Tre medier felt av PFU
Én redaksjon ble felt for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn ved omtale av barn, én for å ha gått lenger enn det var dekning for, og én for manglende kildebredde.
Her følger en kjapp gjennomgang av sakene PFU behandlet i oktober:
Romerikes Blad brøt god presseskikk
Romerikes Blad (RB) var innklaget for flere artikler om et sameie, der det ble klaget på støy fra en familie som bodde i en kommunal leilighet. Støyen ble beskrevet som et mareritt for naboene, og at det gikk på helsa løs. I artiklene kom det også frem at familien har et barn med en diagnose, og RB publiserte et lydopptak av barnet, som en nabo hadde tatt opp. I en kommentarartikkel skrev RBs politiske redaktør at det var en «trøbbelfamilie» med «dårlig boevne», og han etterlyste tvangsflytting og sammenlignet situasjonen med mobbing.
PFU konkluderte med at RB ikke tok tilstrekkelig hensyn til at saken gjaldt en sårbar familie. Måten avisen publiserte og brukte lydopptaket på, innebar i den aktuelle sammenhengen et brudd på VVP 4.8 om å ta hensyn til konsekvenser ved omtale av barn. PFU kunne ikke se at opptakets dokumentasjonsverdi veide tyngre enn belastningen for omtalte.
PFU fant også at språkbruken i kommentarartikkelen gikk utover det familien måtte tåle, og felte avisen for manglende saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1.
Les mer: 126/25 – NN ved adv. mot Romerikes Blad
Gudbrandsdølen Dagningen brøt ikke god presseskikk
Gudbrandsdølen Dagningen (GD) omtalte en mobbesak med utgangspunkt i opplevelsen til en elev og hennes mor. I artikkelen ble flere konkrete episoder beskrevet, og skolens tiltak ble problematisert. Avisen skrev blant annet at jenta opplevde verbal og fysisk mobbing, og at hun byttet skole som følge av mobbingen.
PFU understreket viktigheten av at mediene omtaler denne typen saker og fant anonymiseringen akseptabel. Utvalget var imidlertid noe i tvil om avisens fremstilling var for ensidig og konstaterende, men landet til slutt på at publiseringen var innenfor det presseetisk akseptable.
Les mer: 136/25 – NN mot Gudbrandsdølen Dagningen
Bygdeposten brøt ikke god presseskikk
Bygdeposten publiserte en nyhetsartikkel om at en Modum-mann omkom i en motorsykkelulykke i Volda. I artikkelen som ble publisert fire dager etter ulykken, het det at mannen i 60-årene var i et følge med motorsyklister fra Modum. Et vitne uttalte seg om ulykkeshendelsen.
Barna til mannen som omkom mente artikkelen krenket avdøde og påførte en familie i sorg en ekstra belastning.
PFU uttrykte forståelse for familiens reaksjon, og minnet om at presseetikken skal hjelpe redaksjonene til ikke å påføre berørte en unødvendig tilleggsbelastning. Utvalget viste også til at mediene ikke har en generell plikt til å varsle pårørende, men at det å bli forberedt på omtalen, kan bidra til å dempe belastningen den medfører.
PFU konkluderte imidlertid med at Bygdepostens publisering var nøktern og uten unødvendige detaljer, og ikke i strid med Vær Varsom-plakatens regler om faktasjekk, identifisering og varsomhet.
Les mer: 163/25 – NN mot Bygdeposten
iFinnmark brøt ikke god presseskikk
iFinnmark publiserte i februar og mars 2025 flere artikler som inngikk i et sakskompleks omtalt som «Boligskandalen». Det handlet om Finnmark fylkeskommunes utleiepraksis av såkalte gjennomgangsboliger, ment for nyansatte og pendlere. Ifølge avisen hadde flere i toppledelsen fått leie boliger til under markedsverdi.
Tidligere seksjonsleder for eiendomsforvaltning i fylkeskommunen opplevde omtalen som en personforfølgelse, og anførte blant annet at iFinnmark publiserte feil og utelot relevante opplysninger.
PFU uttalte at klager måtte akseptere iFinnmarks kritiske søkelys, gitt hennes sentrale rolle i sakskomplekset, der hun hadde signert flere leiekontrakter. Utvalget konkluderte imidlertid med at redaktørens sterke angrep i en kommentarartikkel, var i grenseland. PFU minnet også om viktigheten av å tilstrebe presisjon og balanse i fremstillingen, men landet på at publiseringene var innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget kunne ikke se at det var avdekket alvorlige feil eller at omtalen fremsto direkte misvisende.
Les mer: 082/25 – Karin Henriksen Lisa mot iFinnmark
iFinnmark og Finnmarken brøt god presseskikk
iFinnmark (og Finnmarken) brøt imidlertid god presseskikk i samme sakskompleks overfor kommunikasjonssjefen i fylkeskommunen, da avisen i vinklingen skrev: «Solgte eget hus for å leie gjennomgangsbolig: Lot familien bruke skolens hybel». PFU konkluderte med at vinklingen gikk utover det som var dokumentert, og at faktiske opplysninger ble fremstilt i overkant spisset og på mistenkeliggjørende vis, i strid med VVP 3.2 og 4.4.
Videre felte utvalget også avisen for ikke å ha fjernet leserkommentarer som brøt med god presseskikk, jf. VVP 4.17.
Les mer: 128/25 – Trond Magne Henriksen mot iFinnmark/Finnmarken
Trønder-Avisa brøt ikke god presseskikk
Trønder-Avisa publiserte i november 2024 en nyhetsartikkel om en temagudstjeneste i Frosta kirke, der prest og diakon leste opp tekster fra pårørende til flere fornærmede i den såkalte Frosta-saken.
Nidaros bispedømmeråd, med samtykke fra de pårørende, reagerte på at Trønder-Avisa delte deres historier uten å innhente samtykke fra dem.
PFU uttalte at en gudstjeneste må kunne regnes som et offentlig arrangement, som det i utgangspunktet må kunne refereres fra. Samtidig betyr ikke det at mediet fritas fra å vurdere hva som kan bli referert. PFU påpekte at det i dette tilfellet handlet om en tekster fra pårørende som delte personlige opplevelser, noe som krevde at redaksjonen viste ekstra varsomhet.
PFU landet på at Trønder-Avisas omtale var nøktern, at det ikke ble publisert opplysninger og detaljer som kunne bidra til å identifisere de berørte, og på at omtalen var i tråd med varsomhetskravene i VVP 4.1 og 4.6.
Les mer: 071/25 – Nidaros bispedømmeråd mot Trønder-Avisa
Nettavisen brøt ikke god presseskikk
Nettavisen publiserte i april 2025 to nyhetssaker, etter at Merethe Solberg hadde fortalt om relasjonen til tidligere leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum. I den første artikkelen gikk et tidligere styremedlem i Fellesforbundets avdeling 10 ut mot Solbergs forklaring om hvorfor avdelingen hun tidligere ledet ble satt under administrasjon. I den andre artikkelen presenterte avisen dokumentasjon som skulle vise at hun ikke snakket riktig da hun kvelden i forveien hadde sagt på NRKs Debatten at hun ikke kjente til varsler om ledelsen og arbeidsmiljøet i avdeling 10, som omhandlet henne.
Merethe Solberg mente Nettavisens fremstilling inneholdt flere feil, manglet vesentlig informasjon, og at hun fikk svært korte tidsfrister til å svare på alvorlige anklager.
PFU konkluderte med at Nettavisen måtte kunne publisere etter at Solberg selv hadde satt en svarfrist hun ikke holdt. Avisen forela henne de sentrale beskyldningene i saken, som inngikk i en løpende nyhetsdekning av stor offentlig interesse. Utvalget var kritisk til avisens kildebredde, men fant ikke godtgjort faktiske feil i de publiserte artiklene.
Les mer: 146/25 – Merethe Solberg mot Nettavisen
Dagbladet brøt ikke god presseskikk
Også Dagbladet Børsen publiserte i mai 2025 en artikkel med uttalelser fra tidligere styremedlemmer i Fellesforbundets avdeling 10, som Merethe Solberg ledet før den ble satt under administrasjon. I artikkelen ble det beskrevet mangeårige interne problemer i avdelingen, og omtalt varsler mot Solberg og avdelingens ledelse.
Merethe Solberg mente hun ble fremstilt på en ensidig negativ måte, og at omtalen ga et uriktig inntrykk av at det hadde blitt varslet mot henne personlig. Slik hun så det, fikk hun heller ikke reell anledning til samtidig imøtegåelse.
PFU konkluderte med at Dagbladets omtale var presseetisk akseptabel. Omtalen var basert på et bredt kildegrunnlag, der kildenes ståsted kom tydelig frem. Klager ble forelagt sterke beskyldninger, og fikk tilstrekkelig med tid til å imøtegå dem.
Les mer: 191/25 – Merethe Solberg mot Dagbladet
FriFagbevegelse brøt ikke god presseskikk
Videre publiserte også FriFagbevegelse i mai 2025 en artikkel der to tidligere styremedlemmer i avdeling 10 i Fellesforbundet, ga sin versjon av det som skjedde forut for at lokallaget og lederen, Merethe Solberg, ble avsatt i januar. I forkant av publiseringen hadde Solberg blant annet uttalt at avskjedigelsen kom uten forvarsel. De to tidligere styremedlemmene reagerte på dette, da de mente det forelå flere varsler. Av artikkelen fremgikk det at et av varslene skal ha omhandlet et brev med kritikk av styremedlemmer i avdeling 10, sendt Fellesforbundets styre.
Merethe Solberg mente FriFagbevegelse ga en uriktig fremstilling av saken og hva hun hadde uttalt, og at hun ikke fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse, siden hun ikke fikk noe dokumentasjon for påstandene.
Slik PFU så det, fikk klager god mulighet til å kommentere saken da redaksjonen sendte henne artikkelutkastet før publisering. Utvalget konkluderte videre med at hun ble gjengitt på akseptabelt vis. Selv om det kunne være enkelte upresisheter i omtalen, fant utvalget ikke at det var godtgjort åpenbare feil som skulle vært rettet.
Les mer: 120/25 – Merethe Solberg mot FriFagbevegelse
Nettavisen brøt ikke god presseskikk
Nettavisen publiserte i juni 2025 en meningsartikkel med tittelen: «NRK-profil sprer hat mot Vesten».
Omtalte Diana Adampour mente hun ble tillagt svært alvorlige holdninger og hensikter, som at hun forsvarer et autoritært regime og sprer hat og konspirasjonsteorier. Dette var uriktige beskyldninger uten dokumentasjon, som hun skulle fått muligheten til å imøtegå, anførte hun.
PFU konkluderte med at kommentarartikkelen inneholdt sterke karakteristikker, men at disse var innenfor det rommet som ytringer i løpende, politiske debatter må kunne ha, og ikke beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse.
Les mer: 169/25 – Diana Adampour mot Nettavisen
Fædrelandsvennen brøt ikke god presseskikk
Fædrelandsvennen omtalte en arbeidskonflikt i utelivskonsernet Mat & Uteliv. Avisen publiserte sitater fra en samtale mellom en restaurantsjef og konsernets daglige leder, hvor daglig leder blant annet uttalte at «det skal du være jævlig forsiktig med» og «pass kjeften din». Avisen publiserte også en kort video, der journalistene leste utdrag fra samtalen.
PFU viste til at Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til å publisere sitater fra et skjult opptak som redaksjonen hadde fått tilgang til. PFU kritiserte imidlertid avisen for å utelate opplysninger som var til fordel for klager i videopubliseringen, men konkluderte med at utelatelsen ikke var stor nok til at den innebar et presseetisk overtramp.
Les mer: 145/25 – Mat&Uteliv mot Fædrelandsvennen
Klassekampen brøt ikke god presseskikk
Klassekampen publiserte et leserinnlegg fra daglig leder i Antirasistisk Senter. Han argumenterte for at myndighetene bør støtte organisasjonen, blant annet fordi deres ansatte «trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører».
SIAN klagde publiseringen inn til PFU, fordi foreningen mente det ikke var dekning for påstandene, og at det handlet om sterke beskyldninger om straffbare handlinger som SIAN skulle fått muligheten til å forsvare seg mot gjennom samtidig imøtegåelse.
Under noe tvil landet PFU på at publiseringen ikke utløste SIANs rett til samtidig imøtegåelse. PFU la vekt på den store takhøyden som må være på meningsplass, og landet på at påstandene måtte kunne svares opp i ettertid ved bruk av tilsvarsretten. Utvalget la også vekt på at det her ikke handlet om et angrep på enkeltpersoner, men en forening, som må tåle mer.
Les mer: 124/25 – SIAN mot Klassekampen
Agderposten brøt god presseskikk
Agderposten skrev at motorsykkelklubben Bandidos arrangerte fest i det som etter alt å dømme var klubbens nye lokaler i Froland utenfor Arendal. I artiklene uttrykte både lokalpolitikere og politiet bekymring for at «kriminelle MC-klubber» skulle etablere seg i området.
Bandidos Arendal reagerte på formuleringer som omtalte dem som «kriminelle» og «bandemedlemmer», og mente avisen burde kontrollert påstandene. Slik motorsykkelklubben så det, ble den fremstilt på en stigmatiserende og unyansert måte, basert på generaliserende antakelser fremfor dokumenterbar fakta.
PFU konstaterte at Agderposten satte et kritisk søkelys på Bandidos’ etablering i Arendal, uten å kontakte motorsykkelklubben. Motorsykkelklubbens manglende stemme gjorde dekningen ensidig, uten nødvendig kildebredde, konkluderte PFU og felte Agderposten på VVP 3.2.
Les mer: 097/25 – Bandidos Arendal mot Agderposten
Agderposten brøt ikke god presseskikk
Agderposten var også innklaget for en artikkel publisert i januar 2025, om en konflikt i en lokal Facebook-gruppe. Da en tidligere administrator returnerte til Facebook-gruppen, mistet de to som hadde drevet gruppen de siste årene sine administrator-rettigheter.
Administratoren som ble kritisert for å ha fjernet rettighetene til de to øvrige administratorene, mente Agderpostens publisering var feilaktig og krenkende, og inneholdt påstander hun ikke fikk mulighet til å svare på. Videre mente hun at journalisten heller ikke presenterte seg og klargjorde at uttalelsene skulle brukes i artikkelen.
PFU fant imidlertid ikke grunnlag for at premissene var uklare, eller at det forelå konkrete feil eller sentrale utelatelser i Agderpostens omtale. PFU konkluderte med at omtalen var tilstrekkelig balansert.
Les mer: 156/25 – Christin Lied mot Agderposten
Andre saker
Utover de ovennevnte klagesakene hadde PFU også 23 klager til forenklet behandling, der sekretariatet hadde innstilt på «ikke brudd», uten at det ble gjennomført tilsvarsrunde mellom partene. I alle disse sakene vedtok PFU innstillingen.
PFU har nytt møte onsdag 26. november.