52 kommuner med møteportal-bruk som strider mot offentlighetsprinsippet

Pressens offentlighetsutvalg har undersøkt bruken av politikerportaler i norske kommuner.

Hva skjer med den grunnlovsfestede åpenheten, et avgjørende element i det norske demokratiet, når lokalpolitikken flytter inn i digitale løsninger? Det har Pressens offentlighetsutvalg undersøkt i en ny rapport.

• Hele rapporten kan du lese her: Digital møteportaler i norske kommuner
  
• Bakgrunnsmaterialet som den er basert på kan ses her: Undersøkelse om møteportaler
• Kronikk i Kommunal Rapport: Kommunal saksbehandling som utelukker innsyn er et demokratisk problem

Rapporten tar for seg bruken av politikerportaler som benyttes i forbindelse med møter i kommunestyrer og kommunale utvalg. 

Bakgrunnen er Sivilombudets to uttalelser om Larvik kommunes bruk av politikerportalen de kalte «Bobla» – et digitalt verktøy som ble brukt i forbindelse med politiske møter i kommunen, hvor politikerne kunne fremme forslag og kommunisere i forkant av møtene. 

Problemet, først for journalistene i lokalavisa Østlands-Posten, men dernest for alle innbyggerne i kommunen, var at bobla var lukket. Politikerne viste til forslag og kommunikasjon i bobla, og de som fulgte møtene, skjønte ingenting. Saksbehandling som skulle skjedd i et åpent møte, hadde flyttet inn i et lukket digitalt rom.

Sivilombudet konkluderte at det normalt skal være innsyn i forslag og kommunikasjon i portalene som er tilgjengelig for alle utvalgets medlemmer. 

Vår undersøkelse viser at:

• Minst 156 norske kommuner bruker slike møteportaler. Om de brukes, og hvordan de brukes, varierer stort. 
• 81 norske kommuner bruker portalene på en måte som er i tråd med offentlighetsprinsippet. 
• 52 norske kommuner bruker portalene på en måte som vi mener er i strid med offentlighetsprinsippet.
• 56 av kommunene opplyser at årsaken til at de ikke er mer åpne, er tekniske begrensninger i løsningen.
• 7 kommuner har funnet kompromisser som sikrer åpenhet, selv om de tekniske løsningene begrenser dem.
• 7 kommuner mener det ikke bør være innsyn i det som foregår i portalene.
• Fra 16 av kommunene har vi for lite informasjon til å kunne vite om bruken er i tråd med eller strid med offentlighetsprinsippet. 

Hos de 52 kommunene som bruker poliktikerportalene på en måte som vi mener strider med offentlighetsprinsippet varierer bruken stort. Hos noen er portalene knapt i bruk til å sende inn forslag og kommunisere. Andre steder er aktiviteten større, og da – i våre øyne – mer problematisk. 

Rapporten viser for øvrig at leverandørene av politikerportalene sier de har løsninger som sikrer tilstrekkelig åpenhet og innsyn, og vi gjengir oppskriftene på hvordan det kan gjøres. Vi håper flest mulig kommuner benytter seg av dem. Rapporten har også forslag til hva de som ønsker innsyn kan gjøre.

Undersøkelsen viser også at flere kommuner har innført rutiner eller regelendringer som skal forhindre at forslag til vedtak legges inn i forkant av møtene, for å unngå å handle i strid med møteoffentlighetsprinsippet. Andre kommuner har svart at de ikke ønsker en slik innstramming, fordi det gjør det vanskeligere for politikerne å forholde seg til de ulike forslag. Det gjør også mulighetene til å vinne fram med slike forslag lavere. 

I rapporten presiserer vi derfor: Forslag kan legges inn i en møteportal i forkant av et møte i et offentlig organ, uten at det strider med offentlighetsprinsippet. Kommunene må bare sørge for at allmennheten også får mulighet til å sette seg inn i dem så fort de er tilgjengelige for politikerne i utvalget. 

Se også:

Sivilombudet: Politikerportalen 1: Innsyn i møteportal for folkevalgte i kommune 

Sivilombudet: Politikerportalen 2: Innsyn i «politikerportalen» – saksdokument, organinterne dokumenter og merinnsyn mv.

Kommunal- og distriktsdepartementets brev til Larvik kommune om bruken av politikerportal 

Om møteoffentlighet:

Møter i norske kommunestyrer, formannskap og ulike kommunale utvalg skal være åpne for alle som ønsker å følge dem. Det er en rettighet som følger av offentlighetsprinsippet, som i 2004 ble grunnlovsfestet. I Grunnloven § 100 femte ledd heter det:

«Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer».

Retten til å følge møtene følger også av kommuneloven (§ 11-5). 

Hvorfor er det sånn? Kommunelovutvalget oppsummerte det tydelig i 2016:

«Helt sentralt for et sterkt folkestyre er at det er åpenhet om beslutninger som tas, og grunnlaget for dem. Det er derfor viktig at møter i folkevalgte organer er åpne. Det bør være åpenhet rundt både vedtak som fattes, og meningsdanningen i forkant av beslutningene.

Åpenhet er en helt sentral demokratisk verdi. Det er en verdi som gjør det mulig for innbyggere å holde seg politisk orientert og som gjør det mulig for innbyggere å holde sine representanter ansvarlige for de beslutninger som tas. Det er en verdi som forhindrer korrupsjon, og som forhindrer at egennytten settes foran fellesnytten. Derfor skal det etter utvalgets mening være åpenhet rundt det meste kommunestyret gjør».