Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS, v. Anders Mørland (p.v.a. klient) mot Finansavisen

PFU-sak 168/03


SAMMENDRAG:
Finansavisen brakte tirsdag 30. september 2003 et førstesideoppslag med tittelen «Norges slappeste markedssjef». I henvisningsteksten står det:

«Ole-Petter Lindegaard bruker dagene i Middelhavet på flukt fra sine kreditorer, men hever likevel 160.000 kroner i måneden som markedssjef i Lindegaard-systemet».

Inne i avisen er tittelen den samme som på forsiden. I ingressen står det:

«Mens Ole?Petter Lindegaard cruiser rundt i Middelhavet på behørig avstand fra sine kreditorer, er han ansatt som både markedssjef og konsulent med milliongasje».

Oppslaget er illustrert med et bilde av Ole-Petter Lindegaard. I billedteksten står det:

«Superselger? Ole-Peter Lindegaard hever lønn som markedssjef selv om han ikke lenger er bosatt i Norge».

I oppslaget er det også en faksimile av en ansettelsesavtale og en faktura.
I teksten går det fram at Lindegaard hever 80.000 kroner i månedslønn som markedssjef i Lindegaard ASA, og Finansavisen viser til en ansettelsesavtale med selskapet hvor dette
dokumenteres. Av avtalen framgår det at han ble ansatt 2. januar 2002, og at hans arbeidssted skal være i selskapets lokaler.

Finansavisens skriver videre:

«Da Finansavisen var i kontakt med Lindegaard Stationary, som er innmaten i tidligere Lindegaard ASA, fikk vi opplyst at ?Ole-Petter ikke har vært ansatt eller sett her på mange år?. Vi prøvde oss derfor på Linde-Group, som Lindegaard ASA nå heter. Svaret var at ?det er kjempelenge siden Ole-Petter Lindegaard jobbet her?. Finansavisens kilde påstår på sin side at Ole Petter Lindegaard fortsatt hever lønn i selskapet som markedssjef».

Finansavisen opplyser at den har fått tilgang på en faktura fra Lindegaard, der han krever et konsulenthonorar på 6.000 euro og et styrehonorar på 3000 euro. Fakturaen er datert 29. mars 2003, og er avbildet i oppslaget.

«Verken Ole-Petter Lindegaard eller Fredrik Lindegaard besvarte Finansavisens henvendelser i går».

Saken er også referert på avisens nettside, og her framgår det at «avisen sitter med en faktura fra Ole-Petter Lindegaard som viser at han bare i mars fakturerte Lindegaard ASA et konsulenthonorar på 60.000 euro, tilsvarende 490.000 kroner».

En kortversjon av artikkelen, der Finansavisen ble sitert, ble samme dag lagt ut på nettsidene Hegnar Online.

KLAGEN:
Klageren, en advokat p.v.a. selskapet Linde-Group ASA og Fredrik Lindegaard jr., reagerer på påstandene i oppslaget og hevder at disse mangler rot i virkeligheten. «Ifølge artikkelen hever Ole Petter Lindegaard en lønn på 80.000 kroner som markedssjef i Selskapet. I tillegg påstås det at Ole Petter Lindegaard fakturerer et tilsvarende stort beløp for konsulent- og styrehonorar?Det følger [..] av artikkelen at både Lindegaard Stationary og Selskapet avviser at Ole Petter Lindegaard jobber for dem. Dersom disse presiseringene hadde blitt tillagt noen vekt ville hele grunnlaget for artikkelen og førstesideoppslaget falt bort».

Klageren hevder at Ole Petter Lindegaard sluttet som markedssjef 30. april 2002, og at lønnen utgjorde 80.000 kroner måneden. «Ole Petter Lindegaard tiltrådte 01.05.2002 det franske datterselskapet Lindegaard France Grenoble SA som arbeidende styreformann. Hans godtgjørelse utgjorde 10.000 euro pr. måned. Lindegaard fratrådte vervet som styreformann 02.05.2003 ?Ole Petter Lindegaard har siden 02..05.2003 ikke innehatt noen verv eller stilling i Selskapet».

Etter klagers syn kunne Finansavisen på en enkel måte kontrollert «den anonyme kildens utsagn, ved eksempelvis en henvendelse til Selskapet, en gjennomgang av Selskapets årsberetning eller en undersøking av offentlige registre. Dette ble ikke gjort».

Videre mener klageren at «våre klienter ikke har fått en reell adgang til å imøtegå påstandene?Ifølge artikkelen har Finansavisen forsøkt å henvende seg til Fredrik
Lindegaard jr. i anledning artikkelen. Et slikt forsøk rett før artikkelen trykkes kan ikke sies å oppfylle kravet til kontradiksjon?At det ble rettet en henvendelse til en kontoransatt i
selskapet endrer ikke dette». Klageren påpeker også at nettartikkelen i Hegnar Online er «enda mer feilaktig». Der framgår det at Ole-Petter Lindegaard «bare i mars fakturerte Lindegaard ASA et konsulenthonorar på 60.000 euro, tilsvarende nesten 490.000 kroner».

TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen viser til at redaksjonen først og fremst har «basert seg på skriftlig dokumentasjon for å få satt søkelyset på et svært kritikkverdig forhold ved et børsnotert selskap. Dette er dokumentert i faksimile i avisen». Videre hevder avisen at journalisten har flere anonyme kilder, og at journalisten har hatt en svært kritisk tilnærming til disse. «Han har snakket med flere kilder som har kommet med hver sin forklaring. Disse har vist seg å stemme godt overens, og har blitt ytterligere forsterket ved den skriftlige dokumentasjonen».

Finansavisen viser til at redaksjonen i flere uker har forsøkt å komme i kontakt med Ole-Petter Lindegaard uten å lykkes. «Både Fredrik Lindegaard jr. og Linde-Group har tidligere vist liten, eller ingen, vilje til å uttale seg». Avisen mener også at saken hadde en nyhetsmessig karakter, «i det Ole Petter Lindegaard var i ferd med å bli slått konkurs, samtidig som han levde et omflakkende og ekstravagant liv langt unna sine kreditorer i Norge. Bare kort tid senere ble han slått personlig konkurs».

Videre presiserer Finansavisen at poenget med artikkelen er at «Ole Petter Lindegaard, som markedssjef i et børsnotert selskap med svært høy lønn, ikke har gjort seg mer bemerket enn at ingen i selskapet vet at han jobber/har jobbet der. I den grad Finansavisens artikkel skulle inneholde påstander som ikke stemmer, burde Fredrik Lindegaard jr. og/eller Linde-Group ha tatt kontakt med Finansavisens journalist eller redaktør for å rette opp dette. Dette har imidlertid ikke blitt gjort, og vi registrerer at Fredrik Lindegaard jr. og Linde-Group altså ikke har benyttet seg av tilsvarsretten».

Avslutningsvis påpeker Finansavisen at den har forholdt seg kritisk til sine kilder og gitt klagerne en reell mulighet til å imøtegå påstandene. Journalisten «har brukt sin rett og plikt til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Etter mange forsøk på å nå klagerne har han vurdert saken slik at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt».

Klageren anfører på ny at det ikke er korrekt at Ole Petter Lindegaard «er ansatt som markedssjef og konsulent». Videre vises det til at de dokumenter avisen har brukt, ikke lenger gjelder, «og således ikke gav uttrykk for Ole Petter Lindegaards forhold til Lindegaard ASA da artikkelen ble publisert». Klageren kan ikke se at Finansavisen har forsøkt å komme i kontakt med Fredrik Lindegaard jr. eller Linde-Group .

Klageren kan heller ikke se at Finansavisen har publisert noen korrigeringer eller artikler i forbindelse med klagen. Heller ikke børsmeldingen som omtaler dette forholdet er etter det klageren kjenner til «presentert på en tilsvarende måte i innklagedes publikasjoner».

Finansavisen har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en innsideartikkel i Finansavisen, og en nettartikkel i Hegnar Online, der det hevdes at en navngitt og avbildet mann er landets slappeste markedssjef og hever 160 000 kroner i måneden. Klageren, selskapet Linde-Group ASA og Fredrik Lindegaard jr. representert ved advokat, mener påstandene i oppslaget mangler rot i virkeligheten, og viser til at den omtalte markedssjefen ikke har arbeidet i selskapet siden han sluttet i april 2002, eller innehatt verv etter mai 2003. Etter klagers syn kunne Finansavisen på en enkel måte kontrollert opplysningene ved å ta kontakt med selskapet, lest årsberetningen eller undersøkt offentlige registre. Når det gjelder Hegnar Online, viser klageren til at nettartikkelen enda mer feilaktig hevder at den tidligere markedssjefen fakturerte Lindegaard ASA et konsulenthonorar på 60.000 euro i mars 2003. Klageren reagerer også på at Finansavisen ikke har rettet og beklaget feilene.

Finansavisen presiserer at poenget med artikkelen er at en «markedssjef i et børsnotert selskap med svært høy lønn, ikke har gjort seg mer bemerket enn at ingen i selskapet vet at han jobber/har jobbet der». Redaksjonen anfører at den har basert seg på skriftlig dokumentasjon, og at flere kilder har støttet funnene. Videre hevder Finansavisen at klageren er gitt reell mulighet til samtidig imøtegåelse, og viser til at redaksjonen gjentatte ganger har forsøkt å komme i kontakt med de omtalte parter uten å lykkes. Finansavisen mener også at dersom artikkelen skulle inneholde påstander som ikke stemmer, burde klageren tatt kontakt med redaksjonen for å få dette rettet opp.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger, skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg eller medvirke til debatt».

I det påklagede tilfellet noterer utvalget seg at redaksjonen har gjort flere forsøkt å nå klageren og den omtalte markedssjefen for kommentarer, uten å lykkes. Slik utvalget ser det måtte redaksjonen derfor ha anledning til å omtale saken uten medvirkning fra de omtalte.

Imidlertid mener utvalget at redaksjonen på en enkel måte kunne, og skulle ha, kontrollert hvorvidt markedssjefen fortsatt var ansatt i selskapet og hevet 160 000 kroner i lønn. Ut fra det foreliggende kan ikke utvalget se at de fremsatte påstandene er sannsynliggjort. Videre merker utvalget seg at Hegnar Online i sin omtale av saken feilaktig hevder at selskapet utbetalte 60 000 euro til markedssjefen i mars 2003. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». Videre mener utvalget at Finansavisen straks den ble klar over de feilaktige forholdene, skulle ha rettet disse, slik det følger av Vær Varsom-plakatens punkt 4.13. Der heter det: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».

Finansavisen og Hegnar Online har brutt god preseskikk.

Oslo, 24. februar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen