Dette er vinnerkandidatene til Den store journalistprisen

Det er i år fem vinnerkandidater til Den store journalistprisen.

Juryen til Den store journalistprisen har plukket ut fem vinnerkandidater blant alle forslagene til Den store journalistprisen.

Nominasjonene som ligger til grunn for de fem kandidaten er som følger:

Nominasjon 1: Barna Norge svikter

Hvor mange alvorlig psykisk syke barn er under barnevernets omsorg? Hva lider de av? Og får de den helsehjelpen de trenger?

Dette var spørsmålet journalistene stilte høsten 2021. Men ingen offentlig etat kunne svare. Ingen kunne heller svare på om barna fikk riktig helsehjelp. De oppdaget at ingen hadde oversikt- til tross for at staten har ansvaret for disse barna. Journalistene ville ha svar, og startet derfor et omfattende graveprosjekt høsten 2021.

De sykeste barnevernsbarna var omgitt av en trippel taushetsplikt, i barnevern, psykisk helsevern og hos politiet. Men gjennom et tett samarbeid mellom grave- og datajournalister ble systemsvikt og forhold som ellers aldri ville kommet frem avdekket.
I over ett år jobbet de for å skaffe den kunnskapen myndighetene manglet.
De jobbet bevisst for å få frem enkelthistorier og samtidig vise systemsvikten som ligger bak. I artikkel etter artikkel drar journalistene leserne inn i dystre og tragiske historier, som rett og slett gjør vondt å lese.

58 saker, i prosjektet «Barna Norge svikter», avdekket at flere hundre barn som er under barnevernets omsorg endte opp som kasteballer og hvordan barn falt gjennom det offentliges sikkerhetsnett.

I en årrekke har journalistene belyst situasjonen for noen av samfunnet mest sårbare. Samtidig har journalistikken deres bidratt til konsekvenser og endret samfunnet.

Journalistene Annemarte Moland og Ingunn Røren i Aftenposten A-magasinet nomineres til Den store journalistprisen.

Nominasjon 2: Trakassering og misbruk i Forsvaret

«Dette er en krise for meg. Det er en krise for Forsvaret», sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen etter NRKs avsløringer av seksuell trakassering, overgrep, vold og rus i den militære delen av Norges statsmakt.

Svært godt kildearbeid avdekket blant annet varsler om trakassering av 11 kvinner i førstegangstjeneste, deriblant tre voldtekter. I Nord-Norge ba en major en kvinnelig ansatt om å lyve om fyllekjøring. I Sør-Sudan kjøpte norske offiserer sex og forgrep seg på en lokalt ansatt.

To ting har gått igjen i sakene: manglende oppfølging av varslerne – og manglende konsekvenser for de ansvarlige.

En ekstern gransking konkluderte med store feil og mangler i Forsvarets varslingsrutiner. NRK fortsatte arbeidet, søkte innsyn – og fant at 15 ansatte i straffesaker hadde fått sluttpakker eller bonus. Ledere hadde ikke tatt ansvar for lovbruddene.
Forsvarssjefen måtte i en historisk selvransakelse innrømme at varslene hadde vært for dårlig behandlet.

Det er krig i Europa. For å sikre Norge skal Forsvaret rekruttere de beste. Da må organisasjonen være trygg for både kvinner og menn. Ikke minst må lederne være rakryggede.

Juryen vil berømme hensynsfull, men ikke ukritisk, behandling av varslere som har våget å kritisere en maktbastion, og dét i et av Norges største nyhetsmedier.

Til nå har avsløringene bidratt til at Forsvaret har ansatt en rekke personer for å håndtere varslingssaker. Svært god journalistikk har bedret sikkerheten for vernepliktige og ansatte i Forsvaret.

Ikke minst har den bidratt til å åpne en lukket, hierarkisk, statlig maktstruktur.

Christine Svendsen, Marit Higraff, Tormod Strand og Øyvind Bye Skille i NRK Nyheters gravegruppe og NRK Dokumentar og samfunn nomineres til Den store journalistprisen.

Nominasjon nr. 3: Barnehageansatte som krenker barn

Vi forventer at det er trygt å levere barna våre i barnehagen. Som foreldre har vi tillit til at ansatte alltid har en høy etisk og faglig standard. Slik er det dessverre ikke alltid. Det finnes uegnede folk i alle yrker.

Et tips fra en ansatt i en barnehage satte journalisten og redaktøren på sporet av det som etter juryens mening ble en sterk og viktig serie om ansatte i barnehager som krenker barna de er satt til å passe på. I barnehagene har ansatte en plikt til å melde ifra hvis kolleger krenker barn. Mye tyder på at den plikten ikke følges opp.

Det fantes ingen oversikter og ingen statistikk. Ingen visste egentlig om og i hvilket omfang dette foregår. Det første grepet de to i Første steg tok, var en kartlegging blant landets 11 mobbeombud. Fem barnehagesaker handlet om ansatte som krenket barn. Det var bare toppen av isfjellet.

En journalist og en redaktør i en liten redaksjon ga seg ikke. Gjennom sju måneder jobbet de systematisk med å finne tall, statistikk, fakta og eksempler. Mennesker som forteller om erfaringer fra barnehager som knapt er til å tro.

Totalt ble det publisert 16 saker over 36 sider på trykk. Alle artiklene er også publisert på Første stegs nettside utdanningsnytt.no. Det ga 182 000 sidehenvisninger. Juryens vurdering er at Kjersti Salvesen og Line Fredheim Storvik har gjort et svært godt og grundig journalistisk arbeid. De har avdekket forhold i samfunnet som må opp og frem i lyset. Artikkelserien berører oss sterkt. Det handler om små barn og myndighetspersoner som påfører dem skader, snarere enn å gi dem trygghet. Det er alvorlig.

Konsekvensene av journalistikken er blant annet at en rekke relevante instanser nå tar tak i disse utfordringene. Juryen lar seg imponere over det gode, grundige og tidkrevende arbeidet to personer i en liten redaksjon har fått til.

Journalisten Kjersti Salvesen og redaktør Line Fredheim Storvik, Første steg – et tidsskrift for barnehagelærere nomineres til Den store journalistprisen.

Nominasjon 4: Bjørn Olav Jahr

To av norgeshistoriens mest omtalte kriminalsaker fikk historiske gjennombrudd høsten 2022. Viggo Kristiansen ble frikjent etter å ha sittet uskyldig i forvaring i over 20 år. Fetteren til Birgitte Tengs ble fritatt for den sivile erstatningsdommen som har heftet ved han.

Begge sakene representerer dyptgående brudd med den tilliten samfunnet skal ha til rettsstaten. Justisministeren har omtalt Baneheia-saken som «kanskje norgeshistoriens største rettsskandale». Begge sakene viser hvor viktig det er at noen er kritiske når flertallet går i bekreftelsesfella.

Bjørn Olav Jahr nomineres til den store journalistprisen fordi han, tydeligere enn noen andre, har tatt den rollen. Hans arbeid har vært helt sentralt for at begge disse sakene ble gjenopptatt og uskyldige ble frikjent.

Jahr har jobbet utrettelig med begge disse sakene i årevis og vist at det var utradisjonelle metoder som måtte til for å få belyst justisfeilene. Han har skrevet bøker og vært sentral i podcaster og tv-produksjoner. Han har delt sine funn med flere mediehus, og gjennom sitt minutiøse arbeid bidratt til at alvorlige systemfeil er avdekket. Uskyldige er frikjent og samfunnet kan nå få endelige svar i to av landets største kriminalsaker.

Selv om han har operert utenfor de tradisjonelle mediene, har Jahr jobbet i kjernen av det vi kaller det journalistiske oppdraget, slik det er beskrevet i Vær Varsom plakatens punkt 1,5: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner (..)»

Bjørn Olav Jahr nomineres til Den store journalistprisen.

Nominasjon 5: Faktisk og Faktisk verifiserbar

Noen ganger støter også norske redaksjoner på problemstillinger som er større og viktigere enn at vi løser dem best slik vi pleier, med vår egen kompetanse og vår egen innsats, helst før alle andre. Russlands angrep på Ukraina og propagandaen som fulgte, er en slik problemstilling. Mediehus som normalt ligger i minituøs kamp om å være først med det siste, tok ansvar, og la all konkurranse til side for å sammen gi livredning til all krigs første offer: Sannheten.

Ideen ble lansert på Pressens hus under et frokostmøte 10. mars i fjor, og under SKUP-konferansen knappe tre uker senere, var Faktisk verifiserbar født. Babyen ble fostret av Faktisk.no – og kunne ikke fått bedre foresatte. På vegne av alle redaktørstyrte medier i Norge har Faktisk.no på optimalt vis organisert og ledet en felles verifiseringsdesk, som har levert dagsordensettende innhold og journalistikk for et stort publikum – og ikke minst: Som har avslørt og avkledd en rekke forsøk på falske nyheter.

Til nå har 12 redaksjoner og over 30 medarbeidere bidratt til prosjektet. De har tatt i bruk en mengde nye avanserte metoder, de har gjort det på kort tid, og de har gjort det på forbilledlig vis. Norske medier avga sine beste folk – og de kom tilbake enda bedre. Faktisk Verifiserbar ble ikke bare et journalistisk prosjekt -det ble et prosjekt som hevet kompetansen for alle deltagende medier, tilførte alle redaksjoner ny kunnskap om nye digitale metoder for å avsløre falsk informasjon, og som ikke minst hevet vaktsomheten i hele medie-Norge rundt krigens informasjonsstrøm.

Vi låner ord fra justisminister Emilie Enger Mehl fra Stortingets talerstol 3. juni i fjor: «Vi hyller dette initiativet, som både har bidratt til sannhet i dekningen av den russiske invasjonen, og som også har vist oss hva samarbeid og felles innsats kan utrette i kampen mot usanne nyheter.»

Faktisk.no og Faktisk verifiserbar nomineres til Den store journalistprisen.

Statuttene for prisen ble endret i 2022, for å understreke at prisen er åpen for alle typer medier og sjangre.

Årets jury består av:   

Eivind Ljøstad, Fædrelandsvennen, juryleder

Helle Aarnes, Aftenposten

Katrine Strøm, Hamar Arbeiderblad

Anne Hafstad, Sykepleien

Lars Kristiansen, NRK

Bent Skjærstad, TV 2

Tidligere prisvinnere:  

2022: Bergens Tidende for «Bergen Engines» og Aftenposten for «Pendlerboligene»
2021: VGs «koronaoversikt», Verdens Gang
2020: Siri Gedde-Dahl, Bernt Jakob Oksnes, John Rasmussen og Torgeir Krokfjord (Dagbladet) for artikkelserien «Glidens pris».
2019:   Maria Mikkelsen, Mona Grivi Norman og Frank V. Haugsbø (VG) for Tolga-saken
2018:   Per Egil Hegge og Finn Graff
2017:   Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik (Stavanger Aftenblad) for «Glassjenta».
2016:   Vegard Venli (Kommunal Rapport) for åpningen av aksjonærregisteret
Anders Fjellberg og Tomm W. Christiansen (Dagbladet) for «Våtdraktmysteriet»
2015:   Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen (VG) for «Historien om Odin»
2014:   Frilansjournalistene Kristin Solberg og Anders Sømme Hammer, for arbeid i konflikt og krigsområder