Taushetsplikt

Personlige forhold og forretningshemmelighter er de to vanligste formene for taushetsplikt. Hva betyr dette?

Personlige forhold (fvl. § 13 (1)):
opplysninger man vanligvis vil holde for seg selv, som helseopplysninger, familiekonflikter eller annet av privat karakter. Straffbare forhold kan være taushetsbelagt hvis ikke det gjelder et forhold som er gjort av en offentlig ansatt på jobb, feks kommuneansatt som underslår. Fødselsnummer, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted er ikke personlige forhold, heller ikke lønn fra det offentlige. Les mer i Justisdepartementets veileders. 73 flg.  og se vårt klagebrev over avslag pga. personlige forhold.

Forretningshemmeligheter (fvl. § 13 (2):
Opplysninger som andre aktører kan utnytte kommersielt på en måte som skader den private parts konkurranseforhold. Feks vil ofte (men ikke alltid) enkeltpriser måtte unntas fra anbudsdokumenter pga taushetsplikten, men ikke totalpriser. Opplysningen må være unik og ikke tilgjengelig eller kjent andre steder. Se også Justisdepartementets veileder s. 84 flg. og vårt klagebrev over avslag pga forretningshemmeligheter.

Taushetsplikt utover lovens krav, kan være et inngrep i ytringsfriheten. Folkevalgte kan feks ikke pålegges taushet om mer enn det som følger av loven. Les mer om dette i Oslo Redaktørforenings rapport om innsyns- kommunikasjons- og etiske regelverk i Oslo og Akershus:
NRs undersøkeslse om reglement i O og A