Sju medier felt av PFU
Fem redaksjoner brøt god presseskikk og to opptrådte kritikkverdig, konkluderte PFU i møtet tirsdag.
Her er en kjapp oversikt over PFUs konklusjoner 23. mai 2017
(i sakene som har gjennomgått full behandling):
Sak 041/17 – Helge Simonnes mot Bygdebladet – BRUDD 4.14
Sak 068/17 – Jan Erik Frantzen Risnes mot Avisa Nordland – BRUDD 3.2, 4.6
Sak 070/17 – Peder Unum mot Moss Avis – BRUDD 3.2, 4.14
Sak 300/16 – Advokat Preben Kløvfjell pva. Jan Hanvold mot NRK – IKKE BRUDD
Sak 042/17 – Den tyrkiske ambassaden mot Aldrimer – KRITIKK
Sak 026/17 – Adv. Åshild Schmidt pva klient mot Søgne & Songdalen Budstikke – IKKE BRUDD (1 dissens)
Sak 044/17 – NN mot Saltenposten – BRUDD 4.3
Sak 045/17 – Dan Larsen mot Lindesnes – KRITIKK 3.3 (1 dissens)
Sak 052/17 – Adv. Helge Wesenberg pva klient mot Bergensavisen – IKKE BRUDD
Sak 057/17 – NN mot Namdalsavisa – BRUDD 4.14
Sak 076/17 – Foresatte ved Tønsberg Montessori mot Tønsbergs Blad – UTSATT
Saker som ble streamet
PFUs behandling av tre saker ble streamet av Journalisten. PFUs uttalelser i disse sakene foreligger, de resterende vil bli publisert i PFU-basen etter at de er formidlet partene.
SAK 041/17 – Helge Simonnes mot Bygdebladet
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en førsteside, en kommentarartikkel og en nyhetsartikkel i Bygdebladet. Artiklene handlet om at Ørskog kommune manglet politisk styring fordi daværende ordfører var sykemeldt.
Klager er broren til den omtalte ordføreren, og det klages med hennes samtykke. Han mener Bygdebladet ikke har skilt mellom kommentar og reportasje på førstesiden, jf. punkt 4.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Klager mener også at ordføreren ikke fikk tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14. Slik klager ser det, var Bygdebladet for generell da avisen henvendte seg til ordføreren på SMS; hun burde fått vite om konkrete faktiske beskyldninger.
Bygdebladet avviser å ha brutt god presseskikk. Avisen opplyser at førstesiden viser til kommentarartikkelen inne i avisen. Bygdebladet mener videre at tilstrekkelig samtidig imøtegåelse er gitt. Avisen påpeker at ordføreren ga tydelig beskjed om at hun ikke ville kommentere saken mens hun var sykemeldt, og at hun heller ikke benyttet seg av muligheten til å svare i senere utgaver.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener at Bygdebladet var i sin fulle rett til å omtale saken. Like fullt må de presseetiske reglene i Vær Varsom-plakaten følges.
PFU viser først til punkt 4.2, om å skille mellom kommentarer og faktiske opplysninger. Utvalget merker seg at tittelen på avisens førsteside – «Bør ordføreren trekke seg?» – og tilhørende ingress var bygget på en meningsartikkel i avisen. Selv om dette med fordel kunne kommet tydeligere frem, mener utvalget at denne uklarheten ikke utgjør et presseetisk brudd. Det er av betydning at kommentaren var en av artiklene som det ble vist til med sidetall på førstesiden.
PFU viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som krever at man gir dem som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, mulighet til å imøtegå beskyldningene. Utvalget har en rekke ganger uttalt at alle sterke beskyldninger av faktisk art må forelegges den anklagede før publisering. Slik PFU ser det, ble ikke dette gjort overfor den omtalte ordføreren. Utvalget mener at SMS-kontakten, der en mer generell beskrivelse av saken fremkom, ikke var nok.
Bygdebladet har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
SAK 068/17 – Jan Erik Frantzen Risnes mot Avisa Nordland
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nettartikkel i Avisa Nordland (AN), der avisa bekreftet at en savnet mann var funnet omkommet. Mannens navn ble også publisert en kort periode.
Klager er pårørende av den omkomne, som reagerer på ANs publisering, da den innebar at de mottok kondolanser før de hadde mottatt dødsbudskapet. Slik klager ser det, skulle AN formulert seg annerledes. Etter klagers mening har AN brutt punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om å kontrollere opplysningene som publiseres, samt punkt 4.6, om å ta hensyn og ikke identifisere omkomne uten at nærmeste pårørende er underrettet.
Avisa Nordland (AN) erkjenner at avisa burde formulert seg mer presist. AN forklarer at den omtalte saken slik den gjorde, fordi den på bakgrunn av hva andre medier publiserte, samt kunnskap om at familien var representert i leteområdet, forsto det slik at funnet var offisielt bekreftet. AN opplyser at den omkomnes navn lå i artikkelen noen få minutter, men ble tatt bort umiddelbart da familie tok kontakt og orienterte om at ikke alle pårørende var informert. AN tok også en gjennomgang av saken da klager kontaktet redaksjonen dagen etter publisering, uttrykte sin misnøye og ba om en beklagelse. Slik avisa ser det, har den imøtekommet klager. AN viser til at den har beklaget i både papir- og nettutgaven av avisa, og også i direkte korrespondanse med klager.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at AN innrømmer at den skulle formulert seg annerledes, og ikke bekreftet at det var den savnende som var funnet omkommet. Utvalget noterer seg at avisa på publiseringstidspunktet handlet i god tro ut fra den informasjonen redaksjonen satt på. Likevel mener utvalget at det selvstendige publisistiske ansvaret som påhviler ethvert redaktørstyrt medium, må være så strengt at man ikke kan stole fullt på andre i slike saker; man må selv forsikre seg om at pårørende er informert når det handler om formidlingen av dødsbudskap. Familie skal ikke få dødsbudskap gjennom media.
Utvalget viser til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om kildekritikk og kontroll av opplysninger, samt punkt 4.6, der det heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»
Utvalget merker seg at AN har forsøkt å komme klager i møte og finne en minnelig løsning i foreliggende sak. Slik utvalget ser det, veier dette forsøket og de publiserte beklagelsene – to uker etter publisering – likevel ikke opp for det opprinnelige overtrampet.
Selv om AN fjernet navnet til den omkomne umiddelbart da redaksjonen ble gjort kjent med at ikke alle pårørende var varslet, og navnet kun lå ute i få minutter, kommer PFU til at AN har opptrådt presseetisk uakseptabelt. AN utviste ikke tilstrekkelig hensyn til de pårørende da redaksjonen på publiseringstidspunktet slo fast at den savnede mannen var funnet omkommet uten å forsikre seg om at opplysningen var offisielt bekreftet, og at alle pårørende var informert. Slik utvalget ser det, kunne AN også beklaget da klager tok kontakt dagen etter publisering, før PFU-klagen ble en realitet.
Avisa Nordland har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.6 i Vær Varsom-plakaten.
SAK 070/17 – Peder Unum mot Moss Avis
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Moss Avis’ omtale av at en grunneier skal ha presset DNT Vansjø til å trekke en høringsuttalelse. Uttalelsen var skrevet til bystyrets forestående endring av manøvreringsreglementet, som gjelder vannstanden i Vansjø for de neste 30 årene.
Klager er den omtalte grunneieren, som avviser at han har presset eller truet DNT Vansjø. Han mener seg feilsitert og angrepet, og reagerer på at han ikke ble kontaktet og fikk ta til motmæle før han selv skrev et leserinnlegg. Etter klagers mening fremstår Moss Avis’ gjengivelse av hans påståtte trussel som «konstruert for å skape en vinkling». Han kritiserer redaksjonen for ensidig kildebruk og manglende opplysningskontroll, og mener også at han skulle fått samtidig imøtegåelse selv om han ikke ble navngitt. Etter klagers mening har han ikke gjort seg utilgjengelig. Det skal heller ikke ha vært hemmelighold rundt eposten han sendte DNT Vansjø. Slik klager ser det, hadde saken ingen bråhast. Moss Avis kunne derfor brukt mer tid på å få tak i ham. For øvrig reagerer klager på at Moss Avis gjentar påstanden etter at DNT Vansjø har bekreftet at det aldri forelå noen trussel. På det tidspunktet hadde klager dessuten selv gjengitt i sitt leserinnlegg hva han skrev til DNT Vansjø.
Moss Avis mener det var naturlig å stille spørsmål ved hvorfor DNT Vansjø trakk sin høringsuttalelse, og også riktig å publisere den «oppsiktsvekkende påstanden» om at en grunneier hadde truet DNT Vansjø til taushet, selv om avisa ikke kjente grunneierens identitet. Slik redaksjonen ser det, var det akseptabelt å publisere uten grunneierens kommentar, ettersom han ikke ble identifisert. Redaksjonen mener kilden bak utsagnet hadde en troverdig forklaring på hvorfor han ikke ville si hvem grunneieren var. Videre mener Moss Avis å ha gjort det den kunne for å få tak i grunneieren, og at det også er grunn til å at tro at han tidlig ble kjent med redaksjonens ønske om kontakt, da avisa formidlet dette til en av dem som var i dialog med ham. Etter Moss Avis’ mening har klager hatt «alle muligheter» til å kontakte redaksjonen fra første publisering av. Slik redaksjonen ser det, er det også dokumentert at DNT Vansjø har følt seg presset og derfor trakk høringsuttalelsen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Moss Avis har basert saken på en annenhåndskilde; et medlem av DNT Vansjø som uttaler at han har fått høre om utpressingen i en samtale i forbindelse med et årsmøte i foreningen. Denne kilden har imidlertid ikke ønsket å gi opplysninger til Moss Avis om hvem det handler om. Utvalget merker seg Moss Avis’ anførsel om at de ikke fikk sjekket påstanden om utpressing med avsenderen, altså klager, fordi redaksjonen ikke kjente hans identitet. Samtidig noterer utvalget seg at redaksjonen heller ikke har fått kommentarer fra den klager skal ha presset eller truet. Avisa har altså verken fått opplysningene avkreftet eller bekreftet av de to mest sentrale kildene.
Slik utvalget ser det, fremstår formidlingen av påstanden dermed som å formidle et rykte til publikum. Selv om redaksjonen anser kilden som troverdig, mener utvalget at Moss Avis skulle kontrollert opplysningene bedre og søkt dokumentasjon på det som ble publisert. Utvalget viser her til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om kontroll av opplysninger og bredde og relevans i valg av kilder.
Etter utvalgets mening har Moss Avis utvilsomt publisert sterke beskyldninger som normalt utløser retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Redaksjonen har forklart at den ikke kunne innfri retten til samtidig imøtegåelse fordi identiteten til den angrepne var ukjent. Selv om det i VVP 4.14 heter at samtidig imøtegåelse skal innhentes «så vidt mulig», mener utvalget at dette argumentet ikke holder her. Moss Avis kunne gjort mer for å finne frem til den angrepne grunneieren, og beskyldningene er uansett av en slik art at de ikke kunne formidles uten at de var blitt forelagt den angrepne part før publisering. Utvalget minner dessuten om at den angrepne er en relevant kilde å kontakte i forbindelse med at opplysninger skal kontrolleres, jf. VVP 3.2.
Klager har også vist til VVP 3.7, som sier at pressen plikter å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser, samt at direkte sitater skal gjengis presist. Utvalget mener dette punktet er mindre relevant her. I den første publiseringen handler det ikke om uttalelser klager har gitt til avisen. Det handler om avisas gjengivelse av en annen kildes uttalelser; hva en annen kilde mener var budskapet i det klager har skrevet til DNT Vansjø. Hva gjelder gjengivelsen av det samme i lederartikkelen, publisert etter at klager hadde fått sitt innlegg på trykk, og DNT Vansjø også har avkreftet at de ble presset, forstår PFU at klager reagerer. På dette tidspunktet har Moss Avis fått nye opplysninger og kjennskap til hva klager mener å ha skrevet. Dette er noe annet enn det Moss Avis siterer. Slik utvalget ser det, burde Moss Avis tatt hensyn til dette. Utvalget viser igjen til VVP 3.2, som sier: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
Moss Avis har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.