisen mener det var riktig å formidle påstanden om mulig juks på eksamen, med bakgrunn i at man har flere kilder som hevder det.
Det vises i tilsvaret også til at avisen hele tiden har vær åpen for å lage artikler som forsvarer ASOR, og at det er av avisens oppfatning at firmaet og filippinere som vil forsvare det, har fått rikelig adgang til å fremme sitt syn. Det vises blant annet til at representanter for firmaet to ganger har vært intervjuet, og at debattspaltene, både på nett og papir, har vært åpne for alle som vil ytre seg i denne saken.
Klageren tar i sitt tilsvar for seg Dagsavisens anførsler punktvis:
Om betaling både på Filippinene og i Norge:
ASOR opplyser at ingen av de som har kommet til Norge har betalt mer enn 25.000 kroner, og at dette er betaling både for norskopplæring og generell yrkesopplæring.
Om slavekontrakter:
Klageren mener avisen «argumenterer på generelt grunnlag og stigmatiserer bransjen.» Det vises til at uttalelser fra Norsk Sykepleierforbund om at filippinere blir trukket 80 prosent i lønn og må leve på eksistensminimum, ikke gjelder nåværende eller tidligere ansatte i ASOR.
Om betaling til Storbritannia:
Det anføres at det er betalt penger til et NUF-registrert selskap i Storbritannia, men at selskapet ikke hadde en aktiv bankkonto i Storbritannia og at betaling skjedde til konto 5005.06.92520 i DNB Nor i Norge.
Om eksamensjuks:
Det vises til at det omtalte forholdet er undersøkt av Statens Autoriasjonskontor, som har avsluttet saken. Klageren mener det ikke er noe forhold som bekrefter avisens versjon om at det ble jukset under eksamen.
Angående imøtegåelsesretten anfører klageren at hun ikke forsto hele omfanget av saken da hun ble intervjuet av avisen. «Det ble etter ASORs mening ikke poengtert godt nok alvoret i påstandene Dagsavisen fremsatte og hvilken størrelse og konsekvens saken kunne få for ASOR når den kom på trykk.» Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å vise hensyn til personer som ikke kan ventes å være klar over virkningene av sine uttalelser. Klageren anfører at hun er fra Filippinene, og at kulturelle forskjeller kan være årsak til den manglende forståelsen.
Dagsavisen gjentar i sitt siste tilsvar at avisen har et bredt kildetilfang «som kan bekrefte de påstander som har blitt framsatt om ASORs virksomhet. Vi har også kontaktet en lang rekke personer som har skrevet under på oppropet for ASOR. De fleste av disse personene har når de har blitt kontaktet erkjent at de ikke kjenner innholdet i saken, og at de har skrevet under fordi ASOR har gitt beskjed om at filippinerne i Norge er truet og trenger støtte. De har således ikke kunnet bekrefte ASORs versjon av saken.»
Avisen avviser også påstand om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, idet den ikke kan se at det er brakt opplysninger som det er behov for å rette eller beklage.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere artikler i Dagsavisen, papir og nett, om virksomheten til vikarbyrået ASOR. Firmaet formidler helsepersonell fra Filippinene til norske helsevirksomheter, blant annet til Oslo. ASOR mener Dagsavisen har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, men peker særlig på manglende kontroll av påstander som er framsatt. Klageren mener seg også forhåndsdømt, og anfører dessuten at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til hennes kulturelle bakgrunn da hun ble intervjuet av avisen.
Dagsavisen avviser klagen på alle punkter. Det vises til at avisen har et bredt kildetilfang for de framsatte opplysninger og påstander, men det anføres at kildebeskyttelsen medfører at noen kilder ikke kan stå fram og bekrefte framsatte påstander.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis mene at Dagsavisen har tatt fatt i et viktig tema, og belyst dette på en bred og relevant måte. Slik sett var Dagsavisen i sin fulle rett til å omtale forhold knyttet til rekruttering og formidling av filippinsk arbeidskraft til norske helseinstitusjoner. Dette er heller ikke bestridt av klageren.
Med hensyn til klagepunktet om at klagerens kulturelle bakgrunn førte til misforståelser i intervjusituasjonen, kan ikke utvalget se at dette skulle innebære et etisk overtramp. Utvalget mener en person i en rolle som hennes, som daglig leder og eier av en omfattende virksomhet, må kunne forventes å kunne håndtere en situasjon som den foreliggende.
Klagerens hovedanliggende er at Dagsavisen har viderebrakt påstander som angivelig ikke er korrekte, og som klageren anfører at avisen ikke kan dokumentere. Utvalget registrerer at avisen i sin argumentasjon har anført at den har slik dokumentasjon, men utvalget kan ikke se at dette i tilstrekkelig grad er synliggjort på alle punkter. Dette gjelder påstanden om at klageren medvirket til juks under eksamen i legemiddelregning, påstanden om at penger fra Oslo kommune ble ført ut av landet, til morselskapet i Storbritannia, samt størrelsen på beløp de rekrutterte helsearbeiderne måtte betale til klageren.
Utvalget vil ikke hevde at Dagsavisens opplysninger og påstander er ukorrekte, men kan ikke se at avisen i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort det påståtte, verken i de påklagede artiklene og heller ikke fullt ut i sakspapirene til PFU. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
På dette punkt har Dagsavisen brutt god presseskikk.
Oslo, 23. juni 2009
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Hans-Christian Vadseth,,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse