Initiativretten ved Norsk Presseforbunds (NPs) kst. generalsekretær Nils Øy mot Valdres

Valdres publiserte torsdag 7. januar 2016 en artikkel i papiravisen med tittelen: «Budde tre månader på hytta» og undertittelen: «Seks brevvekslingar med Øystre Slidre kommune om heimeundervisning.» Ingressen var:

«13-åringen og mora ser ut til å ha budd på hytta på Beitostølen i nær tre månader, sjølv om dei formelt sett berre hadde adresse i Øystre Slidre i 12 dagar.»

Artikkelen startet slik:

«Valdres» har prøvd å laga ei tidslinje for kva som har skjedd rundt den omkomne 13-åringen i siste halvdel av 2015. Opplysningane byggjer på ei rekke kjelder både i det offentlige apparatet og frå andre artikler i media:»

Videre i artikkelen, under mellomtittelen «Budde i Lommedalen», stod det:

«Jenta skal ha vore så mykje mobba på barneskulen at mora flytte jenta over til ein annan skule i Bærum, Det var medan ho gjekk på barneskulen at jenta utvikla eteforstyrring. I 2014 skal ho vore innlagt på Drammen sjukehus for dette.

17. august 2015 starta 13-åringen på Mølladammen ungdomsskule i Lommedalen, og møtte då på nytt tidlegare elevar som skal ha mobba henne. Alt same dag sende mora ein klagesak til Fylkesmannen i Oslo og Akershus om mobbing (psykososialt miljø).»

KLAGEN:

Klager er Norsk Presseforbunds (NPs) konstituerte generalsekretær, Nils Øy, som bruker sin initiativrett og klager inn ni medier, deriblant avisa Valdres.

Klager mener mediene har brutt Vær Varsom-plakatens (VVPs) punkt 4.8 når det gjelder omtalen av mobbing de første dagene etter at dødsfallet ble kjent: «I alle de innklagde publikasjonene er det etter min oppfatning i større eller mindre grad unnlatt å «ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn(et). […] De innklagde mediene har gjennomgående brakt kategoriske påstander om at mobbing er skjedd, uten særlig forbehold, og i flere tilfeller også slik at lyttere, seere og lesere må få det bestemte inntrykk at den påståtte mobbingen i mer eller mindre grad førte til det tragiske utfallet.»

Etter klagers mening var dekningen preget av at påstander raskt ble til fakta: «Med mange års erfaring i faget er jeg klar over at når en slik tragedie inntreffer under omstendigheter som i denne saken, der nye overraskende opplysninger kommer til i stort tempo, vil det ofte forekomme publiseringer som ikke er blitt tilstrekkelig undersøkt. Ofte bringer mediene videre hva konkurrentene melder uten nødvendige forbehold eller egne undersøkelser. I denne saken mener jeg å se at informasjon med tynt grunnlag i utgangspunktet, temmelig hurtig vokste fra den ene publikasjon til den andre, for å ende opp som nærmest kategoriske fakta.»

Klager erkjenner at det er lett å være etterpåklok, men mener likevel det er grunn til å stille spørsmål til om omtanken og hensynet til berørte barn, var tilstrekkelig fremme i bevisstheten i redaksjonene. Klager skriver: «Når påstått mobbing tas opp i mediene, for eksempel når omtalte barn i alderen seks til ti år og er fullt anonymisert, vil det som oftest være mulig for foreldre å verne barna selv overfor medieomtalen. Slik er det ikke når barna er i overgangen til ungdomstrinnet og mobbepåstandene knyttes til en dramatisk nyhet som i dagevis dominerer det nasjonale nyhetsbilde i alle medier, og som direkte identifiserer skolene. Enhver må kunne forstå hvilke belastninger dette kan få for de omtalte, uansett om påstandene er sanne eller ikke. I slike tilfeller er det bare mediene selv som har ansvar for å tenke på konsekvensene og dermed verne barna, slik VVP punkt 4.8 krever.»

Klager er klar over at spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt medium og på grunnlag av omstendighetene på publiseringstidspunktet. På publiseringstidspunket var dødsfallet til en 13-åring sakens kjerne, skriver klager og fortsetter: «Da inngår også kunnskapen om at påstandene om mobbing kunne bli knyttet direkte til det tragiske utfall i saken, slik det også ble gjort i noen av mediene. […]. Nøkkelspørsmålet som mediene må stille seg i en slik situasjon, er om det er tilrådelig – på det aktuelle tidspunkt – å trekke fram mobbepåstander overhodet.»

Når det gjelder avisa Valdres reagerer klager på at avisen konstaterer uten forbehold at mobbing er skjedd.  Det vises til at det innledningsvis står følgende: «Opplysningane byggjer på ei rekke kjelder både i det offentlige apparatet og frå andre artikler i media.»

TILSVARSRUNDEN:

Valdres ser det som prisverdig at generalsekretæren bruker initiativretten, og er enig mer klager i at også avisa Valdres må spørre seg selv om den har utropt barn til mobbere.

Valdres mener imidlertid at den har hatt dette perspektivet med seg i hele dens dekning, og at Valdres ikke har brutt VVP punkt 4.8: «Når vi leser om igjen artikkelen [..] i lys av pkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten sliter vi med å finne belegg for det generalsekretæren hevder, altså at «avisen konstaterer uten forbehold at mobbing er skjedd».»

Avisa mener «tvert imot», og at avisen konsekvent bruker formuleringer som «skal ha vore så mykje mobba» og «skal ha mobba henne». Valdres skriver: «Vi tar viktige forbehold allerede i innledningen. Vi skriver at «Valdres har prøvd å laga ei tidslinje for kva som har skjedd rundt den omkomne 13-åringen i siste halvdel av 2015. Vi opplyser at saken delvis bygger på «andre artiklar i media». Vi prøver å skille tydelig på hva vi vet og hva vi ikke vet. Vi skriver at «I 2014 skal ho ha vore innlagd på Drammen sjukehus». Mens vi et annet sted skriver «3.september sende fylkesmannen brev til skulen». I det ene tilfellet har vi ikke sikker kilde, i det ande tilfellet har vi en sikker kilde.»

Det skrives: «Vi har i denne saken brukt mest ressurser på hva som er skjedd i Valdres, ikke hva som lå forut for at mor og datter flyttet hit. Derfor har det også vært viktig for oss å ta forbehold i gjengivelse av mulige hendelser og årsaker, basert på andre kilder.  Det meste av artikkelen handler da også hva som er skjedd i perioden etter at «mykje tyder på at jenta og mora …har flytt til familiehytta».»

Klager skriver: «Det kan selvsagt ikke være slik at man bare ved å sette «skal ha» foran påstander og opplysninger har tatt de nødvendige forbehold som Vær Varsom-plakaten og PFU krever. Særlig i den sammenheng som denne omtalen er gitt, må det være helt andre forbehold som må stilles opp. PFU uttalte eksempelvis i sak 076/13 at «spesielt ettersom kildegrunnlaget ikke ble synliggjort for publikum», må det tas flere forbehold og være mindre konstaterende.

I avisens reportasje er det kun vist til «ei rekkje kjelder både i det offentlege

apparatet og frå andre artiklar i media», og viser etter min oppfatning at avisen ikke har utvist særlig kildekritikk eller gjort egne undersøkelser.

Jeg minner om at redaksjonen her sto overfor en situasjon der leserne skulle gis bakgrunn for et barns død, og der det mer eller mindre vises til at barns mobbing lå bak den tragiske hendelsen. Det er nettopp i slike situasjoner at journalistens og redaktørens etiske refleksjon som er uttrykt i VVP punkt 4.8 må komme frem. Det er lite i tilsvaret som tyder på at redaksjonen har gjort de avveininger som plakaten krever omkring omtalens konsekvenser for barn.»

Valdres hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Valdres: én papirartikkel publisert 7. januar 2016. Utgangspunktet for omtalen er at en 13 år gammel jente var funnet død i Valdres nyttårsaften. På dette tidspunktet er det kjent at jenta trolig døde av avmagring og mor er siktet for grov omsorgssvikt. Artikkelen handler om at mor og datter hadde bodd tre måneder på hytta i Valdres, og videre om kontakten med Øystre Slidre kommune. I artikkelen presenteres en tidslinje for hva som skal ha skjedd forut for flyttingen til Valdres. Her blir det blant annet opplyst at jenta skal ha blitt så mye mobbet på barneskolen at hun byttet skole. Videre at jenta utviklet spiseforstyrrelser. Barneskolene er ikke navngitt i artikkelen.

Klager er Norsk Presseforbunds (NPs) tidligere konstituerte generalsekretær, Nils Øy, som bruker initiativretten og klager inn ni medier, deriblant Valdres. Han mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8, fordi Valdres ikke har tatt tilstrekkelige hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Klager reagerer på at Valdres uten særlig forbehold har publisert kategoriske påstander om at mobbing har skjedd, og på en sånn måte at publikum må få det bestemte inntrykk at den påståtte mobbingen i større eller mindre grad førte til det tragiske utfallet. Klager mener at det ikke kan være slik at man bare ved å sette «skal ha» foran påstander og opplysninger har tatt de nødvendige forbehold som Vær Varsom-plakaten og PFU krever. Klager spør også generelt om det var tilrådelig, på det aktuelle tidspunktet, å trekke fram mobbepåstander overhodet.

Valdres støtter bruk av initiativretten i denne saken, men mener imidlertid at avisen har tatt forbehold, og opptrådt i tråd med VVP punkt 4.8. Det anføres at avisen konsekvent bruker formuleringer som «skal ha». Avisen mener den også tar forbehold allerede i innledningen, og viser til at avisen skriver at den har prøvd å lage en tidslinje for hva som har skjedd. Valdres mener avisa etablerer et tydelig skille på hva avisa vet og ikke vet. Videre vises det til at avisa Valdres har brukt mest ressurser på hva som er skjedd i Valdres, ikke hva som lå forut for at mor og datter flyttet dit, og at det meste av den innklagede artikkelen handler om hva som har skjedd i perioden etter at mor og datter flyttet til hytta.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis understreke at det kun er de presseetiske sidene ved denne saken utvalget skal vurdere. Utvalget skal konkret vurdere den påklagede publiseringen opp mot VVP punkt 4.8.

Barn har et særskilt vern i pressens etiske retningslinjer, og punkt 4.8 maner mediene til å ta hensyn til konsekvenser medieomtale kan få for barn. Å vurdere omtale i lys av dette er utfordrende, spesielt i en sak som er så alvorlig og utvikler seg så raskt, og gjelder både barn, påstander om mobbing, spiseforstyrrelser og død.

Sakens alvor og sakens karakter utløste et stort informasjonsbehov (jf. VVP punkt 1.4). Det var gjennom siktelsen rettet grove påstander mot mor. Utvalget forstår at Valdres den 7. januar ønsket å fortelle sine lesere om sakens status, og at den refererte andre medier når det gjaldt mobbepåstandene og mors forsøk på å få hjelp. Utvalget mener også at siktelsen av mor medførte et presseetisk ansvar for også å få frem denne siden av saken, jf. VVP punkt 4.5 (unngå forhåndsdom) og 3.2 (kildebredde og relevans).

Å bringe påstandene om mobbing ut i offentligheten innebar imidlertid en risiko for at barn kunne føle seg uthengt og stemplet som mobbere, og derigjennom oppleve seg utpekt som skyldige i at en jevnaldrende utviklet alvorlig sykdom og senere døde.

Utvalget legger også til grunn at mediene kjente til de påståtte mobbernes alder, og at mediene dermed måtte ta i betraktning at den eller dem påstandene var rettet mot, kunne lese og eventuelt forstå at omtalen var rettet mot dem selv. Det sentrale i den presseetiske vurderingen blir derfor, slik utvalget ser det, måten påstandene ble omtalt på.

I en tidlig fase av en slik nyhetshendelse vil det alltid være mange ubesvarte spørsmål. Nettopp derfor er det viktig at mediene tar nødvendige forbehold, spesielt når omtalen er av en slik karakter som her og gjelder barn.

Mediene må selvsagt kunne sitere og videreformidle stoff fra hverandre, men dette innebærer ikke at mediet som siterer kan fraskrive seg det presseetiske ansvaret for opplysningene som videreformidles. Et avgjørende moment må være hvorvidt det blant annet tydelig fremgår hvor opplysningene og påstandene kommer fra. Etter utvalgets mening kunne Valdres vært tydeligere på konkrete kildehenvisninger.

Selv om man ikke kan stille de samme krav til opplysningskontroll for medier som siterer, som til opphavsredaksjonen, så har utvalget tidligere uttalt at redaksjoner som siterer andre medier også må vurdere å velge en mindre konstaterende stil eller ta større forbehold. Utvalget ser at Valdres her ikke har navngitt barneskolene, og heller ikke knyttet påstanden om mobbing til spiseforstyrrelsen.

Selv om PFU mener at Valdres kunne konkretisert at dette dreide seg om påstander, så ser utvalget at Valdres har tatt forbehold. Valdres har heller ikke gjort påstander om mobbing til et hovedpoeng verken i innhold eller presentasjon.

Etter en samlet vurdering har Valdres ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. april 2017

Liv Ekeberg,

Alexander Øystå, Kirsti Husby, Martin Riber Sparre,

Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Reidun Førde