NN mot Bergensavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen omfatter fire nettartikler i Bergensavisen (BA) som omtalte en uoverensstemmelse mellom en 12-årig spiller og en trener på en fotballskole. Opptrinnet førte til at politi og ambulanse rykket ut til idrettsanlegget. Avisen oppga at treneren var tidlig i 20-årene og siktet for legemsfornærmelse. Lederen for fotballskolen ble sitert i samtlige saker. Han sa at episoden var uakseptabel, og at klubben avsluttet samarbeidet med treneren. De tre første oppslagene hadde et bilde der den berørte treneren sto overfor en politibetjent på en fotballbane. Trenerens hode var sladdet, og bildet var tatt fra avstand. Det fjerde påklagede oppslaget ble publisert et halvt år senere, da forholdet var klaget inn til PFU. Der sto det at saken mot treneren var henlagt, og at treneren hadde vært mistenkt for legemsfornærmelse.

Klager er den omtalte treneren v/bror. Det anføres at klager aldri var siktet for forholdet, og at han var 18 år da det hele fant sted, ikke tidlig i 20-årene. Klagers bror fremholder at BAs overskrifter, formuleringer og sitatgjengivelser bidro til forhåndsdømming. Videre mener klagers bror at klager var identifiserbar på det publiserte bildet, og at bildebruken brøt med god presseskikk. BA burde også – før forholdet ble klaget inn til PFU – ha fulgt opp med et oppslag som omtalte at saken ble henlagt av politiet, bemerkes det. Endelig er klagers bror kritisk til at klagende part ikke ble kontaktet før det fjerde påklagede oppslaget, og ifølge klagers bror burde BA der ha beklaget at avisen tidligere hadde omtalt klager som siktet. I klagen fremholdes det at BA har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Bergensavisen mener det er beklagelig om de har videreformidlet faktafeil, men oppgir at avisen, på publiseringstidspunktet, ikke hadde mulighet til å etterprøve informasjonen fra politiet. Videre påpeker BA at klager ikke ville uttale seg i forbindelse med de tre første påklagede publiseringene, og at verken klager eller politiet gjorde BA oppmerksom på faktafeilene forut for PFU-klagen. BA viser til at avisen, etter de tre første artiklene, kontaktet politiet flere ganger for å høre hva som ble utfallet av saken, uten at politiet besvarte henvendelsene. Redaksjonen kan ikke se at klager er identifiserbar på det publiserte bildet, og mener at bildebruken, i likhet med dekningen for øvrig, er i henhold til god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg vil mene at det hører inn under pressens samfunnsoppgave å omtale en hendelse der politi og ambulanse rykker ut til en fotballskole. Begge parter later til å være innforstått med dette. Det er videre viktig å skjelne mellom hva BA innledningsvis i dekningen hadde tilgang til av informasjon, og hva som senere er blitt kjent.

Det fremgikk tidlig av BAs dekning at detaljene rundt episoden var uklare. Politiet hadde, ifølge eget utsagn, fått opplyst at 12-åringen var blitt fysisk tatt tak i av klager, og BA siterte politiet på dette, noe som ikke innebar et brudd på god presseskikk, slik utvalget ser det.

PFU mener at det var naturlig å intervjue lederen for fotballskolen om hvordan klubben ville følge opp saken. Det faktum at lederen ikke hadde vært til stede under episoden – noe det ble opplyst om i teksten – gjorde ham ikke til en irrelevant kilde i utvalgets øyne. Til vurdering kommer det også at BA underveis forsøkte å innhente klagers versjon av hendelsesforløpet, noe som kunne ha vært egnet til å nyansere fremstillingen. At klager føler seg urimelig behandlet av klubben, ligger utenfor hva PFU kan vurdere.

Etter en samlet vurdering kommer PFU til at BAs bildebruk var presseetisk akseptabel. Bildet er etter utvalgets oppfatning relevant, saklig og tilfredsstillende sladdet. At klagers identitet skal ha blitt kjent for en langt videre krets som en følge av bildebruken, har utvalget vanskelig for å forstå.

Det er uheldig at BA oppga feil alder på klager, men utvalget kan ikke se at feilen innebar et brudd på god presseskikk. Om klager var 18 eller tidlig i 20-årene, var, slik utvalget ser det, heller ikke relevant for hvordan saken burde ha blitt dekket.

Da er det etter utvalgets mening langt mer problematisk at BA feilaktig oppga at klager var siktet i saken. Når det gjelder strafferettslige begreper, må presisjonsnivået være høyt innen journalistikken. BA påpeker at redaksjonen ikke hadde mulighet til å etterprøve politiets opplysninger. Samtidig merker utvalget seg at BA etter eget utsagn skal ha «oppfattet» og «fått inntrykk av» at klager var siktet da redaksjonen kommuniserte med politiet. Nøyaktig hva som ble sagt mellom politiet og BA, har ikke utvalget kjennskap til, men redaksjonen har et selvstendig ansvar for å innarbeide gode rutiner for informasjonsinnhenting, jf. punkt 3.2. i VVP. På dette punkt har BA, etter utvalgets syn, opptrådt kritikkverdig.

Det er også viktig for redaksjoner å ha gode rutiner for oppfølging av tidligere omtalte saker om straffbare forhold, jf. VVPs punkt 4.5. Utvalget registrerer at BA – i løpet av halvåret som gikk før de fulgte opp med en fjerde artikkel – forsøkte å innhente opplysninger fra politiet. Men innsatsen som ble lagt ned, kan ikke sies å ha vært tilstrekkelig, da utfallet av saken først ble omtalt da det forelå en PFU-klage. At klager kunne ha medvirket til å fremskynde prosessen ved å gjøre redaksjonen oppmerksom på feilene, fritar ikke BA for ansvar. På dette punkt mener utvalget at BA har brutt god presseskikk.

I den ene artikkelen har BA brukt sitatet «– Jeg er veldig lei meg» i tittelen. Dette stiller utvalget seg undrende til, ettersom BA aldri har snakket med fotballtreneren, men har valgt å omskrive en påstand fra politiet til et sitat fra klageren. Her viser utvalget til punkt 4.4. i VVP om å ha dekning for titler.

I samtlige av de påklagede artiklene hadde BA kun politiet og fotballklubben som kilder. Dette ga i seg selv en ubalanse i stoffet som burde ha gjort redaksjonen ekstra var på hvilke formuleringer som ble benyttet, og hvilke språklige forbehold som burde bli tatt. Ingen av kildene BA refererer til, hadde eksempelvis vært til stede og observert hendelsen.

Selv om klager ikke ville uttale seg i forbindelse med BAs tre første artikler om forholdet, mener utvalget at BA burde ha kontaktet klager forut for den fjerde påklagede publiseringen. Her mener i tillegg utvalget at BA burde ha beklaget at avisen tidligere hadde kommet i skade for å omtale klager som siktet, jf. punkt 4.13. i VVP.

Bergensavisen har brutt god presseskikk.

 Oslo, 28. april 2015

 Alf Bjarne Johnsen,

Tone Angell Jensen, Alexander Øystå,

Liv Ekeberg, Henrik Syse, Reidun Førde