Adv. Trygve Staff pva klient mot Budstikka

Budstikka publiserte torsdag 24. desember 2015 en artikkel i papiravisen med tittelen «“Huskapperen“ vil ha dekket advokat» og ingressen:

«NN (sekr. anm.), som kappet naboens uthus på Nesøya i to, krever nå å få dekket utgifter til advokat i forbindelse med klagesak.»

NN mente han hadde rett til å få dekket advokatutgifter på 38.000 kroner. Asker kommune mente han ikke hadde det. Det ble i artikkelen opplyst at Fylkesmannen ville avgjøre om NN hadde krav på dekning.

Artikkelen var illustrert med et bilde av NN og bildeteksten:

«I STRID: NN krever å få dekket saksomkostninger på over 38.000 kroner.»

Lørdag 26. desember ble samme artikkel publisert på nett, men da ble to bilder publisert. I tillegg til bildet også benyttet i papirutgaven, ble et bilde av selve rivingen publisert. Bildet viste to menn i arbeid. Til høyre ser man en mann i ferd med å rive. Til høyre en mann som går på siden av uthuset med et brekkjern. Bildet er tatt på lang avstand.

Bildeteksten:

«KAPPET UTHUS: 4. april i fjor gikk NN løs på naboens uthus i Vendela på Nesøya. Til venstre på bildet er NN, med et brekkjern i hånden, i ferd med å rive uthuset. «

KLAGEN:

Klager er omtalte NN. Han klager via advokat.

Om selve saken:

Det opplyses at NN har «gjennom noen tid ligget i en sivil nabotvist med to av sine nærmeste naboer, tvistens ulike aspekter har vært og blir vedvarende behandlet i forvaltningsmessige og rettslige former. Intet er rettskraftig avgjort.» Videre opplyses at naboen har politianmeldt NN for skadeverk, fordi NN selv fjernet en del av et uthus som stod på NNs eiendom. Straffesaken om skadeverk er berammet til februar, og NN kjenner ikke straffeskyld, skriver advokaten.

Om det presseetiske:

Det reageres først og fremst på bildet i nettartikkelen. Advokaten skriver: «Det er ikke NN som er avbildet. Det avbildede personer er to bygningsarbeidere NN har engasjert til å forestå demontering og fjerning av det ulovlige tilbygge på NNs eiendom. Ingen av personene på fotografiet er NN.»

Det anføres at det påklagede bildet, sammen med bildeteksten, er egnet til å skape et sterkt negativt og uriktig bilde av NN som «en villmann med brekkjern». Det hevdes brudd på VVP punkt 4.11 (bilder som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk) og VVP punkt 4.12 (for bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling). Det andre bildet av NN, publisert både på papir og nett, klages også inn idet bildet er publisert uten NNs samtykke.

Klagen gjelder også selve identifiseringen og det anføres brudd på VVP punkt 4.7. NN har aldri har hatt arbeid eller tillitsverv som gjør ham til en «offentlig person», skriver klagers advokat «Han er en vanlig privatperson som aldri har søkt offentlighet.» Det anføres at medlemskap i Nesøya krets av Asker Høyre ikke gjør NN til en offentlig person.

Videre: «Den foreliggende nabotvist kunne selvfølgelig meget enkelt vært gjenstand for offentlig omtale uten at NNs navn og fotografi av ham, hadde vært offentliggjort. Slik utvetydig identifisering medfører store, og unødvendige, merbelastninger for NN og hans mindreårige barn. […] Verken den beskjedne sivile tvist eller den helt beskjeden straffesak skaper noe berettiget behov for identifisering: [..] det er ikke fare for gjentagelse eller at andre uriktig skal bli mistenkt».

Klager skriver at mediene alltid omtaler nabotvister (der det hevdes at trær, hekker og lignende er ulovlig fjernet) anonymt: «I det foreliggende sak er det en mindre del av uthus/skur fjernet – dette kan klarligvis ikke etablerer informasjonsbehov knyttet til identifiseringen av partene.»

Også artikkelens innhold er «temmelig villedende», skriver klagers. Ifølge advokaten er det sannsynlig at NN vil få dekket «i hvert fall en forholdsmessig andel av de pådratte utgifter til juridisk bistand i klagesakene». Og det reageres derfor på at NN ikke fikk «noen tilsvarsrett (imøtegåelsesrett; sekr. anm.) til Budstikkas artikkel […]»

Videre: «[..]NN [har] valgt å avholde seg fra – med unntak av en uttalelse til VG – å kommentere tvisten offentlig». Motparten har ifølge klager valgt det motsatte og kommet med en rekke lite smigrende omtaler av NN og hans handlemåte, spesielt i Budstikka. Det anføres at Budstikka er blitt et talerør for motparten.

For øvrig: «I tillegg til merbelastningen for NN og især hans barn, er det gjennom det massive negativt billedet som er skapt av ham også en stor risiko for at de myndighetspersoner som behandler saken, vil være farget av det bilde som er skapt. Slik svekkes han mulighet til fair trial.»

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka avviser påstander om brudd på god presseskikk. Det opplyses: Påsken 2014 rev NN «huset på bergknatten mens naboene XX var på ferie.» Budstikka omtalte denne hendelsen i avisen rett etter påske, samtidig med Dagens Næringsliv. I begge medier var NN og naboene navngitt. Det opplyses at NN først ikke ville kommentere saken i Budstikka, men bekreftet at det var han som sto bak rivningen av naboens uthus. Dette ble i saken omtalt slik: «Nabo NN bestrider ikke at det var han som sto bak rivningen. Men han avviste å kommentere saken overfor Budstikka da vi oppsøkte ham. – Jeg har ingen kommentar til dette, sier han.»

I en oppfølgingssak dagen etter svarte imidlertid NN på spørsmål. I artikkelen stod det slik: «Han er Høyre-politiker og sitter i styret i Nesøya krets av Asker Høyre. Han er også styremedlem i Østre Nesøya Vel og i Nesøya Felles Vel. – Kan du forstå at det vekker oppmerksomhet når en mann med slike posisjoner velger en slik fremgangsmåte overfor naboer? – Jeg spør tilbake: Hva ville du gjort når jeg har kommet med forslag om makeskifte av eiendom og invitert til dialoger med naboer med kaffe og kaker og ingen møter opp? Jeg sa derfor til slutt ifra at dersom ikke dere river huset, vil jeg gjøre det. Og det var det jeg gjorde, sier NN.»

Budstikka skriver at «Saken foranlediget ikke bare lokal, men også samtidig nasjonal og internasjonal omtale og oppmerksomhet.» Budstikka refererer også en rekke uttalelser som NN ga til Dagens Næringsliv da DN omtalte saken. NN har også uttalt seg offentlig om saken til VG.

Budstikka mener at Budstikkas omtale av denne nabostriden har vært «meget ryddig og saklig dokumentert i lokalavisen, godt innenfor presseetikkens normer.» Det påpekes at den innklagede artikkelen er en kort statusrapport – først publisert i papiravisens notisloft, som refererer fakta beskrevet i offentlig dokument.

Avisen opplyser at NN har fått ny advokat, og skriver: «Det er for øvrig besynderlig at det etter nesten to års nabokonflikt på Nesøya, og medfølgende alminnelig nyhetsdekning i lokalavisen når aktuelt og relevant, er akkurat denne vesle notisloft-saken som klages inn for PFU av NNs forsvarer rett før en rettssak. […] NN skal nå møte for retten tiltalt for grovt skadeverk på ekteparet XXs uthus og drivhus, samt nabo Helge Medins mur, den 8.februar i år, nesten to år etter at lokalavisen og DN opplyste konflikten i tråd med god presseskikk. […] Man kan undre seg om klagen egentlig er ment som en lettvint «test» på om det ved PFUs hjelp kan være mulig å gjøre NN til «presseoffer» nå like i forkant av straffesaken mot ham.»

Bildebruk:

Når det gjelder det påklagede bildet publisert i nettartikkelen, opplyser Budstikka at bildet ble brukt med samme billedtekst første gang halvannet år etter at det ble tatt, 16.9.2015, i forbindelse med at påtalemyndigheten tok ut tiltale mot NN for grovt skadeverk. Budstikka mener bildet på en god måte dokumenterte hva påtalemyndigheten hevdet at skadeverket besto i.

Budstikka er imidlertid av den oppfatning at det er NN som er avbildet og spør om NN her kan erindre feil.

Det opplyses at Budstikka sitter med tre fotoserier fra lørdag 5. april da rivningen foregikk. Den første bildeserien viser NN (her er ansiktet tydelig) med en lang hagesaks «i ferd med å fjerne vegetasjonen der også naboens drivhus og gjerdet mot naboen ble revet av hans to menn».

Den andre fotoserien dokumentere to polske håndverkerne og rivnings-arbeidet midt på dagen, samt politiets ankomst og NNs samtale med politi og en annen nabo på stedet. Det opplyses også at det var under denne fotoserien at Budstikkas reporter snakket med NN første gang.

Det er i den tredje fotoserien det påklagede bildet kommer fra. Budstikkas reporter hadde vært i avishuset noen timer, men vendte tilbake og tok blant dette fotografiet som er innklaget. Budstikka skriver: «Det er mulig NN ikke la merke til at bilder ble tatt mens han tilsynelatende besiktiget dagsverket og muligens ryddet i ruinen av det som var naboens uthus da denne lørdagen startet. For på dette tidspunkt er husveggen som tidligere på dagen sto, borte.»

Det opplyses at reporter kjente igjen NN, ettersom reporter og NN hadde snakket med hverandre tre timer tidligere. «Det var en kjølig dag, og NN hadde slik reporter oppfattet det nå tatt på seg en varmere jakke med pelskant.» Det vises også til at det fremgår av Budstikkas bilder at de to innleide håndverkerne hadde andre klær: «Arbeideren med briller ikledd dongeribukse og en blå jakke med godt lesbar, hvit logo på jakkeryggen, er avbildet til høyre på det innklagede bildet. Den andre polske arbeideren har arbeidsklær som «lyser opp i terrenget»: vinterjakken hans har knall rødt og gult mønster på bærestykket og på ryggen. Han har videre en helt annen farge på buksen og fremstår ikke lik NN av kroppsbygning.» Det opplyses også at NNs nabo Anne Helle Berg Karlsen «sier til Budstikka at jakken med pelskant var en jakke NN brukte også ved andre anledninger denne påsken 2014».

Uansett mener Budstikka at NN i så fall må identifisere hvem «pelskantmannen» midt i rivearbeidet hans da er, samt å gi dokumentasjon for dette. «For hverken Budstikka, politiet eller andre øyenvitner er kjent med flere enn to arbeidere – og NN er ifølge egen PFU-klage også klar på at tallet var to.»
Frem til NN kan oppklare sette, skriver redaktøren at hun må «stole på øyenvitnet som tok bildet, og den øvrige dokumentasjon som i dette tilfellet støtter opp under at medarbeideren så riktig. Spesielt reporters bilder som dokumenterer klærne til de andre to, sannsynliggjør at NN husker feil om akkurat dette bildet.» Men det opplyses at «Budstikkas redaktør har denne holdning: Hvis avisen kommer i skade for å publisere en feil opplysning i en billedtekst, skal dette beklages på trykk og rettes opp raskest mulig. Det vil også gjelde i denne saken.»

Når det er sagt, skriver Budstikka at NN var tilstede på tomten den dagen, og han uansett initierte og ledet arbeidet. Videre skriver avisen: «Hvordan man ellers kan mene at det ene alminnelige arbeidsverktøyet er mer belastende enn et annet å bli avbildet med (hagesaks versus brekkjern: sekr. anm.) – når det ellers ikke hersker noen tvil om hvem som er rivningsarbeidets leder og oppdragsgiver, er det for øvrig litt vanskelig å henge med på.»
Budstikka avviser å ha brutt VVP punkt 4.11 og skriver: «Bildet Budstikka har publisert fra lørdag ettermiddag er ikke manipulert og skaper ikke falskt inntrykk. Enkelt sagt viser det enten en hittil ukjent og ikke oppgitt arbeider som ligner NN, i arbeid for NN. Eller overveiende sannsynlig: det er som beskrevet NN.»

Også VVP 4.12 avvises: «Aktsomheten er ivaretatt, slik: Budstikka har, foruten å ha vært til stede selv og gjenkjent NN, dokumentasjon på at «pelskantmannen» fremstår annerledes enn arbeiderne. Det har aldri blitt opplyst hverken fra NN eller noen andre øyenvitners side, eller skriftlige kilder som politiets logg, at det var noen tredje håndverker til stede lørdagen. Budstikka mener at bildet tvert imot dokumenterer NN på stedet, på slutten av rivningsdagen.»
Når det gjelder det andre bildet er dette tatt i forbindelse med sivilsaken. Budstikka skriver: «det ikke er fotoforbud i retten ved sivile saker, noe NNs daværende advokat var innforstått med – og veiledet sin klient om – da bildet fra sivilsaken ble tatt. Det er ingen privatsak å nekte sin nabo veirett, når dette fremføres for lokale myndigheter og rettsapparatet. Det er dermed opp til Budstikkas redaktør som ansvarlig utgiver å vurdere om bildet som dokumenterer første rettsrunde i en vedvarende nabokonflikt har offentlig interesse eller ikke.»

Identifiseringen:

Når det gjelder påstått brudd på VVPs punkt 4.7, anføres at «NN var omtalt med navn og uttalte seg både til Budstikka, DN – og senere i et stort intervju i VG – lenge før denne påklagede artikkelen.» Det opplyses at saken vakte interesse i hele landet og også i utenlandske aviser.

Budstikka avviser brudd på VVP 4.3: «NNs langvarige, konfliktskapende fremferd i nabolaget fra huskappingen og til dags dato, er ingen privatsak – det er en stor konflikt som angår flere naboer på Nesøya i Asker, og det er soleklart lokalavisens oppgave å dekke en slik konflikt ordentlig. Spesielt ettersom NN var styremedlem i Østre Nesøya Vel og Nesøya Felles Vel da han rev ned naboens hus, og det dessuten ble sendt ut slik pressemelding fra Asker Høyre 9.april 2014: «Asker Høyre viser til dagens oppslag i dagspressen om en opprivende nabostrid på Nesøya. En av de involverte, NN, er medlem av styret i Nesøya Krets av Asker Høyre. På anmodning fra kretsleder Elisabeth Selmer har han nå trukket seg fra tillitsverv i partiet.»

Det opplyses ellers at NN har «gjort seg selv til en interessant person for det lokale avishuset ved å sette rekord i Asker kommunes offentlige postjournal: Ingen annen innbygger opptrer med 154 dokumenter i Asker kommunes arkiver siste to år. Men mest av alt gjorde han seg til en offentlig person da han 5.april 2014 valgte selvtekt fremfor rettslig prøving av sitt syn […]. I Norge er ikke selvtekt allment ansett som grei konfliktløsning eller forenlig med godt naboskap – derav den store oppmerksomheten som fulgte. Budstikka noterer at NN nå i klagen søker å bagatellisere rivningen, samtidig som han påberoper at det er en belastning å bli avbildet under gjennomføringen av denne bagatellen. Det er ikke logisk samsvar mellom de to holdningene fremført i klagen.»

Budstikka skriver «Det ville […] ha vært en grov feil av avisene eksempelvis å navngi de berørte naboene, men utelate hvilket vel-styremedlem og lokalpolitiker det var snakk om. Og det er i norsk offentlig tradisjon utenkelig for profesjonelle redaksjoner å la være å dokumentere åpne konflikter mellom innbyggere, fordi èn aktiv part for sin del ikke ønsker omtalt hva vedkommende har foretatt seg.»

Videre «Budstikka har levert nøktern og saklig journalistikk i tekst og bilder, og har underveis publisert noen av bildene avisen sitter med som dokumenterer konfliktens meget synlige topp-punkt: rivningen. […] Snart to år etter at saken først ble omtalt, sender NNs nye advokat nå i januar 2016 en klage til PFU på en kort status-avskrift av et kommunalt dokument, publisert julaften 2015 – der NN nå hevder at et bilde fra situasjonen konflikten handler om, ikke er et bilde av ham – og der det henvises til en paragraf som omhandler varsomhet «på tidlig stadium av etterforskning» samt «ved unge lovovertredere». NN er en godt voksen mann som i snart to år har stått tydelig opp for sine handlinger i nabolaget i flere ulike aviser og i retten, uten synlige tegn til forståelse for hvordan handlingene hans fremstår i omgivelsenes øyne. At NN mener fremferden sin er en privatsak – når han havner i rettslig tvist som involverer en rekke naboer og snart må møte for retten tiltalt for skadeverk – fremstår tøvete, og kan ikke hindre alminnelig journalistisk håndtering av konflikten, som alle andre lokale konflikter.

Imøtegåelsesrett – tilsvarsrett:

Videre «Det er en klar nyhet at NN har søkt om å få advokatmidler dekket, og den nyheten kan Budstikka fritt gjengi fra saksdokumentene uten videre. […] Hver eneste dag er Budstikkas såkalte «loft» i papiravisen fylt med små notiser som gjerne gjengir ren faktainformasjon om kommunale saker, ofte hentet fra offentlige dokumenter i kommunene. Dersom det ikke er fakta eller saksgang som gjengis – men «sterke påstander» eller «angrep» (jamfør VVP 4.14 og 4.15) – har Budstikka rutiner for at omtalte personer eller institusjoner gis samtidig imøtegåelse eller tilsvarsrett, slik Staff etterlyser i klagen. Men det å gjengi nøkterne og konkrete faktaopplysninger fra et offentlig dokument – som i dette tilfellet: At NN har søkt fylkesmannen om å dekke advokatmidler og at Asker kommune ifølge dokumentet bestred å skulle betale dette, utløser ingen slik rett. Det er to faktaopplysninger og ingen «sterk påstand» eller «angrep».» Det anfører også at Budstikkas spalter er åpne for NN. Avisen har bedt om et intervju mange ganger, men NN har kun valgt å la seg intervjue av VG.

Til slutt opplyses: «Hvis Budstikka mottar dokumentasjon på at «pelskantmannen» avbildet lørdag ettermiddag 5.april er en annen enn NN, skal billedteksten rettes og feilen beklages på trykk overfor leserne. Så langt støtter imidlertid tilgjengelig dokumentasjon opp under at reporter oppfattet situasjonen riktig. Hvis det likevel viser seg å være feil, vil en slik feil i billedtekst heller ikke i seg selv utgjøre et etisk overtramp etter Vær Varsom: Det er i så fall en ærlig feil – ikke basert på slurv eller vond vilje, men begått i god tro på grunn av stor likhet med NN og med kunnskapen om at den eneste andre personen som man vet var til stede hadde knall rødt bærestykke på jakken, ingen pels – og andre benklær.

De fakta som per i dag er kjente, er at to innleide arbeidere og NN selv var dem som befant seg i og rundt rivearbeidet den dagen, så langt alle vitner har sett. Hvis billedteksten i Budstikka er feil, handler det ikke om presseetikk, men om korrigering av person-informasjon som hittil har vært ukjent for alle. Også erfarne og sannhetssøkende håndverkere i pressen kan noen ganger komme til å måtte beklage feil, selv om man har anstrengt seg etter alle fagets håndverksregler for å gjengi korrekt informasjon.
Merk: Budstikkas redaktør har ingen prestisje på å rette faktiske feil som dessverre av og til vil forekomme i avisen. Dette gjøres av respekt for leserne og eget håndverk, hver gang det er grunn til det. Men i presseyrket er det tilgjengelig dokumentasjon som er avgjørende for redaktørens beslutninger – og dessverre er ikke en påstand fra NN alene å anse som dokumentasjon, så lenge den strider mot øvrig tilgjengelig informasjon. Ny dokumentasjon imøtesees imidlertid gjerne, da Budstikka ikke har noen annen agenda i denne saken enn å opplyse den så korrekt som overhodet mulig.»

Klager via advokat hevder fortsatt at det ikke er NN som er avbildet, men at bildet viser de to engasjerte håndverkerne. Imidlertid hadde den ene håndverkerne ikledd seg en varmere jakke. Advokaten legger ved en kopi av det aktuelle fotografiet som Budstikka publiserte – og ett fotografi tatt av de samme håndverkene den samme dag. Advokaten skriver: «Pointet er at benklærne tydelig fremstår som tofarvet, som ovenfor beskrevet, når fotoet gjøres noe lysere.» Det vises også til hanskene.

Det skrives: «Dersom Budstikka mener å besitte eget, upublisert, fotomateriale som gir støtte for Budstikkas syn, får dette materiale fremlegges. Det kan selvfølgelig ikke være den private part som skal dokumentere det negative; nemlig at man ikke er fotografert.»

Advokaten opplyser for øvrig at det nå er rettskraftig avgjort at grunnen (eiendommen der uthuset stod) tilhører NN.

Advokaten mener Budstikka har misforstått fravær av fotoforbud i sivile saker, med retten til å publisere foto uten samtykke. Det var ikke noe samtykke fra NN til å bruke noe bilde, hevdes det.

Videre anføres at klager aldri har påstått at dette er en privatsak, men poenger er at nabotvisten kunne vært omtalt uten identifisering av klager gjennom navn og bilde: «Distinksjonen mellom offentlig omtale av en sak og offentliggjøring av identitet burde være grunnleggende.»

At NNs handlemåte i nabotvisten skulle medføre at han ble en offentlig person, er klager sterkt uenig i. Klager mener at denne tvisten er som mange andre nabotvister der for eksempel en nabo kutter en hekk, fjerner et tre, byggverk etc. på egen grunn. Det er lang praksis i norsk presse at en slik type handling omtales, uten å identifisere. Det eneste unntaket her er at den omtalte fra før av er en offentlig person, noe NN ikke er, skriver klager: «Å være styremedlem i lokale velforeningen eller medlem i lokallag i et politisk pari gjør ikke klager til noen offentlig personer.»

Det opplyses for øvrig at det var Budstikka selv, den 9. april 2014, som valgte å bringe klagers identitet ut i offentligheten. Klager var altså ingen offentlig person før Budstikka valgte å gjøre ham til det.

Det vises ellers til avisens sterke og ensidige stillingtagen i denne nabotvisten i klagers disfavør. «Omtalen er verken saklig eller balansert.», og inneholder «en rekke dels ufullstendige og dels uriktige opplysninger» Og: «En slik negativ vinkling og uriktig foto gjør at klagers imøtegåelsesrett er klar.»

Budstikka har, etter klagers tilsvar og vedlagte bilder, korrigert bildeteksten på nett – og beklaget feilen med egen artikkel både på papir og nett. Budstikka skriver «Samlet dokumentasjon gjør det for Budstikkas redaktør mest sannsynlig at klager har rett i at det må være «den røde» arbeideren som har tatt på seg fritidsjakke med pelskant. Alt dette hensyntatt, anser redaktør det riktig å feste lit til klagers fremføring av at det ikke er NN som er avbildet på det innklagede fotografiet. […] For ordens skyld: Budstikka har ikke lykkes med å identifisere de to arbeiderne, for å kunne spørre dem direkte.»

Budstikka avviser imidlertid at dette er et brudd på god presseskikk: «Budstikkas redaktør er av den holdning at alle faktiske feil skal rettes på trykk. Men personforvekslingen i en billedtekst utgjør intet presseetisk brudd i denne saken. Hvis det er slik at NN mener det er belastende at Budstikkas leserne opplyses at han har holdt i et brekkjern den dagen han sørget for rivning, er dette nå meget tydelig korrigert som en feil Budstikka beklager.»

Budstikka har andre bilder av NN på tomten den dagen, «aktivt til stede med arbeidsredskap (lang saks) ved det revne drivhuset, og ellers møtte ham som oppdragsgiver på stedet.» [..] Det aktive subjektet bak huskapping-handlingen på Nesøya er og blir NN – det er han som har bedt arbeideren bruke brekkjernet. […] Påtalemyndigheten holder NN juridisk ansvarlig for skadeverk på XXs uthus – ikke de to innleide arbeiderne som rev for ham. Dette samsvarer antagelig med «den alminnelige rettsfølelse»: For Budstikkas lesere, og for dem som fikk huset sitt ødelagt, har det liten betydning hvem som holdt brekkjernet. Det vesentlige er hvem som bestemte, finansierte og er ansvarlig for rivningen.»
De to korte nyhetssakene som hører sammen med billedteksten (i september og desember 2015) er ellers korrekte og faktabaserte, skriver avisen. At NN har søkt om advokatbistand fra det offentlige, og at Asker kommune i utgangspunktet avviser dette, har helt klart nyhetsverdi: «Dette er faktaopplysninger i offentlig dokument som Budstikka – og hvem som helst andre – fritt kan gjengi i notisform med offentlighetsloven i hånd, uten samtidig imøtegåelse. Slik produseres korte notisloft i norske aviser, hver dag.» […] Det er å snu virkeligheten på hodet å angripe Budstikka for uvilje mot å publisere NNs syn. […] Budstikka minner om at det så langt i denne saken ikke har vært vanskelig for NN å få komme til orde i Budstikka – men omvendt, temmelig utfordrende: Budstikka har fått nei på avisens gjentatte forespørsler om intervjuer etter 9.april 2014[..] Alminnelig oppdatering av leseren, i form av nyhetsformidling uten unødig opphold om hva som er offentlig myndighets status i en gitt sak, kan ikke hindres med henvisning til presseetikken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Budstikka med bakgrunn i en tidligere omtalt nabokonflikt, der nabo A, på bakgrunn av en eiendomskrangel hadde fjernet deler av nabo Bs uthus. På nett var artikkelen illustrert med et bilde fra den tidligere omtalte «huskappingen». Bildet var tatt på lang avstand og viste to menn i arbeid ved uthuset. Ifølge bildeteksten var én av dem nabo A.
Klager er nabo A som klager via advokat. Det anføres at det ikke er klager som er avbildet, men hans to håndverkere. Ifølge klager skaper bildet og bildeteksten et falskt inntrykk av ham som «en villmann med brekkjern». Klager reagerer også på selve identifiseringen. Han mener han ikke innehar noen rolle som skulle tilsi en slik identifisering. For øvrig mener klager at artikkelen er negativ og villedende, og at han skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse.

Budstikka avviser klagen. Avisen mener en identifisering er berettiget, det vises til klagers rolle og sakens karakter. Avisen peker også på tidligere omtale av denne saken, i både lokal og nasjonal presse, og at klager selv har uttalt seg til mediene om samme sak. Videre opplyses at Budstikka har mange bildeserier fra tomta den dagen uthuset ble revet. Det vises til store likheter mellom håndverker og klager. Avisen har imidlertid latt seg overbevise om at det ikke var klager, og dermed rettet og beklaget feilen. Det avvises at dette skulle tilsi et brudd.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den påklagede artikkelen er en kort orienteringssak som gjelder klagers krav om å få dekket advokatutgifter. Bakteppet er en større nabokonflikt, tidligere omtalt i både lokal og nasjonal presse.

Sett i lys av sakens karakter, tidligere omtale og identifisering, deriblant uttalelser fra klager selv, mener utvalget at identifiseringen er innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget viser også til klagers roller i lokalsamfunnet, både i politikken og i velforeninger, og det etterspill som denne saken fikk.

Hva gjelder den påklagede bildebruken trodde Budstikka at det var klager og opplyste om dette i bildeteksten. Utvalget ser at så snart avisen ble overbevist om personforvekslingen, ble feilen rettet og beklaget, noe som er i tråd med VVP-punkt 4.13: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

Utvalget ser ikke på forvekslingen som stigmatiserende eller grovt feilaktig, ettersom det var klager selv som hadde bestilt håndverkere til å fjerne deler av uthuset, og at han faktisk var tilstede på tomten den dagen bildet ble tatt. Det er klager som er ansvarlig for rivingen.

Etter utvalgets mening veier Budstikkas rettelse og beklagelse opp for det eventuelle overtrampet klager er påført.

Også artikkelen for øvrig og det andre bildet som er publisert, mener utvalget er innenfor rammene av Vær Varsom-plakaten.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 30. mars 2016

Alf Bjarne Johnsen, Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Camilla Serck-Hanssen, Reidun Førde