Initiativretten ved Norsk Presseforbunds (NPs) kst. generalsekretær Nils Øy mot NRK

NRK publiserte en artikkel på nett, mandag 4. januar 2016 med tittelen «13-åringens mor flyttet på grunn av miljøet på ungdomsskolen» og ingressen:

«13-åringen som nyttårsaften ble funnet død skal ha byttet barneskole på grunn av mobbing. I høst startet hun på ungdomsskolen. Samme dag leverte moren en klage på skolens psykososiale miljø.»

 I artikkelen stod det:

 «NRK får bekreftet fra flere ulike kilder at den 13 år gamle jenta som ble funnet død nyttårsaften, ble mobbet da hun gikk på barneskolen og slet med spiseforstyrrelser.

 I fjerde klasse byttet hun skole fra Gullhaug til Lesterud barneskole i Bærum. I høst skulle hun begynne på Mølladammen ungdomsskole, der elever fra tre skoler blir tatt opp. Allerede første dag leverte moren, som nå er siktet for omsorgssvikt, en klage på det psykososiale miljøet.»

I en annen nettartikkel publisert, tirsdag 5. januar 2016, var tittelen: «Morens forsvarer: – Har gjort alt hun kunne for å redde datteren» og ingressen:

«Moren til 13-åringen hevder datteren kollapset helt plutselig på nyttårsaften og at hun forsøkte å gjenopplive datteren uten hell. – Hun oppfatter siktelsen som absurd, sier morens nye forsvarer.»

I artikkelen stod det:

 «Forsvareren bekrefter at 13-åringen ble mobbet. Mobbingen hadde foregått over fire år, og blusset opp igjen da hun startet på Mølladammen ungdomsskole i høst. – At hun hadde spisevegring er på det rene. Den var åpenbart utløst av en kvalifisert form for mobbing som hadde pågått over fire år.»

Under mellomtittelen «– Fikk spiseforstyrrelser av mobbingen» stod det:

 «Forsvareren bekrefter at 13-åringen ble mobbet. Mobbingen hadde foregått over fire år, og blusset opp igjen da hun startet på Mølladammen ungdomsskole i høst.

– At hun hadde spisevegring er på det rene. Den var åpenbart utløst av en kvalifisert form for mobbing som hadde pågått over fire år.

Etter høstferien ville ikke datteren tilbake igjen på skolen.

– Moren er ute av seg. Hun har gjort det hun kunne for å få hjelp fra det offentlige støtteapparatet og henvendt seg en rekke ganger til skolen om mobbingen.

Forsvareren mener det ikke er forsvarlig å avhøre moren enda. Hun har vært ivaretatt av helsevesenet siden nyttårsaften.

– Jeg vil råde henne til å stille til avhør så raskt hennes medisinske tilstand tilsier det. Og slik situasjonen er det tidspunktet ikke kommet.»

I Dagsrevyen, tirsdag 5. januar 2016, ble det publisert flere innslag om saken. Nyhets-ankerne i studio innannonserte det første innslaget slik:

Ingerid Stenvold:

 «- Mora til den nå avdøde trettenåringen hevder dattera kollapset helt plutselig på nyttårsaften og at ho forsøkte å gjenopplive ho uten hell.

Atle Bjurstrøm:

«-Moren oppfatter siktelsen som absurd. Det sier forsvareren hennes.»

(innslag)

Deretter intervjues reporter Anne Kari Løberg fra studio, der hun er inne direkte fra Gjøvik i Oppland og kan fortelle at forsvarer sitter i samtaler med moren.

Tilbake til studio orienterer Ingerid Stenvold om saken:

«Bak dødsfallet til Bærumsjenta skal det ligge år med mobbing i skolen. I august 2012 byttet jenta barneskole i Bærum etter å ha blitt mobbet. Hun er ti år gammel og skal begynne på i femte klasse. Mora skal ha gitt uttrykk for at ting blir bedre. Så i august 2015 begynner jenta på ungdomsskolen. Her møter hun igjen dem som mobbet henne på den første barneskolen. Mora sender brev til Fylkesmannen, der hun klager på klassemiljøet. Etter høstferien tar mora dattera ut av skolen og flytter til hytta på Beitostølen. Jenta begynner aldri på skole her. Fram mot jul har det vært kontakt mellom skole og barnevern i Bærum og Øystre Slidre kommune. Nyttårsaften blir den tretten år gamle jenta funnet død på hytta. Det viser seg nå at barneskolen som jenta begynte på har hatt flere tilfeller av mobbing.»

Over til et nytt innslag:

«Det var her den tretten år gamle jenta tilbrakte sine første år på barneskolen før hun byttet til en annen skole i fjerde klasse på grunn av mobbing. Men det var ikke bare trettenåringen som slet med mobbing på Gullhaug skole. NRK er kjent med at skolen har en mobbehistorikk. Samme år som den avdøde trettenåringen byttet skole skal to andre elver også ha opplevd at overgrep ikke ble tatt på alvor. I en fersk tilsynsrapport avdekkes flere lovbrudd på skolen når det gjelder mobbing.»

[…] Reporter:

«- En mor som har hatt to barn på Gullhaug skole forteller NRK om sine erfaringer.»

Super: Mor fra Gullhaug skole (voiceover):

«»Jeg tok det eldste barnet mitt ut av skolen mye på grunn av mobbing. Det var også mange problemer på trinnet til mitt andre barn som gikk i klassen til den avdød 13 åringen. Jeg tror hele klassen var ute av kontroll.»»

[…] Tilbake til studio og Ingerid Stenvold som uttaler:

«- Barn er de voksnes ansvar enten de blir mobbet eller mobber. UNICEF advarer nå mot netthetsen av mobberne i denne saken og får støtte av Odins mamma. Odin tok livet sitt tretten år gammel etter lang tids mobbing. Vi møter dem litt seinere i sendinga.»

(slutt)

KLAGEN:

Klager er Norsk Presseforbunds (NPs) konstituerte generalsekretær, Nils Øy, som bruker sin initiativrett og klager inn ni medier, deriblant NRK.

Klager mener mediene har brutt Vær Varsom-plakatens (VVPs) punkt 4.8 når det gjelder omtalen av mobbing de første dagene etter at dødsfallet ble kjent: «I alle de innklagde publikasjonene er det etter min oppfatning i større eller mindre grad unnlatt å «ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn(et). […] De innklagde mediene har gjennomgående brakt kategoriske påstander om at mobbing er skjedd, uten særlig forbehold, og i flere tilfeller også slik at lyttere, seere og lesere må få det bestemte inntrykk at den påståtte mobbingen i mer eller mindre grad førte til det tragiske utfallet.»

Etter klagers mening var dekningen preget av at påstander raskt ble til fakta: «Med mange års erfaring i faget er jeg klar over at når en slik tragedie inntreffer under omstendigheter som i denne saken, der nye overraskende opplysninger kommer til i stort tempo, vil det ofte forekomme publiseringer som ikke er blitt tilstrekkelig undersøkt. Ofte bringer mediene videre hva konkurrentene melder uten nødvendige forbehold eller egne undersøkelser. I denne saken mener jeg å se at informasjon med tynt grunnlag i utgangspunktet, temmelig hurtig vokste fra den ene publikasjon til den andre, for å ende opp som nærmest kategoriske fakta.»

Klager erkjenner at det er lett å være etterpåklok, men mener likevel det er grunn til å stille spørsmål til om omtanken og hensynet til berørte barn, var tilstrekkelig fremme i bevisstheten i redaksjonene. Klager skriver: «Når påstått mobbing tas opp i mediene, for eksempel når omtalte barn i alderen seks til ti år og er fullt anonymisert, vil det som oftest være mulig for foreldre å verne barna selv overfor medieomtalen. Slik er det ikke når barna er i overgangen til ungdomstrinnet og mobbepåstandene knyttes til en dramatisk nyhet som i dagevis dominerer det nasjonale nyhetsbilde i alle medier, og som direkte identifiserer skolene. Enhver må kunne forstå hvilke belastninger dette kan få for de omtalte, uansett om påstandene er sanne eller ikke. I slike tilfeller er det bare mediene selv som har ansvar for å tenke på konsekvensene og dermed verne barna, slik VVP punkt 4.8 krever.»

Klager er klar over at spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt medium og på grunnlag av omstendighetene på publiseringstidspunktet. På publiseringstidspunket var dødsfallet til en 13-åring sakens kjerne, skriver klager og fortsetter: «Da inngår også kunnskapen om at påstandene om mobbing kunne bli knyttet direkte til det tragiske utfall i saken, slik det også ble gjort i noen av mediene. […]. Nøkkelspørsmålet som mediene må stille seg i en slik situasjon, er om det er tilrådelig – på det aktuelle tidspunkt – å trekke fram mobbepåstander overhodet.»

Når det gjelder NRKs publiseringer spesifikt, skriver klager at NRK «slår fast uten forbehold at mobbing har skjedd i barneskolen og at jenta møtte mobberne igjen da hun begynte på ungdomsskolen – og dette knyttes nært til selve dødsfallet.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK støtter klagen, og håper PFUs behandling kan bidra til nyttige avklaringer for framtidig dekning av slike saker.

Søndag 3. januar ble kjent at en 13 år gammel jente var funnet død på en hytte i Valdres og at moren var siktet for grov omsorgssvikt: «Etter at dødsfallet ble kjent mottok NRK flere tips om at jenta skulle ha blitt mobbet på skolen, og at dette kunne ha en sammenheng med saken. Redaksjonen begynte å undersøke tipsene og sjekke med andre kilder. På bakgrunn av dette arbeidet ble det 4. og 5. januar publisert saker om at jenta skulle ha blitt mobbet, og at moren flere ganger hadde sendt klager om datterens skolemiljø.»

Den 5. januar ble også NRK kjent med at det var publisert til dels svært sterke ytringer i sosiale medier om de påståtte mobberne. På bakgrunn av dette, ble det -ifølge NRK- publisert flere saker om at både Unicef og politiet advarte mot slike ytringer og ba folk besinne seg og ta hensyn til at de involverte i saken er barn.

NRK avviser at kanalen har brakt videre hva konkurrentene melder uten nødvendige forbehold eller egne undersøkelser: «I tillegg til påstandene om mobbing fra den siktede moren, videreformidlet gjennom hennes forsvarer, gjorde NRK selvstendige undersøkelser av forholdene ved den aktuelle barneskolen. […] Flere bekjente av moren tok kontakt med NRK og støttet hennes versjon av saken, i tillegg var vi i kontakt med flere andre foreldre som fortalte lignende historier om sine barn – en av dem er intervjuet (anonymt) i sakene. Vi var også i kontakt med andre kilder i skole- og helsevesenet som bekreftet opplysninger om blant annet fravær fra skolen og problemer med spiseforstyrrelser.»

NRK viser også til Fylkesmannens tilsyn i en annen mobbesak på samme skole: «En fersk tilsynsrapport fra Utdanningsdirektøren i Akershus med basis i en annen sak konkluderte med at skolen gjør veldig mye bra for det psykososiale arbeidsmiljøet, men det ble også påpekt flere brudd på Opplæringsloven når det gjelder den konkrete oppfølgingen av mobbesaker.»

NRK mener den har tilstrebet bredde og relevans i kildegrunnlaget i de to publiseringene (tv og nett) som handlet om forholdene ved jentas barneskole, og at dette også kommer tydelig fram gjennom kildehenvisninger i sakene.

Den tredje innklagede saken (nettartikkelen fra 5. januar) er et intervju med den siktede morens forsvarer. Saken bygger hovedsakelig på hans uttalelser til NRK, men avsluttes også med et avsnitt om barnevernets engasjement i saken bygget på opplysninger hentet fra barnevernet i Bærum og Valdres. «Denne saken legger stor vekt på morens versjon av hendelsene (…), men dette må også ses i sammenheng med at den alvorlige siktelsen mot moren hadde fått svært bred omtale og enorm oppmerksomhet de to dagene etter at dødsfallet ble kjent.»

NRK er enig med klager i at formuleringene som ble brukt i tidslinjegjennomgangen i Dagsrevyen den 5. januar var for konstaterende. NRK skriver at den også har gitt uttrykk for dette offentlig flere ganger: «Her burde vi tatt flere forbehold og presisert at det er snakk om påstander, og ikke brukt en formulering som kan gi inntrykk av en sammenheng mellom mobbing og dødsfall (selv om det for ordens skyld tas et forbehold i setningen det gjelder gjennom bruk av formuleringen «..skal det ligge..»).» NRK mener imidlertid at denne tidslinjegjennomgangen må sees i en sammenheng i Dagsrevyens omtale i sin helhet, som gir et mye mer nyansert bilde.

Når det gjelder intervjuet med forsvarer i nettartikkelen 5. januar, skriver NRK: «Her burde vi tatt større forbehold og heller brukt formuleringer som «hevder at» og «skal ha foregått» e.a. Samtidig må vi påpeke at dette var to enkeltstående setninger i en artikkel hvor det ellers tas forbehold om opplysninger som ikke er dokumentert, og hvor det klart framgår at forsvareren snakker den siktede morens sak. Mobbepåstandene er heller ikke heist opp som noe tittel/ingresspoeng.»

Imidlertid, når det gjelder nettartikkelen den 4. januar, og følgende formulering: «NRK får bekreftet fra flere ulike kilder at den 13 år gamle jenta som ble funnet død nyttårsaften, ble mobbet da hun gikk på barneskolen og slet med spiseforstyrrelser.», så er NRK ikke enig med klager i at dette er en for konstaterende formulering i presseetisk forstand.

NRK skriver: «Det vises tydelig til ulike kilder for opplysningene, og de framkommer i en sak som er vinklet på morens flytting og klager på det psykososiale miljøet ved de to skolene. Selv om det ville vært bedre å skrive at «flere ulike kilder sier til NRK» mener vi det må være akseptabelt å publisere en formulering som ofte brukes i mediene om opplysninger som sjekkes med forskjellige relevante kilder, når disse ikke er direkte part i saken. I denne saken konstateres det heller ikke noe om omfang eller varighet av mobbingen, og kravet til offisielt bekreftede opplysninger må også veies opp mot hvordan den det gjelder selv har opplevd skolesituasjonen.»

Når det gjelder konsekvenser for barn, skriver NRK at den ikke er i tvil om at omtalen av mobbehistoriene var en belastning for barna som ble utpekt som mobbere, selv om ingen ble identifisert i omtalen. Men slik NRK ser det, ville det vært vanskelig å belyse saken på en skikkelig måte uten å omtale mobbepåstandene i det hele tatt, og da er det neste spørsmålet – slik NRK ser det – om NRK har tatt tilstrekkelige hensyn til konsekvenser for barna i måten å omtale forholdene på.

Etter NRKs mening har ikke NRKs dekning generelt vært preget av overdrevent fokus på barna som omfattes av påstandene. «Allerede i to av de innklagede sakene pekes det tydelig på skolenes ansvar blant annet gjennom omtale av tilsynsrapporter og intervjuer med skolesjef og utdanningsdirektør. Dette var et fokus som ble forsterket i den senere dekningen av saken. Det hører også med til bildet at NRK har forsøkt å bidra til å redusere belastningen for de omtalte barna ved å publisere saker som advarer mot å angripe dem for det som hadde skjedd.»

NRK er imidlertid enige i at NRK «på dette tidspunktet kunne utvist større varsomhet og unnlatt å identifisere skolene, siden dette flytter saken nærmere de som er direkte berørt for seere og lesere som ikke kjenner nærmiljøet fra før. Samtidig innebærer dette tross alt ingen direkte identifisering av barna som blir omtalt, og vi vil stille spørsmål om det i seg selv kan innebære brudd på god presseskikk å publisere navnet på skoler som tross alt har flere hundre elever på ulike klassetrinn».

NRK skriver at når man velger å ikke identifisere personer i forbindelse med omtale av klanderverdige forhold, (i dette tilfellet påstått mobbing), så er normalt kravet slik at anonymiseringen er tilstrekkelig til at den eller de som omtales ikke kan kjennes igjen av andre enn de som kjenner den omtalte saken fra før.: «Kravet i VVP 4.8 om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn(et) går selvsagt videre enn dette, men mange av angrepene mot de omtalte barna ble framsatt i kommentarfelter og sosiale medier av folk som ikke kjente barnas identitet – de ville slik sett vært like rammende selv om skolenes navn ikke framkom i dekningen.»

NRK mener det ville vært vanskelig å belyse saken på en måte som fylte andre viktige presseetiske krav, om NRK ikke skulle omtale mobbepåstandene: «På dette tidspunktet var moren til den avdøde jenta siktet for grov omsorgssvikt med døden til følge. Saken hadde fått voldsomt stor oppmerksomhet i alle medier, og omtalen av siktelsen innebærer også at mediene videreformidler grove beskyldninger mot den siktede. I en slik situasjon må mediene naturligvis gjøre det vi kan for å innhente kommentarer fra den det gjelder, så den som er siktet får anledning til å komme med sin versjon av saken. Hvis vi i dette tilfellet hadde unnlatt å videreformidle forsvarerens kommentarer om mobbing, som var helt sentrale i morens versjon av saken, ville vi etter vår mening forsømt oss mot kravet i VVP 4.14 om å gi de som utsettes for sterke beskyldninger adgang til samtidig imøtegåelse.»

NRK skriver igjen at den gjorde egne undersøkelser av påstandene som framkom. Det vises til flere andre kilder som fortalte lignende historier om mobbing, og en fersk tilsynsrapport fra samme skole.

NRK skriver: «Om det skulle være et ufravikelig krav at mobbepåstander i en så tragisk sak ikke skulle omtales uten at de var tilstrekkelig dokumentert ville det bli vanskelig å belyse saker av stor samfunnsmessig betydning. Vi viser i den forbindelse til VGs prisbelønte journalistikk om den såkalte Odin-saken: På det tidspunktet VG publiserte sin hovedsak hadde Fylkesmannen nettopp åpnet en tilsynssak for å undersøke om de involverte skolene hadde brutt Opplæringsloven, men det var langt fram til noen konklusjon på denne granskningen.»

Mobbing i skolen er et tema det av mange grunner er vanskelig for mediene å ta opp, skriver NRK: «Konkrete mobbehistorier må behandles med varsomhet fordi de berører barn/ungdommer, og det er ofte slik at de som skal ha mobbet og den som skal ha blitt mobbet har veldig ulike oppfatninger av hva som egentlig har skjedd. Av samme grunn er det vanskelig å komme fram til en felles forståelse av hvilken av partene som kan «eie» definisjonen av begrepet, og i dag er det i hovedsak slik at det er skolen – eventuelt skolens tilsynsmyndighet – som har myndighet til å definere om det har foregått mobbing, og om den aktuelle skolen har gjort det den kan for å forebygge og eventuelt gripe inn mot mobbing.»

Mobbing er ikke definert i loven, og NRK viser til ulike definisjoner som brukes, blant annet i Utdanningsloven, på regjeringens hjemmeside og i Utdanningsdirektoratet. Det vises til at disse definisjonene har blitt kritisert, fordi de er for snevre. NRK skriver: «Grunnen til at vi gjør såpass detaljert rede for disse definisjonene er at de belyser noen av dilemmaene ved å omtale mobbing og påstått mobbing: På den ene side er det viktig at en utenforstående part (skolen) har ansvar for å ivareta læringsmiljøet og forebygge/gripe inn mot mobbing, på den annen side blir mediene ofte kontaktet av foresatte til barn som opplever at de blir mobbet, men at de mener at skolen det gjelder ikke har tatt tilstrekkelig ansvar for dette. I slike saker er det som regel vanskelig å dokumentere sikkert hvem som har «rett», og dette kan noen ganger komme i konflikt med pressens ansvar for å ta opp kritikkverdige forhold i samfunnet og beskytte enkeltmennesker mot overgrep.»

Oppsummert, skriver NRK at kanalen «erkjenner at vi disse to dagene publiserte enkelte formuleringer som var for konstaterende i formen, og at disse kunne bidra til unødig belastende oppmerksomhet for andre barn i en svært alvorlig sak. Samtidig mener vi det må tas med i PFUs vurdering at dette var enkeltstående formuleringer i saker hvor det ellers ble tatt tydelige forbehold om hva som faktisk hadde skjedd, og om hvorvidt dette hadde noen sammenheng med det tragiske dødsfallet.»

NRK mener det vil være svært betenkelig om PFU kommer fram til at det på dette stadiet i saken var feil å omtale mobbepåstandene overhodet: «På dette tidspunktet i saken var moren allerede siktet for grov omsorgssvikt, og hvis mediene ikke kunne omtalt disse forholdene i det hele tatt ville vi i praksis vært avskåret fra å la hennes forsvarer komme til orde med hennes respons på en svært alvorlig siktelse. Hensynet til de omtalte barna må i et slikt tilfelle veies opp mot behovet for å belyse en sak bredest mulig og sørge for at en siktet i en alvorlig sak får imøtegå beskyldningene som rettes mot henne. En prinsippavgjørelse om at medier ikke skal omtale påstander om mobbing på et tidlig tidspunkt i en straffe- eller tilsynssak vil gjøre det vanskelig for mediene å ta opp vesentlige saker som har fått store konsekvenser for enkeltmennesker.»

Klager har ingen grunn til å tvile på det NRK gjorde egne undersøkelser, men spørsmålet er om redaksjonen tok tilstrekkelig hensyn til hvordan omtalen av denne saken ville få av konsekvenser for de berørte barna.

Klager merker seg at NRK erkjenner at de hadde formuleringer som var for konstaterende, «og har prisverdig nok beklaget dette offentlig ved flere tilfeller». Men klager mener NRK i tilsvaret «kunne spart seg for «påstanden om at bruken av ordene « ..skal det ligge..» skal kunne forstås som et forbehold. I den sammenheng dette brukes, kreves det langt tydeligere formulering for at det skal oppfattes som et forbehold».

Klager merker seg også at NRK mener den ikke opptrer konstaterende i nettartikkelen fra 4. januar: «NRK får bekreftet fra flere ulike kilder at den 13 år gamle jenta som ble funnet død nyttårsaften, ble mobbet da hun gikk på barneskolen og slet med spiseforstyrrelser.»   Klager skriver: «NRK mener at det vises tydelig til ulike kilder, og at det skal være tilstrekkelig godt grunnlag for publiseringen. Det gjør etter mitt skjønn ikke utsagnet mindre konstaterende, og ut fra praksis i PFU er det neppe i tråd med god presseskikk å publisere en slik vesentlig opplysning uten å tydeliggjøre kildegrunnlaget. I sak 076/13 ble NRK felt for nettopp å bruke for konstaterende uttrykk og ikke tatt tilstrekkelige forbehold i en sak der «kildegrunnlaget ikke ble synliggjort for publikum». I den saken, som her, skapes det et inntrykk av påstander som ubestridte fakta.»

Klager minner NRK om «at redaksjonen i denne saken sto overfor en situasjon der seerne og leserne skulle gis bakgrunn for et barns død, og der det mer eller mindre vises til at barns mobbing lå bak den tragiske hendelsen. Det er nettopp i slike situasjoner at journalistens og redaktørens etiske refleksjon som er uttrykt i VVP punkt 4.8 må komme frem».

NRK mener at det å ikke skulle omtale mobbepåstandene ville innebære at man ikke oppfylte andre presseetiske krav, jf. 4.14. Klager skriver: «Det er nok et poeng, men verken samtidig imøtegåelse eller tilsvar kan publiseres dersom dette fører til nye krenkelser av andre. Særlig i en dramatisk og oppsiktsvekkende nyhetssak under rask utvikling er det vesentlig at omtanken for de svakeste parter blir passet på.»

NRK er, som tidligere uttalt, helt enig i at det «ble brukt formuleringer som var for konstaterende i de innklagede sakene, og at det lille forbeholdet som ble tatt i en av setningene ikke var tilstrekkelig til å rette opp dette inntrykket».

Men det er viktig for NRK å få fram at «dette var enkeltstående formuleringer i saker hvor det ellers ble tatt tydelige forbehold om hva som hadde skjedd, og hvor det fokuseres på skolenes ansvar for læringsmiljøet».

NRK er ikke enig med klager i at kildegrunnlaget i nettsaken publisert 4. januar ikke synliggjøres: «Det vises tydelig til at vi har snakket med bekjente av moren og andre som kjenner nærmiljøet, i tillegg til at Fylkesmannen som åpen kilde bekrefter at moren sendte dem en klage på det psykosiale miljøet ved Mølladammen skole og senere meldte at de hadde flyttet fordi de ikke var fornøyde med tiltakene som var gjennomført ved skolen.»

NRK mener fortsatt at påstandene om mobbing generelt måtte kunne omtales i en så alvorlig sak, «men at det må tas nødvendige forbehold og omtales på en måte som ikke påfører unødig belastning for andre – særlig når påstandene omhandler andre barn».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder NRK: To nettartikler og et TV-innslag publisert 4. og 5. januar 2016. Utgangspunktet for omtalen er at en 13 år gammel jente var funnet død i Valdres nyttårsaften. På dette tidspunktet er det kjent at jenta trolig døde av avmagring og mor er siktet for grov omsorgssvikt. Publiseringene handler om at jenta ble mobbet på barneskolen og slet med spiseforstyrrelser, og at mor lenge hadde forsøkt å få hjelp. Bak dødsfallet skal det ligge år med mobbing, ble det sagt i TV-innslaget. Det opplyses i nettartikkelen at forsvareren bekrefter at jenta ble mobbet og at spiseforstyrrelsene var utløst av mobbing. Aktuelle skoler ble navngitt i TV-innslaget og i en av nettartiklene.

Klager er Norsk Presseforbunds (NPs) tidligere konstituerte generalsekretær, Nils Øy, som bruker initiativretten og klager inn ni medier, deriblant NRK. Han mener NRK har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8, fordi redaksjonen ikke har tatt tilstrekkelige hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Klager mener NRK ikke tar forbehold, og skaper inntrykk av påstander som ubestridte fakta. Slik klager ser det, er ikke kildegrunnlaget synliggjort for publikum. Det reageres også på at NRK knytter mobbing nært til selve dødsfallet. Klager spør også om det var tilrådelig – på det aktuelle tidspunktet – å trekke fram mobbepåstander overhodet.

NRK er enig i at det ble brukt formuleringer som var for konstaterende i de innklagede sakene, og at man burde tatt flere forbehold og presisert at det var snakk om påstander. NRK skriver at kanalen heller ikke burde brukt formuleringer som kunne gi inntrykk av en sammenheng mellom mobbing og dødsfall. NRK viser imidlertid til at dette var enkeltstående formuleringer i saker hvor det ellers ble tatt tydelige forbehold om hva som hadde skjedd, og som ellers gav et mer nyansert bilde. NRK er enige i at kanalen kunne utvist større varsomhet og unnlatt å identifisere skolene. Men redaksjonen mener likevel at dette ikke identifiserte barna. NRK mener imidlertid at påstandene om mobbing generelt måtte kunne omtales i en så alvorlig sak, og viser spesielt til hensynet til siktede. NRK anfører at redaksjonene gjorde selvstendige undersøkelser av påstandene som fremkom, og viser til ulike kilder. Det anføres videre at NRK har søkt å undersøke om det foreligger kritikkverdige forhold, systemsvikt etc.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis understreke at det kun er de presseetiske sidene ved denne saken utvalget skal vurdere. Utvalget skal konkret vurdere de påklagede publiseringer opp mot aktuelle VVP punkt, her 4.8.

Barn har et særskilt vern i pressens etiske retningslinjer, og punkt 4.8 maner mediene til å ta hensyn til konsekvenser medieomtale kan få for barn. Å vurdere omtale i lys av dette er utfordrende, spesielt i en sak som er så alvorlig og utvikler seg så raskt, og der omtalen gjelder både barn, påstander om mobbing, spiseforstyrrelser og død.

Sakens alvor og sakens karakter utløste et stort informasjonsbehov, jf. VVP punkt 1.4. Ut i fra den informasjonen NRK hadde på publiseringstidspunktet, mener utvalget at det var berettiget å omtale mobbepåstandene og mors forsøk på å få hjelp. Utvalget mener også siktelsen av mor førte til en presseetisk plikt til å få frem denne siden av saken, jf. VVP punkt 4.5 (unngå forhåndsdom) og 3.2 (kildebredde og relevans).

Å bringe påstandene om mobbing ut i offentligheten innebar imidlertid en risiko for at barn kunne føle seg uthengt og stemplet som mobbere, og derigjennom oppleve seg skyldige i at en jevnaldrende utviklet alvorlig sykdom og senere døde.

Utvalget legger også til grunn at mediene kjente til de påståtte mobbernes alder, og at mediene dermed måtte ta i betrakning at den eller dem påstandene var rettet mot, kunne lese og eventuelt forstå at omtalen var rettet mot dem selv. Det sentrale i den presseetiske vurderingen blir derfor, slik utvalget ser det, måten påstandene ble omtalt på.

I en tidlig fase av en slik nyhetshendelse vil det alltid være mange ubesvarte spørsmål. Nettopp derfor er det viktig at mediene tar nødvendige forbehold, spesielt når omtalen er av en slik karakter som her og gjelder barn.

Utvalget mener NRK ikke har identifisert påståtte mobbere for et større publikum. Men slik PFU ser det, skulle NRK, på dette tidspunktet i saken, vært mer varsomme med å konkretisere mobbepåstandene mot påståtte mobbere. Når redaksjonen navngir skoler og klassetrinn, bidrar det til at belastningen på berørte barn øker. Selv om verken NRK, eller en større krets enn de som fra før var kjent med påstandene, visste hvem dette var, så mener utvalget at omtalen er av en slik karakter at de berørte barna selv vil kunne oppleve at det ble pekt på dem.

At NRK heller ikke tar de nødvendige språklige forbehold i sine publiseringer, gjør omtalen enda mer belastende. Slik utvalget ser det, har NRK videreformidlet påstander om mobbing som fakta, og også brukt formuleringer som i for stor grad knyttet mobbing til spiseforstyrrelsen som ledet til det tragiske dødsfallet.

NRK viser til forsøk på å redusere belastningen for barna gjennom artikler som advarer mot å angripe barna for det som har skjedd. Utvalget noterer at dette også er publisert til slutt i det påklagede Dagsrevyen-innslaget, men dette veier ikke opp for det presseetiske overtrampet.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. april 2017

Liv Ekeberg,

Alexander Øystå, Kirsti Husby, Martin Riber Sparre,

Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Reidun Førde

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i forbindelse med et innslag om en 13 år gammel jente som døde av avmagring nyttårsaften 2015. I innslaget ble det sagt at jenta hadde blitt mobbet, og mobbingen ble koblet til dødsfallet.

Utvalget mener NRK ikke tok de nødvendige språklige forbehold, og videreformidlet påstander om mobbing som fakta. NRK brukte også formuleringer som i for stor grad knyttet mobbing til spiseforstyrrelsen.

Slik utvalget ser det, identifiserte ikke NRK påståtte mobbere for et større publikum, men på et tidlig tidspunkt navnga redaksjonen aktuelle skoler og klassetrinn. Dette bidro til at barn kunne oppleve at det ble pekt på dem, og derigjennom også oppleve seg utpekt som skyldige i at en jevnaldrende utviklet alvorlig sykdom og senere døde.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten, om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn.»

Oslo, 18. april 2017

Liv Ekeberg,

Alexander Øystå, Kirsti Husby, Martin Riber Sparre,

Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Reidun Førde