Hvor går grensen for hva man kan ytre i mediene?

Det er stor takhøyde for meninger i mediene. Hvor høyt dette taket skal være, ble heftig debattert i PFU forrige uke.

Uten å gå god for innholdet, har PFU ved en rekke anledninger forsvart leserinnlegg og leserkommentarer som oppfattes som usmakelige, sårende og krenkende. De som føler seg forulempet og krenket, har ingen vetorett over hva som skal publiseres.

Det betyr imidlertid ikke at alt kan trykkes. Juridisk sett går grensen ved oppfordringer til vold, rasisme, trusler etc. Etikken blir ofte også omtalt som strengere enn jussen. Dette fordi mediene styrer etter Vær Varsom-plakaten (VVP).

Takhøyden er som regel større for omtale av grupper enn for enkeltmennesker. Dette fordi de etiske normene og pressens selvjustis først og fremst er til for å beskytte enkeltpersoner mot unødig krenkende og skadelig publisitet. Men også grupper kan omtales på en så krenkende måte at det utgjør et brudd på god presseskikk. Saklighet og relevans er ofte av betydning for takhøyden.

I denne sammenheng er det punkt 4.3 i VVP som er det aktuelle punkt:

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

I grenseland

Avisa Nordland publiserte et innlegg (bildet) der homofili ble omtalt på en svært nedsettende måte. En ytring PFU mente lå i grenseland. Etter en lang debatt kom imidlertid utvalgets flertall frem til at den samfunnsmessige verdien av å få frem et mangfold av ytringer var så viktig at også utfordrende og provoserende meninger måtte aksepteres. Ytringer bør kunne møtes med ytringer. I dette tilfellet var det også av betydning for PFU at leserbrevskribenten signerte med fullt navn. Når sterke meningsytringer kommer fram i lyset, og med en tydelig avsender, legger det til rette for en åpen debatt. Ett medlem tok imidlertid dissens, og mente innlegget var et presseetisk overtramp, jf. VVP punkt 4.3. Les uttalelsen her.

 Over grensen

Flere meningsytringer ble vurdert av PFU tirsdag, blant annet leserkommentarer på Document.no (bildet). Kommentarene var i all hovedsak rettet mot en enkeltperson og fremsto svært brutale og krenkende. PFU mente også at kommentarene var rasistiske i sitt budskap og enkelte inneholdt oppfordringer til vold.

PFU mente flere var i strid med god pressesdkikk, og skulle vært fjernet. Document.no ble for øvrig felt på flere punkter i VVP,  blant annet punkt 4.7 som gjelder identifisering. En kommentarartikkel ble også felt for stigmatiserende omtale, fordi det ble insinuert at etnisk tilhørighet kan forklare voldtektene.

Les mer her:
Sak nr 122/18 – Document.no
Sak nr. 165/18-Document.no

Vær obs på gamle saker

Ved omtale av tidligere konflikter, der gamle beskyldninger blir publisert på nytt i en ny sammenheng, bør man være på vakt. I enkelte tilfeller må man sørge for å ta ny kontakt, slik at den som på ny blir angrepet, får ta til motmæle. Kapital fikk kritikk i en slik sak, jf. VVP punkt 4.14.

Les mer: Kapital

Ta kontakt med den det gjelder

Også avisen Dølen ble felt på punkt 4.14. Beskyldninger ble rettet både mot kommunen og en navngitt avdelingsleder, men bare kommunen fikk svare. Det er ikke godt nok, mente PFU. Alle som blir utsatt for anklager,  må få mulighet til å svare for seg selv.

Les mer: Dølen

Godt nok!

Derimot gikk avisen Firda fri for 4.14-anklage. Utvalget mente at avisen hadde anstrengt seg nok for å innhente samtidig imøtegåelse. De kritiserte var kontaktet på forhånd, de fikk vite hva som skulle publiseres, og fikk samtidig nok tid og muligheter til å komme med et forsvar. Når de likevel velger ikke å svare, så kan de ikke få medhold i at 4.14 er brutt, konkluderte PFU. Det var også klaget på andre punkter, blant annet kontroll av sakens fakta, men PFU mente omtalen var innenfor god presseskikk.

Les mer: Firda

Ingen har krav på sitatsjekk

I en sak mot Bergens Tidende, der BT gikk fri, påpekte PFU at man ikke har noe krav på sitatsjekk, og at en eventuell sitatsjekk bør avtales i forkant av intervjuet. PFU minnet også om at hovedpoenget med å klargjøre premissene, jf. VVP punkt 3.3, er at den som blir kontaktet av redaksjonen, skal forstå at det man svarer, kan bli publisert.

Les mer: Bergens Tidende

Kontroll av opplysninger

Sarpsborg Arbeiderblad endte imidlertid opp med brudd på VVP punkt 3.2, fordi avisen ikke hadde undersøkt fakta godt nok før publisering. Journalistikk handler ikke bare om å gjengi kilder korrekt, men også om å finne ut om det kilden opplyser, er korrekt. Titler må heller ikke gå lenger enn det er dekning for i stoffet. I Sarpsborg Arbeiderblad ble påstander fra én part fremstilt som fakta i tre titler, jf. VVP punkt 4.4.

Les mer: Sarpsborg Arbeiderblad

Anonymiseringsgraden

Til sist, når mediene informerer om politihendelser som f.eks. anmeldelser, må mediene opptre aktsomt. Når avisen ikke vet hvem saken gjelder, må man være varsom med opplysninger som kan føre til at enkelte ute blant publikum likevel vil kunne vite hvem det gjelder. Drammens Tidende gikk fri i en slik sak på tirsdag.

Les mer: Drammens Tidende