Juryens fire finalister

En av dem vinner prisen under Mediedagene i neste uke.

Fire knallsterke finalister. Fire prosjekt som har rystet, rørt og rykket i både system og samfunn. Når Den store journalistprisen 2025 skal deles ut under åpningen av Mediedagene i Bergen  onsdag 7. mai, er det med et sterkt finalefelt.

Det handler om de usynlige livene – og døden – i Dagbladets avsløring «De døde alene».

Det handler om naturen vi trodde vi hadde vernet, men som likevel forsvinner, i NRKs «Norge i rødt, hvitt og grått».

Det handler om fremmede makters innpass og myndighetenes sårbarhet i TV 2s  «Russerhyttene».

Og det handler om barnas egne stemmer, fra innsiden av barnevernsinstitusjoner, i NRKs «Instukids».

Hver for seg representerer de det ypperste av journalistikken. Samlet viser de kraften som fortsatt bor i det journalistiske håndverket, til å avdekke, forklare og forandre.

Kort om prisen

Prisen er på 100 000 kroner, og deles ut av Norsk Presseforbund. Prisen skal oppmuntre til høy kvalitet i mediene og hedre den aller beste journalistikken. Bak prisen står Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, NRK og TV 2.

Juryen består i år av:

Eivind Ljøstad, Norsk Redaktørforening, juryleder
Helle Aarnes, Norsk Journalistlag
Guro Valland, Mediebedriftenes Landsforening
Anne Hafstad, Fagpressen
Lars Kristiansen, NRK
Bent Skjærstad, TV 2

Juryens begrunnelser

I år er det altså fire finalister og spørsmålet er hvem av dem løfter prisen? Her kan du lese juryens begrunnelser:

1.    «De døde alene» – Dagbladet

Et innlegg i Fredrikstad Blad fra en styreleder i et borettslag er bakgrunnen for dette prosjektet.

«I en av våre blokker er sju kommunale leiligheter. Siden 2020 har fire personer dødd i de leilighetene. Tre av disse har dødd i stillhet, alene. En person ble ikke gjort rede for før etter fem uker. Vi orker ikke å høre om at nok en beboer her blir funnet død av politiet. Det hoder! Noe drastisk må gjøres».

Det ble fort klart at det ikke finnes noen oversikt over hvor mange som dør hjemme uten at noen vet om det, hva som har skjedd i forkant av dødstallet og hvor lenge den døde har ligget der uten at noen vet om det.

Svaret Dagbladets journalister finner etter en imponerende innsats over lang tid er både oppsiktsvekkende og hjerteskjærende:

• Minst 451 mennesker har ligget døde i mer enn en uke i boligen sin de siste fem årene.
• Minst 205 mennesker hadde ligget døde i mer enn tre uker, og minst 57 personer hadde ligget døde i mer enn to måneder.

Dagbladets team viser en imponerende bred og kreativ kildebruk. 12 politidistrikt. 6 rettsmedisinske avdelinger. Gravplassetater. Begravelsesbyråer. 146 000 dødsannonser, inkludert dataskraping og kobling mot blant annet Folkeregisteret.

Journalistene møtte mye motstand, men med pågangsmot, god bruk av offentleglova, innsikt og klokskap ga de seg ikke. Med stor kreativitet fant de originale løsninger for å finne svar. Prosjektet viser en svikt i helse- og omsorgstjenestene som ikke er Norge verdig.

Bernt Jakob Oksnes, Caroline Drefvelin, Siri Gedde-Dahl, Ola Strømman og Nina Hansen er finalister til Den store journalistprisen for Dagbladets prosjekt «De døde alene».

2.    «Norge i rødt, hvitt og grått» – NRK

Det finnes et før og etter i norsk klimajournalistikk med NRKs “Norge i rødt, hvitt og grått”. Aldri før har noen på en så effektiv måte klart å avsløre, visualisere og formidle hvor mye av landet vårt som kan regnes som tapt natur. Naturområder vi er blitt enige om å ta vare på, men som i stedet har mistet sin eksistens til nye hytter, motorveier, toglinjer og en flyplass, for å nevne noe.

Til sammen snakker vi om 44.000 naturinngrep på fem år, kunne NRK avsløre i januar 2024. Hva noe sånt faktisk betyr er omtrent umulig å forestille seg, men ved hjelp av satellittbilder og avansert maskinlæring evner vi å se konsekvensene av det som trolig er vår tids viktigste sak. Hogget ned, sprengt bort.

Det er sjeldent at saker som handler om klima og miljø virkelig blir satt på dagsorden, men det unike visualiserte prosjektet ble en snakkis over hele landet. Selv om ideen i seg selv er god, er det metoden og presentasjonen som gjør dette til et av de viktigste og fremste journalistiske arbeidene som er blitt gjort i moderne tid, nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet har fått viktige konsekvenser for arealplanlegging i Norge. Mange kommuner vil nå verne mer natur og skroter gamle byggeplaner, og det diskuteres tiltak på nasjonalt nivå.

Mads Nyborg Støstad, Ruben Solvang, Su Thet Mon, Patrick da Silva Sæther og Anne Linn Kumano-Ensby er finalister til Den store journalistprisen for NRKs prosjekt «Norge i rødt, hvitt og grått».  

3.    «Russerhyttene» – TV 2

I en tid preget av krig og intens geopolitisk spenning fokuserer mediene ofte på blodige angrep og stormaktspill. I et hendelsestungt nyhetsbilde kan skjulte maktstrukturer og ikke-militære trusler gå under radaren for både medier og myndigheter.

TV2s prosjekt Russerhyttene retter flomlys mot en sårbarhet i det norske samfunnet: manglende beredskap rundt strategisk viktig eiendom og infrastruktur.

Gravearbeidet avslører hvordan personer med bånd til russisk etterretning, militærmakt og oligarki fritt har kunnet kjøpe norske eiendommer med utsikt til militær infrastruktur og allierte øvelser.

Norske myndigheter har ikke hatt kontroll. Derfor eier ordføreren i Murmansk en hytte med utsikt til Bardufoss militære flyplass og en forretningsmann knyttet til regimet flere eiendommer ved Natos treningssenter i Troms. Blant annet.

PST advarer mot russisk spionasje og muligheten for at eiendommene i en krig overtas av russiske myndigheter.

TV2 ville finne hull i norsk sikkerhetspolitikk. De har systematisk kartlagt utenlandskeide eiendommer, brukt skipsdata, kart og sosiale medier. De har også filmet telefonsamtaler med russiske hytteeiere og fysiske besøk på eiendommene. Slik er et omfattende, undersøkende prosjekt formidlet visuelt og effektivt.

På et sikkerhetspolitisk kritisk tidspunkt har TV2s journalistikk skapt reaksjoner fra både storting og regjering. Justiskomiteen har bedt regjeringen stramme inn eiendomslovene. Stortinget vil ha obligatorisk registrering av eierskap og begrense hvem som kan kjøpe eiendom nær sentrale militærinstallasjoner. Svenske myndigheter har startet undersøkelser rundt TV2s funn i Sverige. Sakene er sitert i en rekke land.

Anne Sofie Rønnfeldt, Kjell Persen, Simen Grimstad Øksnes, Malene Indrebø-Langlo, Johan Falnes, Sonja Skeistrand Sunde, Øystein Bogen, Elin Sørsdahl, Ole E. Ebbesen og Daniel Fosseng er finalister til Den store journalistprisen for TV 2s prosjekt «Russerhyttene».

4.    «Instukids» – NRK

Noen journalistiske prosjekter er så sterke at de nærmest umiddelbart fører til at myndighetene reagerer og politikk endres.

NRKs prosjekt Instukids avdekket grov svikt mot barn i sårbare situasjoner. Barn som er underlagt offentlig ansvar blir rusavhengige, syke og utsatt for overgrep.

I et etisk meget krevende landskap klarte NRK på unikt vis å løfte frem barnas egne stemmer. Hvordan kan barn bli tungt rusavhengige mens de bor på norske barnevernsinstitusjoner? lurte redaksjonen på, etter at de, slik de selv beskriver det, «kom over et lite hjørne av internett som var så mørkt at det gikk kaldt nedover ryggen på oss.»

Redaksjonen lastet ned tusenvis av videoer og chattelogger og kartla de unges aktivitet på TikTok for å få innsikt i barnas liv på institusjonene.

For seere og lesere ble det et sjokkerende møte med en brutal virkelighet som man ikke trodde var mulig. Svakheten i systemet og sviket mot barna ble avslørt i sak etter sak.

Over 100 institusjonsbarn fikk for første gang fortelle offentligheten om hvordan de har det. Konsekvensen lot ikke vente på seg. Strakstiltak har blitt innført, og Regjeringen har varslet både reformer og lovendringer. Helse- og omsorgsministeren har lovet at ansvaret for rusbehandling av institusjonsbarn skal flyttes fra barnevernet til helsevesenet.

NRKs Instukids er imponerende, prisverdig og viktig journalistikk. Arbeidet gir grunn til å håpe at barn som i fremtiden blir plassert under offentlig ansvar, vil få bedre  behandling enn disse barna fikk.

Kaja Staude Mikalsen, Tuva Skei Tønset, Christian Nicolai Bjørke, Henrik Bøe, Stephan Reis, Gry Kårstad, Lars Karelius Noer, Rina Therese Blekkerud, John-André Samuelsen, Anne Vinding, Frode Frøyland og Egil Sundvor er finalister til Den store journalistprisen for NRKs prosjekt «Instukids».

Tidligere prisvinnere:

2024:Jonatan Ree Nolet, Balder Haarklou Jensen, Jørgen Indrøy Strømsnes, Gustav Johan Lindbäck, Ragnhild Vartdal, Pål Solheimsnes, Nora Rydne, Erik Tangen, Hans Jørgen Ro og Eiliv Frich Flydal i E24
2023: Bjørn Olav Jahr
2022: Bergens Tidende for «Bergen Engines» og Aftenposten for «Pendlerboligene»
2021: VGs «koronaoversikt», Verdens Gang
2020: Siri Gedde-Dahl, Bernt Jakob Oksnes, John Rasmussen og Torgeir Krokfjord (Dagbladet) for artikkelserien «Glidens pris».
2019:   Maria Mikkelsen, Mona Grivi Norman og Frank V. Haugsbø (VG) for Tolga-saken
2018:   Per Egil Hegge og Finn Graff
2017:   Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik (Stavanger Aftenblad) for «Glassjenta».
2016:   Vegard Venli (Kommunal Rapport) for åpningen av aksjonærregisteret
Anders Fjellberg og Tomm W. Christiansen (Dagbladet) for «Våtdraktmysteriet»
2015:   Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen (VG) for «Historien om Odin»
2014:   Frilansjournalistene Kristin Solberg og Anders Sømme Hammer, for arbeid i konflikt og krigsområder