Gjertrud Bjørke mot Hadeland

PFU-sak 160/03


SAMMENDRAG:
Hadeland brakte fredag 7. november 2003 et førstesideoppslag med tittelen «Aksepterer ikke Gran kommunes arroganse». Oppslaget er illustrert med et bilde av en mann foran et hus. I henvisningsteksten står det følgende:

«Jan Fuglesteg har 12 års erfaring med byggesaker. Lokal godkjenning av ansvarsrett for sitt nystartede firma har han fått under sterk tvil. Han aksepterer ikke Gran kommunes arrogante måte å behandle saken på».

Inne i avisen er tittelen «Lei av kommunal arroganse» . Oppslaget er illustrert med samme bilde som på forsiden. I billedteksten står det:

«Jan Fuglesteg har under tvil fått lokal godkjenning til å utføre uavhengig kontroll av leiligheter som Paul Næss bygger i den gamle Hoff-butikken. Han aksepterer ikke kommunens arrogante måte å behandle saken på».

I brødteksten går det fram at Fuglesteg «opplever sin tidligere arbeidsgiver som arrogant, eller som han selv sier: De kommer med unødvendige etterslenger» . Bakgrunnen er at Fuglestegs firma, JAGI BE3V AS, måtte søke om lokal godkjenning for å få ansvarsrett for leilighetene i Hoff-butikken. «Det tok sin tid med svaret, og til slutt sendte Næss (eieren av leilighetene, sekr. anm.) en søknad om midlertidig brukstillatelse på leilighetene. Heller ikke her kom det svar innen rimelig tid. Derfor sendte Næss en e-post til kommunen 14. oktober. Den fikk Næss e-postsvar på den 17. oktober. Her svarer saksbehandler Gjertrud Bjørke at
bygningsmyndigheten er sterkt i tvil om JAGI BE3V AS har tilstrekkelig kompetanse til å ta på seg et slikt ansvar som foretaket her gjør. I et vedtak datert dagen etter gis likevel Fuglestegs firma lokal godkjenning for ansvarsrett for Næss? tiltak. Men heller ikke her unnslår saksbehandler seg for å uttrykke sin tvil, selv om den nå er redusert fra ?sterk tvil? til bare ?noe i tvil?. I vurderingen skriver Bjørke at ?til tross for at foretaket har sentral godkjenning er kommunen noe i tvil om foretaket har tilstrekkelig praksis til å ta på seg ansvaret for funksjonen kontrollerende utførende, da faglig leders praksis i hovedsak er kommunal ansatt byggesaksbehandler, en stilling som ikke gir praksis i den form for kontroll som kontroll av utførelse etter gjeldende regelverk setter krav til».

I en egen spalte med tittelen «Ber politikerne gripe inn», går det fram at Fuglesteg ikke godtar at kommunen sår tvil om hans kompetanse. «Fuglesteg mener kommunen har en rask og overfladisk synsing om hans faglige kompetanse, til tross for at dette finnes i arkiver i kommunen?- Det at det må henges på en vurdering fra kommunen med en lite dokumentert uttalelse om at de er i tvil om praksisen er tilstrekkelig, er rett og slett et svært unødvendig vedheng i denne saken, sier Fuglesteg». Videre går det fram at Fuglesteg ber politikerne behandle saken, «og at hele det siste avsnittet i saksbehandlerens vurdering fjernes».

KLAGEN: Klageren er den omtalte saksbehandleren, som reagerer på at hun ikke er gitt muligheten til å uttale seg før artikkelen ble publisert. «Til tross for dette, er saksbehandlers navn gjengitt». Klageren viser til forsidetittelen, «Aksepterer ikke Gran kommunes arroganse», og opplever at siden hennes navn er brukt i saken, «oppfattes dette som en beskyldning mot saksbehandler. Jeg reagerer på at det ikke er stilt kritiske spørsmål til foretaket. Saken er framstilt utelukkende fra foretakets side? Som myndighetsutøver må vi forvente kritiske blikk på måten vi utfører våre arbeidsoppgaver. Vi må likevel kunne forvente en balansert framstilling av en sak, at journalisten foretar de nødvendige bakgrunnsundersøkelser, og ikke minst at alle parter gis mulighet til å uttale seg . Det er også viktig å få fram at jeg som saksbehandler ikke har fullstendig faglig ansvar. Samtlige vedtak hvor jeg er saksbehandler, må undertegnes av faglig leder, eller andre med vedtaksmyndighet».

Klageren legger til at avisen ikke har oppsøkt andre kilder og undersøkt hvorvidt kommunen har gjort formelle feil i saksbehandlingen. Klageren gjør også oppmerksom på at kommunen har anledning til å gi tillatelse under tvil.

TILSVARSRUNDEN:
Hadelands redaktør mener saken er en ren prinsippsak, «hvor jeg ikke kan se at avisen Hadeland har utsatt klageren for sterke beskyldninger. Vi har sitert ut fra offentlige, kommunale sakspapirer som saksbehandler Gjertrud Bjørke har hatt med ulike parter gjennom sitt arbeide i Gran kommune. Der vi karakteriserer saksbehandlingen som arrogant. Tittelen er ikke myntet på saksbehandler, men Gran kommune, da dette er en sak som må sees i lys av fire andre». Hadeland vurderte saken slik at «den kunne følges opp
med kommunen i etterkant, da hun (journalisten, sekr. anm.), ikke fikk tak i rådmannen, Ellen Stokstad for en kommentar».

«Jeg håper på en rask behandling i PFU. Avgjørelsen vil få betydning for mediers bruk av offentlige sakspapirer og offentliggjøring av saksbehandlers navn og væremåte i det offentlige rom».

Klageren opprettholder klagen, og mener at leserne ikke nødvendigvis vil oppfatte artikkelen og tittelbruken som en kritikk mot kommunen, men mot henne. Igjen framholder klageren at hun ikke har problemer med at det siteres fra referat eller brev, men at partene skal ha mulighet til å uttale seg i slike saker som denne. Hadeland har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en innsideartikkel i Hadeland i forbindelse med et firmas kritikk av Gran kommunes behandling av en søknad om ansvarsrett for et bygg. I artikkelen navngis saksbehandleren, og det siteres fra hennes vurderinger i saken. Klageren, den omtalte saksbehandleren, reagerer på at hennes vurdering av søknaden kritiseres uten at hun får imøtegå kritikken. Klageren mener også at artikkelen er ensidig i sin kildebruk, og at avisen ikke tilstrekkelig har sjekket bakgrunnen for hennes uttalelser.

Hadeland kan ikke se at avisen har utsatt klageren for sterke beskyldninger, og understreker at redaksjonen har sitert fra offentlige saksdokumenter. Avisen hevder kritikken er myntet på kommunen, og ikke på klageren. Videre mener Hadeland at saken kunne følges opp med kommentarer fra kommunen i etterkant, da redaksjonen ikke lyktes med å få tak i rådmannen før publisering.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at personer som mener seg urettferdig behandlet av forvaltningen, må få komme til orde med sin kritikk, selv om offentlige tjenestemenn og
-kvinner kan oppfatte kritikken som urimelig og krenkende. Etter utvalgets mening må saksbehandlere med avgjørende innflytelse på saksfremstillingen, selv om det formelle ansvaret ikke er til stede, tåle den belastning det er å møte direkte eller indirekte kritikk. Utvalget vil imidlertid, på generelt grunnlag, vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse».

I det påklagede tilfellet mener utvalget at Hadeland sto fritt til å sette søkelyset på kommunens behandling av den omtalte søknaden, og konstaterer at det er sitert fra den navngitte saksbehandlerens vurderinger av denne. Selv om Hadeland med fordel kunne tatt kontakt med klageren for kommentar, legger utvalget vekt på at kritikken i hovedsak rettes mot kommunen. Videre mener utvalget at beskyldningene mot klagerens formuleringer i saksdokumentene ikke framstår som så sterke at kravet til samtidig imøtegåelse utløses. Utvalget bemerker at klageren hadde full anledning til å imøtegå angrepet med et tilsvar.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Hadeland ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen