Foreslår endringer i VVP

Fredag la lederne for 2.8- og 4.9-utvalgene frem sine konklusjoner for NP-styret. Begge utvalg foreslår endringer i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Både 2.8- og 4.9-utvalget foreslår endringer i hovedpunktene 2.8 og 4.9, som de først og fremst ble bedt om å vurdere. Begge utvalg foreslår imidlertid også mindre tillegg i to andre punkt: 2.1 og 4.3.

I utformingen av et nytt punkt har 2.8-utvalget vært særlig opptatt av fire prinsipper:

• At eksterne aktører ikke skal påvirke journalistiske valg og beslutninger.
• At all ekstern finansiering skal være tydelig for publikum.
• At det skal være åpenhet om finansiering av journalistikken.
• At reglene skal være teknologinøytrale

Utvalgets forslag til ny ordlyd i punkt 2.8:

«Eksterne finansieringskilder skal ikke ha innflytelse på mediets journalistiske virksomhet, kildevalg og prioriteringer. Unngå ekstern finansiering og avtaler som bidrar til at publikum kan reise tvil om redaksjonens troverdighet. Vær særlig varsom ved ekstern finansiering av nyhetsjournalistikk. Ekstern finansiering av journalistikk rettet mot barn må ivareta barns særlige behov for vern. Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Vis åpenhet om avtaler og hvordan journalistikken er finansiert. Dersom journalistisk innhold er eksternt finansiert, skal dette være åpenbart for publikum.»

– Vi har ikke råd til å svekke tilliten til uavhengig journalistikk. Derfor styrker vi prinsippet om at utenforstående finansieringskilder ikke skal ha innflytelse på journalistisk virksomhet, verken prioriteringer eller kildevalg. For at publikum skal kunne stole på at dette prinsippet blir etterlevd i praksis, skjerper vi kravene til åpenhet, også om avtalemessige forhold, sier Hanna Relling Berg, leder for 2.8-utvalget, og sjefredaktør i Sunnmørsposten.

«Sannhetssøkende» foreslås inn i punkt 2.1
Utvalget fikk også i mandat å vurdere eventuelle endringer i andre punkt, og 2.8-utvalget foreslår at ordet «sannhetssøkende», som også finnes i Grunnlovens paragraf 100 og Norsk Redaktørforenings vedtekter, tas inn i punkt 2.1: «Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri, uavhengig og sannhetssøkende journalistikk.»

«Å søke etter sannhet er ekstra viktig i ei tid med stor spredning av desinformasjon, og hvor kunstig intelligens kan brukes til å skrive artikler som er troverdige – men ikke sannferdige», skriver utvalget.

Les hele rapporten fra utvalget her:
«Eksterne finansieringskilder skal ikke ha innflytelse på mediets journalistiske virksomhet»
Her er presentasjonen som ble lagt frem for NP-styret:
2.8-utvalgets arbeid og innstilling

Fortsatt behov for et eget punkt om selvmord
Vær Varsom-plakaten (VVP) kan ikke dekke alle temaer, og 4.9-utvalget har blant annet vurdert om det er behov for et eget punkt om omtale av selvmord i presseetikken. Utvalgets svar etter åtte måneders arbeid er: ja, men at det er behov for endring av dagens punkt.

– Fagmiljøene vi har fått innspill fra, inkludert pressen selv, ønsker å bevare et eget punkt om selvmordsomtale. Vi har også kommet til at det er rett. Men det er behov for å endre punktet, sier utvalgsleder Erik H. Sønstelie.

Et grunnlag for 4.9-utvalgets konklusjon er en spørreundersøkelse blant norske journalister og redaktører, som viser at åtte av ti som har en mening om temaet, fremdeles ønsker å ha med et punkt om omtale av selvmord i Vær Varsom-plakaten. Spørreundersøkelsen bekreftet hypotesene om at det hersker usikkerhet når det kommer til dekning av selvmord, og at mange vegrer seg mot å gå inn i problematikken.

For 4.9-utvalget har det derfor vært viktig å forsøke gi en retning, fra unngå til hvordan, i utformingen av forslaget til ny ordlyd. Følgende momenter har vært sentrale:

• Å tilrettelegge for mer omtale av et stort samfunnsproblem, og et punkt som er mer i takt med den økte åpenheten i samfunnet.
• Understreke og være konkrete om hvilke hensyn som må tas i omtale av selvmord: hensynet til de direkte berørte, omtale på et tidlig tidspunkt, og varsomhet med omtale av metode og sted.
• Å ta hensyn til både åpenhet og varsomhet

Utvalgets forslag til ny ordlyd i 4.9:

«Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til de som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Ved beskrivelse av metode og sted kreves høy aktsomhet.»

– Forslaget  åpner for mer omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Dette er i tråd med økt åpenhet i det norske samfunnet. Men samtidig gis det i forslaget en tydeligere veiledning om hvordan selvmord og selvmordsforsøk kan omtales. Vi mener vi for første gang siden VVP ble etablert i 1936,  gir råd, og ikke bare advarer,  i punktet om selvmordsomtale, sier Erik Sønstelie som har ledet 4.9-utvalgets arbeid.

Sønstelie peker på at den nye ordlyden fremholder at omtale av selvmord skal ha en nøktern omtale der man tar hensyn til de direkte berørte og viser særlig varsomhet når det gjelder omtale på et tidlig tidspunkt.

– Dersom  beskrivelse av metode og sted skal omtales, må  det dessuten utvises høy aktsomhet, påpeker Sønstelie.

«Hensyn til avdødes ettermæle» foreslås inn i punkt 4.3
Som 2.8-utvalget fikk også 4.9-utvalget anledning til å se på endring av andre punkt, dersom det var naturlig. Utvalget foreslår at setningen «Vis hensyn til avdødes ettermæle» legges til i punkt 4.3.

Utvalget foreslår dette fordi det i innspill og diskusjoner er kommet frem at hensynet til avdødes ettermæle ikke omtales spesifikt i dagens VVP, og at dette er et hensyn som ikke nødvendigvis ivaretas av pårørende. Ved økt åpenhet i omtale av selvmord kan det være på sin plass med en bevisstgjøring av hensynet til avdøde, mener 4.9-utvalget.

«Ettersom hensynet til de avdøde vil gjelde dødsfall uavhengig av dødsårsak, mener utvalget at det ikke er naturlig å plassere dette elementet i punkt 4.9. Utvalget mener at hensynet til ettermæle passer best inn i punkt 4.3 som handler om privatliv», forklarer utvalget i sin innstilling og rapport.

Les hele rapporten fra utvalget her: «Fra unngå til hvordan – om omtale av selvmord i mediene»
Her er presentasjonen som ble lagt frem for NP-styret: 4.9-utvalgets arbeid og innstilling

Utvalgene og arbeidet
Det var i august i fjor at Norsk Presseforbunds styre oppnevnte to utvalg som skulle se nærmere på behovet for å revidere Vær Varsom-plakatens 2.8 om sponsing av journalistikk, og 4.9 om dekning av selvmord og selvmordsforsøk.

Begge utvalg startet arbeidet i oktober i fjor, og har gjennom de åtte månedene som er gått, blant annet arrangert innspills-møter om sponsing og omtale av selvmord i mediene, for å innhente aktuelle problemstillinger til sitt arbeid og løfte problemstillingene ut i offentligheten.

Fredag besluttet NPs styre at rapportene som nå foreligger fra utvalgene, med forslag til endringer i Vær Varsom-plakaten (VVP), sendes ut på en åpen høring med høringsfrist 20. oktober.

Utvalgene som nå har levert sin innstilling til NP-styret har bestått av:

2.8-utvalget:
Hanna Relling Berg, Sunnmørsposten – leder
Gard Steiro, Verdens Gang
Dag Idar Tryggestad, Norsk Journalistlag
Theo Jordahl, TV 2
Arne Jensen, Norsk Redaktørforening
Marte Svarva, P4/Nent
Linda Vaeng Sæbbe, Nordlys/Nidaros
NP-sekretariatet: Arild Kveldstad

4.9-utvalget:
Erik Sønstelie, Oppland Arbeiderblad – leder
Annemarte Moland, Aftenposten
Anders Lie Brenna, EnergiWatch
Ann-Inger Borstad, Adresseavisen
Per-Arne Kalbakk, NRK
Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening
Trond Idås, Norsk Journalistlag
NP-sekretariatet: Trude Hansen