NN mot Drammens Tidende

PFU-sak 219/18


SAMMENDRAG:

Drammens Tidende (DT) publiserte fredag 21. september 2018 en nettartikkel med tittelen «Politiet leter etter mann som skremmer kvinner i skogen». Artikkelen var illustrert med et bilde som viste et blått telt i et skogsområde. Innfelt i bildet var et mindre portrett av en kvinne. I bildeteksten sto det:

«FJERNET: Politiet og folk fra kommunen har nå fjernet boplassen til mannen som nå er anmeldt for skremmende og plagsom adferd mot kvinner. Næringslivsprofilen Ragnhild Larsen-Nyhus Haaning (innfelt) møtte mannen mellom Åspaviljongen og Spiralen. Nå er hun glad for at politiet har fått ryddet leiren.»

I ingressen het det: 

«Tre kvinner har politianmeldt en mann som har bosatt seg i Bragernesåsen for trusler og ubehagelig oppførsel.»

I brødteksten ble det opplyst:

«Flere henvendelser til politiet om samme mann gjorde at politiet for en tid tilbake dro ut for å lete. De fant da boplassen hans i skogen, men ikke mannen. Siden da har flere kvinner truffet på mannen og hatt opplevelser de har oppfattet som ubehagelige, og i noen tilfeller truende. For et par uker siden gikk Haaning og to andre kvinner til det skritt å politianmelde mannen. – Vi skal ikke ha det sånn at folk føler seg utrygge på tur i skogen. Det kan jo hende at han trenger hjelp også, sier Jan Dystland, som er leder for operativ enhet ved Drammen politistasjon.

Politiet har ikke funnet mannen, og vil gjerne komme i kontakt med folk som møter ham. Han er også anmeldt for brudd på friluftsloven, etter å ha bodd lenge i skogen.»

Videre fortalte blant andre Haaning om sin opplevelse da hun møtte på mannen i skogen. Det het dessuten:

«En av de andre kvinne[ne] som har politianmeldt mannen sier til Drammens Tidende at han kom etter henne på stien med en stor spiss stein i hånden da hun var ute og gikk med hunden. – Han sa han skulle drepe hunden neste gang han så oss. Det var ganske vemmelig, sier hun. Samtidig innrømmer kvinnen at det var båndtvang og at hunden var løs.»

Det ble dessuten opplyst:

«Episodene politiet kjenner til er fordelt over en lang periode, og mannen skal ha bodd i skogen siden i fjor.»

Under mellomtittelen «Politiet ryddet boplassen» fremkom det at politiet hadde vært en ny tur på stedet, også denne gangen uten å finne mannen:

«- Vi fant plassen, og har vært der oppe med kommunens folk og ryddet den, sier Dystland.  Politiets begrunnelse for å rydde leiren er brudd på friluftsloven, som setter begrensninger for hvor lenge man kan ha telt stående for overnatting i utmark. Politiet mener å vite hvem personen er, men vil likevel gjerne komme i kontakt med folk som har opplysninger om ham. – Vi mener vi nå vet hvem han er. Og hvis det er han vi tror, er han egentlig fra en annen del av landet, og er tidligere domfelt for skremmende og plagsom atferd. Det er forhold som ligger fem-seks år tilbake i tid, sier Dystland. Han legger til at de vil ta en prat med mannen dersom de får kontakt med ham.»

 Publiseringen ble oppdatert etter første publisering:

«Drammens Tidende har vært i kontakt med mannen, som ikke ønsker å bli sitert i avisa. Han skal ha bodd på samme sted i skogen i cirka to år.»

 

KLAGEN:

Klager er den omtalte mannen, som mener omtalen stigmatiserer ham som farlig. Klager opplyser at han kontaktet politiet, og at de skal ha avkreftet at de var på jakt etter ham.

Klager har vist til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), blant annet punkt 4.12.

 

TILSVARSRUNDEN:

Drammens Tidende (DT) kan ikke se at publiseringen bryter med god presseskikk.

Avisen opplyser at den har vært i kontakt med klager flere ganger, men at han ikke har ønsket å kommentere, gi tilsvar eller svare på spørsmål. DT viser til klagers argument for dette: «Klager opplyste at han aktet å kjøre en PFU-sak mot avisen og derfor ikke ønsket å svare på noe før etter at PFU har behandlet en slik klage. Dette har han formidlet på telefon, på SMS og via e-post. ‘Jeg svarer på henvendelser når PFU er ferdig med klagesaken.’ skriver klager i en SMS fra 21.9.» DT opplyser at redaksjonen ikke har fått svar fra klager etter dette.

DT opplyser om saken: «Politiet ønsket å finne mannen, men hadde ikke hell med sine forsøk, i forbindelse med at tre kvinner uavhengig av hverandre hadde anmeldt mannen for truende adferd i bymarka. Mannen er tidligere dømt for trusler, noe politiet understreket i forbindelse med at de ønsket å finne mannen. Avisas omtale bidro til at mannen meldte seg for politiet, og at den ulovlige teltplassen ble ryddet i tråd med friluftslovens paragraf 9.»

 

Klager fastholder at politiet har avkreftet at de jaktet på ham. Klager opplyser at han har fått dette bekreftet da han tok ny kontakt med politiet.

Videre mener klager at bildet som er publisert, identifiserer ham, fordi han har lagt ut bilder av teltplassen på Facebook, og disse har fremkommet i forbindelse med at han har deltatt i kommentarfelt i media.

Slik klager ser det, har DT hengt ham ut som en «galning» «for oppdikta straffbare forhold». Klager skriver: «jeg kan nå ikke oppholde meg i drammen uten å bli jaktet på og fotografert av lokalbefolkningen fordi drammens tidende tok rollen som politietterforskere, statsadvokater, aktorer og dommere og lot menneskerettighetene mine sammens med rettsvernet mitt seile en lang sjø».

For øvrig presiserer klager at han mener både punkt 4.5 og 4.12 i Vær Varsom-plakaten (VVP) er brutt. Klager skriver: «jeg ble omtalt som skyldig i forhold som ikke politiet har funnet at har skjedd og jeg er identifisert gjennom bildebruken.»

 

Drammens Tidende (DT) har ikke hatt flere kommentarer.

(Sekretariatet ba imidlertid DT avklare hvorvidt det hadde vært kontakt mellom klager og redaksjonen før publisering. DT opplyste at redaksjonen naturligvis ikke var i kontakt med omtalte før publisering, da det ikke var kjent hvem vedkommende var. Avisen oppsøkte imidlertid teltplassen flere ganger, og klager tok selv kontakt med avisa etter publisering. Se vedlegg.)


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel i Drammens Tidende (DT) med tittelen «Politiet leter etter mann som skremmer kvinner i skogen». Artikkelen var illustrert med et bilde av et telt i et skogsområde. Det fremgikk at teltet tilhørte den omtalte mannen.

Klager er den omtalte mannen, som mener avisen har stigmatisert ham som farlig, hengt ham ut som en «galning», og pekt på ham som skyldig. Etter klagers mening handler artikkelen om «oppdikta straffbare forhold». Klager opplyser at han kontaktet politiet, og at de skal ha avkreftet at de var på jakt etter ham. Videre mener han at bildet som er publisert, identifiserer ham. Slik klager ser det, har DT brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Drammens Tidende (DT) avviser at artikkelen bryter med god presseskikk. Avisen opplyser at den forsøkte å finne mannen før publisering, og at han ikke har ønsket å kommentere, gi tilsvar eller svare på spørsmål da redaksjonen fikk kontakt med ham etter publisering. Han skal da heller ha ønsket en PFU-vurdering. For øvrig viser DT til at politiet uttalte at de ønsket å finne mannen, og at avisens omtale bidro til at han meldte seg, samt at «den ulovlige teltplassen» ble ryddet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner på generelt grunnlag om at det er en del av pressens samfunnsrolle å informere om det som skjer i samfunnet, og at redaktørstyrte medier plikter å legge Vær Varsom-plakaten (VVP) til grunn for enhver publisering.

I punkt 4.7 i VVP fremgår det at mediene skal være varsomme med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Når det gjelder bildet DT har brukt i artikkelen, mener utvalget at det måtte kunne publiseres. Et sentralt moment i vurderingen er at bildet ikke inneholder klare identifikasjonstegn som punkt 4.7 i VVP advarer mot. Utvalget mener også det er et relevant bilde, i og med at artikkelen omtaler den avbildede teltplassen og at den nå er ryddet.

I omtalen fremgår det at politiets begrunnelse for å rydde teltplassen er «brudd på friluftsloven». Det er en konstaterende formulering, som isolert kan oppfattes forhåndsdømmende. Samtidig blir det i artikkelen opplyst at klager kun er anmeldt for dette forholdet. Det samme gjelder den konstaterende formuleringen i tittelen om at klager «skremmer kvinner i skogen»; det fremgår at det ikke er dokumentert, men at det handler om to kvinners opplevelser i møte med klager, og at klager er anmeldt for dette. Utvalget forstår at klager opplever beskrivelsene rammende, men i og med at det fremgår at det kun handler om anmeldelser, mener utvalget omtalen ikke innebærer noen forhåndsdom, jf. punkt 4.5 i VVP.

PFU noterer seg også at DT i tittelen fastslår at politiet «leter etter mann som skremmer kvinner». Tittelen gir inntrykk av at det handler om en pågående situasjon, mens klager avviser at politiet jaktet på ham. I artikkelen opplyses det at politiet gjerne vil komme i kontakt med folk som har opplysninger om ham. Slik utvalget ser det, er tittelen spisset, men likevel innenfor det presseetisk akseptable.

En anmeldelse innebærer at man utsettes for en sterk beskyldning, og presseetikken krever at den angrepne i slike tilfeller så vidt mulig skal få samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, jf. VVP 4.14. I dette tilfellet var det imidlertid vanskelig for redaksjonen å innhente samtidig imøtegåelse, da omtaltes identitet var ukjent på publiseringstidspunktet. DT hadde oppsøkt teltplassen, men ikke lyktes med å finne mannen. Selv om mediene skal være varsomme i sin omtale av anmeldelser, mener PFU at DT måtte kunne omtale saken basert på opplysningene fra politiet og de intervjuede kvinnene. Utvalget ser imidlertid at DT kunne vært noe mer varsomme med hvilke påstander som ble videreformidlet. PFU mener likevel at det må vektlegges at klagers identitet var ukjent og at det heller ikke ble publisert klare identifikasjonstegn på ham. Utvalget merker seg dessuten at DT forsøkte å få klager i tale da han tok kontakt med redaksjonen etter publisering, og at artikkelen ble oppdatert med opplysninger om at mannen ikke ville uttale seg.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Drammens Tidende ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. november 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Erik Schjenken