Kommuner bryter loven og svarer ikke borgerne

Deler av kommune-Norge ignorerer og svikter borgere i stort omfang. I hundrevis av tilfeller får aldri borgerne svar på sine henvendelse.

Uttalelser fra Pressens offentlighetsutvalg:

Pressens offentlighetsutvalg har undersøkt om kommuner unnlater å svare på henvendelser fra borgere og media. Våre funn viser at kommunene altfor ofte lar innsynskrav og forespørsler gå i glemmeboken. Det er alvorlig at vi nå kan dokumentere systematiske lovbrudd i mange av landets kommuner.

Les hele rapporten «Når du ikke en gang får svar» her.

Innsynsretten er en grunnleggende del av demokratiet vårt. Innsynskrav skal besvares raskt – som hovedregel innen én til tre dager. I virkeligheten tar det ofte mye lenger tid. Og noen ganger kommer det ikke et svar i det hele tatt.

Kommunene selv har ikke oversikt over ubesvarte innsynskrav fra borgere og media. En del personer benytter imidlertid lovens klagemuligheter. Da er statsforvalterne i fylkene klageinstans. Pressens offentlighetsutvalg har undersøkt hvor mange klager statsforvalterne fikk til behandling i 2024 på grunn av kommunens manglende svar på innsynskrav.

Undersøkelsen avdekker at det i 2024 var snakk om minst 443 slike saker fra ni av landets ti statsforvaltere. Det er 168 forskjellige kommuner, fylkeskommuner og kommunale organer i materialet. Noen av dem er sterkt overrepresentert.

Rapporten og funnene vil debatteres på Åpenhetsseminaret til Pressens offentlighetsutvalg mandag 22. september i Pressen Hus.

I mange av sakene er det snakk om klare lovbrudd. Det er ofte vanlige innbyggere som har bedt om innsyn i dokumenter. Det kan være avviksmeldinger fra eldreomsorgen, reguleringsplaner, støymålinger og vei- og trafikksikring. Flere av dem hadde ventet i flere måneder, før de selv kontaktet statsforvalteren som klageorgan.

Det er all mulig grunn til å tro at dette kun er toppen av isfjellet. Det er ikke alle som klager til statsforvalterne når kommunen unnlater å svare på et innsynskrav. Det er trolig de mest ressurssterke og interesserte personene som benytter seg av muligheten.

Innsynsretten er grunnlovsfestet. Hovedregelen i offentleglova er at alle forvaltningens dokumenter er offentlige, og mulige å be om innsyn i. Det er grunnleggende rettigheter, som er helt avgjørende for mediene og vanlige innbyggeres mulighet til å kikke forvaltningen i kortene og få en åpen debatt om det som skjer i samfunnet. Det er en viktig del av det norske demokratiet og tillitssamfunnet. Når en ikke får svar, undergraves disse rettighetene.

Våre funn er ikke unike. I april 2025 leverte Sivilombudet en særskilt melding til Stortinget om manglende svar og lang saksbehandlingstid på flere ulike områder, blant annet innsyn. Ombudet har tidligere advart mot at dette kan bidra «til å undergrave tilliten til forvaltningen og respekten for lovene Stortinget har gitt», og at lang saksbehandlingstid og manglende svar kan være en trussel mot rettssikkerheten.

Det er snakk om systemsvikt. Det må møtes med politisk handling fra regjeringen og Stortinget:

• Alle offentlige organer må ha oversikt og skriftlige rutiner for behandling av innsynskrav og klager. Sivilombudet har fastslått at oversikt og skriftlige rutiner er en forutsetning for forsvarlig forvaltning og for å sikre lovlig saksbehandlingstid. Oslo kommune har utviklet en ny løsning for dette, som bør spres så bredt som mulig.
• Innsynskrav som kommer inn på andre måter enn via postlistene må fanges opp og følges opp bedre. Vår rapport viser at disse kravene er overrepresentert blant sakene der svar uteblir.
• Flere må fulltekstpublisere mer, for å både redusere mengden innsynskrav og bidra til større åpenhet og forenkling. Lillestrøm kommune bruker kunstig intelligens for å fulltekstpublisere på en trygg måte. Flest mulig bør bruke slike løsninger, og regjeringen og KS bør sørge for å gjøre dem tilgjengelig for kommunene, og alle offentlige organer som er underlagt offentleglova.
• Enkelte lovendringer må utredes, som å lovfeste tidsfrister for behandling av innsynskrav og å innføre tydelige sanksjoner mot brudd på loven.

Pressens Offentlighetsutvalg er oppnevnt av Norsk Presseforbunds styre, og består av journalister, redaktører og representanter fra presseorganisasjonene. Offentlighetsutvalget jobber for å sikre og styrke offentlighetsprinsippet og tilgangen til informasjon i samfunnet. Se tidligere uttalelser fra utvalget her.