Offentlighetsloven gjelder for Arendalsuka
Arendalsuka skal styrke demokratiet, øke interessen for politikk, sette fokus på Arendal som attraktivt samfunn og styrke engasjement og deltakelse. Likevel var det ingen selvsagt ting for Arendal kommune – som bruker store ressurser og sine nøkkelfolk på å arrangere den årlige politiske festivalen – at det skulle være offentlig innsyn i Arendalsukas dokumenter.
Pressens Offentlighetsutvalg finner grunn til å fastslå: Arendalsuka er omfattet av offentlighetsloven. Det betyr at alle dokumenter er offentlige, med mindre noe annet skulle være eksplisitt hjemlet i lov.
Klagesak tok over et år
Et eksempel fra journalist Tarjei Leer-Salvesen i Fædrelandsvennen illustrerer hvor vanskelig det kan være å få innsyn i offentlige dokumenter i Norge – i dette tilfellet i Arendalsukas dokumenter:
I mars 2014 ba han om innsyn i Arendal kommune, i en epost fra daværende fylkesmann Øystein Djupedal til rådmannen i Arendal kommune, i egenskap av sekretær for Arendalsuka. Eposten gjaldt profilering av First House under Arendalsuka. Arrangementet drives av og med kommunens ressurser. Rådmannen er sekretær for arrangementet. Journalisten mente derfor det var en del av kommunens virksomhet, omfattet av offentlighetsloven.
Saksbehandlingen via kommunen, fylkesmann, settefylkesmann og sivilombudsmann, i en Kafka-lignende prosess på godt over et år, fastslo til slutt at Leer-Salvesen hadde rett: Dokumentet er, i likhet med øvrige dokumenter i Arendalsuka, omfattet av offentlighetsloven.
Fikk aldri dokumentet
Journalisten fikk likevel aldri dokumentet, for da han endelig hadde vunnet klagesaken, hadde rådmannen slettet den aktuelle eposten. Det kunne han gjøre helt kostnadsfritt, for det er ingen sanksjoner mot brudd på offentlighetsloven.
Les Tarjei Leer-Salvesens utrolige innsynshistorie her:
http://www.innsyn.no/radmannen-som-sletter-saksdokument/
Her finner du kommunens meddelelse om at eposten er slettet.
Fylkesmannens ja til innsyn
Det var Fylkesmannen i Telemark som til slutt ha Leer-Salvesen medhold i klagesaken. I brevet fra Fylkesmannen heter det følgende om hvordan Arendalsuka er organisert:
«Arrangementet har etter hvert etablert en fast organisering, med Programkomite, Råd, Rådets arbeidsutvalg og egen arbeidsgruppe i Arendal kommune. I tillegg er det laget fem referansegrupper, hvorav to koordineres av kommunalt ansatt. Rådet ledes av ordfører i Arendal kommune, som også deltar i Rådets arbeidsutvalg. Arbeidsgruppen er en kommunal arbeidsgruppe med ni medlemmer, inkludert rådmannen, som er arbeidsgruppens leder. Rådmannen er også Rådets sekretær. Arendal kommune er regnskapsfører for Arendalsuka, og revisor er Arendal kommunes revisor. Arendal kommune er en av flere samarbeidspartnere som delfinansierer Arendalsuka.
Arendal kommune er en drivende og tung aktør i planlegging, organisering og gjennomføring av Arendalsuka. Årlig kommunal ressursbruk er ikke uvesentlig. Kommunens ledende, så vel som utøvende rolle i Arendalsuka er formelt organisatorisk forankret.»
Videre skriver Fylkesmannen at «tenkningen bak og mål for Arendalsuka har klar saklig sammenheng med kommunens overordnede politiske ansvar for lokal samfunnsutvikling, hvor demokratiutvikling, politisk interesse og lokalt engasjement og deltakelse er sentrale punkter. Det er fylkesmannens mening at Arendalsuka representerer ideer, aktiviteter og ressursbruk som har naturlig sammenheng med kommunens virksomhet generelt.»
Dermed et konklusjonen klar:
«I offentlighetslovens forstand er Arendalsuka en del av kommunens virksomhet generelt.»
Her finner du avgjørelsen fra Fylkesmannen i Telemark.
Ikke godt nok
Pressens Offentlighetsutvalg har foreslått å opprette et sentralt, felles klageorgan i innsynssaker, for å profesjonalisere klagebehandlingen. Vi mener også det bør innføres sanksjoner mot grove brudd på loven.
Her finner du uttalelsen fra Pressens Offentlighetsutvalg om evaluering av offentlighetsloven:
http://presse.no/dette-mener-np/pressens-offentlighetsutvalg-2/