Her er finalistene til Den store journalistprisen 2024

Les juryenes begrunnelser for årets nominasjoner.

Se presentasjonen av finalistene her:

Finalist 1: Gina Grieg Riisnæs, Aftenposten

«Sannheten er krigens første offer». En velbrukt klisjé, men mer aktuell enn noensinne. For aldri har manipulasjon av sannheten vært enklere, mer omfattende eller mer utspekulert. I en tid preget av polarisering, fake news og kunstig intelligens, er journalister med ekte intelligens, refleksjonsevne og innsikt uvurderlige. De er verdens øyne på bakken.

Krigsreporteren er kanskje pressens stolteste, viktigste og mest myteomspunnede rolle.

Rollens adelsmerke er også det som kjennetegner Gina Grieg Riisnæs´ rapportering: tilstedeværelse i felt.

Siden før Russlands fullskala invasjon i februar 2022 har Grieg Riisnæs levert rapporter i verdensklasse fra Ukraina. Skyttergraver, hager fulle av lik i Butsja, skoger med åpne, råtnende massegraver.

Mange av reportasjene er skrevet på mobilen. Og selv om innholdet ofte er blytungt, er språket lettlest. Grieg Riisnæs beskriver, men evner også å forklare og analysere. Hun har bodd i Kyiv i to år, og dekker både korrupsjon og andre dypt problematiske tendenser.

Det er i sin funksjon som øyevitne at Gina Grieg Riisnæs´ fremste styrke ligger. I mars vant hun Årets bilde i kategorien Dokumentar utland. Hun leverer også video og lyd, og har et kildetilfang som utvikler en tradisjonstung journalistisk sjanger.

I to år har 26-åringen jobbet under høyt press, stress og fare. Hun er modig, men har en beskjeden fremtoning og står aldri i veien for historien. Reporteren har beina godt plantet på bakken – der krigens virkelige ofre befinner seg.

Nå skal Gina Grieg Riisnæs videre til en ny krig – den mellom Israel og Hamas. Arbeidet hun har gjort i Ukraina er ikke bare glitrende journalistikk. Det er også et stort dokumentasjonsmateriale som vil fortsette å være viktig etter krigens slutt.

Gina Grieg Riisnæs er nominert til Den store journalistprisen.

 

Finalist 2: Margrete Konstad, Espen Rasmussen, Sissel Lynum, Jacob Storgaard Jensen, Agne Ødegaard, Rune Petter Ness og Lajla Ellingsen i Adresseavisen

De finnes i alle byer og lokalsamfunn: Entreprenørene som drømmer om å bygge store og innbringende bedrifter av et kanskje beskjedent utgangspunkt. Noen lykkes et stykke på vei, andre når nye høyder.

De aller færreste blir milliardær. Det har Norinvest-gründer Francis Hay greid. Han var Trondheims tredje rikeste da han i september i fjor flyttet til Sveits. Men det finnes nesten ingen bilder av ham, langt mindre intervjuer, til tross for at imperiet hans omfatter utleieleiligheter og næringsbygg i stort omfang. Mange av dem huser intetanende privatpersoner. Mange huser offentlige instanser og kommunale tjenester.

Adressa bestemmer seg for å gå den mediesky milliardæren etter i sømmene. Mye peker mot at den lave profilen skyldes at konsernet driver i strid med lover og regler, faktisk helt på siden av det seriøse arbeidslivet.

Artikkelserien avdekker gjennom observasjon og oppsøkende kildearbeid at dette stemmer. Journalistene har brukt den nye Åpenhetsloven, og ved hjelp av kunstig intelligens systematisert titusenvis av sider med byggesak og tilsyn. I tillegg har de fått innsyn i etterforskningsdokumenter og avhør, noe som fremdeles er uvanlig i Norge.

Holdningene til firmaets polske arbeidere og forholdene de jobber under formidles detaljert og grelt, også med den lukkede investorens egne ord. «Vaktmestre» innlosjeres ulovlig på byggeplasser, i hytter og på falske adresser, og utfører håndverksjobber til langt under minstelønn – uten lønnsslipper eller feriepenger. I konsernets hotellvirksomhet jobber kvinner på lignende vilkår.

Timelister ført med kulepenn på private pappkalendre viser noe helt annet enn det Norinvest gir Arbeidstilsynet, på deres mange tilsyn. Likevel skjer det lite eller ingenting.

Et imponerende research-arbeid setter flomlys på et eiendomskonglomerat som har fått vokse fram foran øynene på myndigheter og politikere over flere år. Vi møter ekte mennesker i miljøer nordmenn og norske medier flest har lite innblikk i. Sakene er presentert med god struktur og stilren layout, og har satt leser- og abonnementsrekorder også blant de yngste leserne. Journalistikken har endret kommunens leiekontrakter og skjerpet rutinene, og vist frem hull og mangler i norske arbeidslivslover.

Margrete Konstad, Espen Rasmussen, Sissel Lynum, Rune Petter Ness og Lajla Ellingsen i Adresseavisen er nominert til Den store journalistprisen.

 

Finalist 3: Harald Henden, VG

I en tid der løgn og desinformasjon brukes aktivt som et våpen har journalisters tilstedeværelse og dokumentasjon sjeldent vært viktigere.

Og en av de fremste som bidrar til å skille det sanne fra det skapte er fotograf og journalist Harald Henden.

Han har dokumentert diktatorers fall, vært vitne til tsunamier og jordskjelvs massive ødeleggelser og dekket krig, konflikter og katastrofer i alle deler av verden.

I godt over 30 år har Henden dokumentert historiske øyeblikk.

I løpet av disse årene har Henden vist en unik vilje til å være til stede for å dokumentere og formidle hva som foregår.

Hvor enn han er i verden møter han mennesker med respekt. Og selv når krigen raser som verst, velger han å være tett på.

Resultatet blir nære og menneskelige skildringer, som gir lesere og seere bedre mulighet til å forstå konsekvensene av det som skjer.

Henden ble i 2004 tildelt Den store journalistprisen. Siden har han dekket store hendelser som jordskjelvet i Haiti, borgerkrigene i Libya og Syria, terrorhæren IS herjinger og krigen i Afghanistan.

I fjor dekket han krigen som raser i Ukraina, jordskjelvet i Tyrkia, terrorangrepet mot Israel og israelernes massive invasjon av Gaza.

Han har i løpet av årene vist en unik evne til å omstille seg i takt med endringene som har skjedd i norske mediehus. Fra å tidligere ha vært en rendyrket pressefotograf bidrar han nå også med TV-reportasjer og rapporter på direkten.

Veteranen deler raust sin erfaring og kunnskap med kolleger. Journalister og fotografer uten erfaring fra krig og konflikt har blitt lært opp av Henden. Dette har gjort dem i stand til å ivareta sin egen sikkerhet i langt større grad når de arbeider i denne type områder.

Også på denne måten bidrar Henden til å styrke norsk utenriksjournalistikk.

Harald Henden er nominert til Den store journalistprisen.

 

Finalist 4: Hilde Vormedal Nybø, Sunnhordland

God journalistikk møter ofte motstand, både eksternt og internt. For store redaksjoner er det ofte å renne hodet mot advokater og spinndoktorer. I mindre redaksjoner kan det like ofte være mangel på ressurser, mangel på kolleger med tid til å hjelpe, eller nærheten til kilder i et lokalmiljø du selv skal bo og leve i. Det er ikke alltid like velkomment å stille kritiske spørsmål i ditt eget nabolag.

Men noen får det til likevel. Noen evner å ikke bare registrere hva som skjer, men finne tid til å undersøke hvorfor og hvordan det skjedde.  En som igjen og igjen viser at det er mulig å gå bak nyhetene selv i en mindre redaksjon, er journalist Hilde Vormedal Nybø i avisa Sunnhordland. Avisa har drøye 7000 abonnenter, og øker.

Juryen har særlig merket seg Hilde Vormedal Nybøs avsløringer om utrullingen av Tesla-ladere i Norge. Mens andre lokalaviser nøyde seg med glad-meldinger når elbil-laderne kom til bygda, avslørte Hilde Vormedal Nybø hvordan den amerikansk-eide elbil-giganten landet rundt har operert med hemmelige avtaler, gratis tomter fra kommunene, og stadige omreguleringer uten politisk behandling. Og ikke bare i Sunnhordlands nedslagsfelt på og rundt Stord – etter bred og grundig research kunne Nybø presentere de konfidensielle avtalene om ladestasjoner i et interaktivt kart over hele landet.

Og Tesla-saken står ikke alene. Etter et nitid kildearbeid kunne hun i Sunnhordland presentere hva som skjedde minutt for minutt da en eksplosjon under bakken kunne tatt liv ved Aker Solutions verft på Stord. Politisommel førte til at saken ble henlagt – men i Nybøs reportasje kan du lese detaljer fra avhørene, og ikke minst om de 28 andre og hittil ukjente gasslekkasjene på anlegget.

Grundig arbeid lå også bak da hun avslørte hvordan ulike vaktordninger sørget for millionlønn til kommunalt ansatte i Stord. En av de ansatte hadde mer utbetalt i overtid og tillegg, enn fastlønna på 600 000 kroner.

Disse sakene er imponerende journalistikk etter alle målestokker. Og det er særs imponerende når det gjøres parallelt med et rush av saker om konkursåpninger, værforholdene på Stordafjellet, og søknad om ølbevilling fra den lokale frisøren.

Juryen nominerer Hilde Vormedal Nybø i avisa Sunnhordland til den store journalistprisen.

 

Finalist 5: Yama Wolasmal, NRK

Utenriksjournalistikken er mer sentral i norske medier enn noen gang. Daglig rapporterer dyktige norske journalister fra en brutal virkelighet på Gaza og i Ukraina.

Traumene på begge sider i konflikten i Midtøsten er store, splittelsen dyp, og lidelsene enorme. Det historiske og politiske bakteppet er langvarig og komplisert. Helt siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023, og Israels massive og pågående angrep mot Gaza i etterkant, har NRK-korrespondent Yama Wolasmal stått helt i front med opplysende, innsiktsfull og balansert journalistikk.

Yama Wolasmal er kunnskapsrik og har en unik evne til å formidle kompliserte problemstillinger på en forståelig måte. Han kommer tett på menneskene som lever i krigsherjede Gaza, og møter dem med respekt og ydmykhet. Han formidler deres opplevelser varmt og nært, samtidig som han evner og holde helt nødvendig avstand slik at journalistikken blir troverdig og balansert.

Han imponerer med sin evne til å få sentrale aktører i konflikten i tale. Han har hatt eksklusive intervjuer med blant annet Netanyahu-rådgiver Mark Regev og den sentrale Hamas-lederen Osama Hamdan.

Wolasmal er godt forberedt og stiller de nødvendige kritiske spørsmålene. Han viker ikke unna når svarene han får er innøvde propagandafraser. Rolig og behersket utfordrer han intervjuobjektene igjen og igjen.

Han er en av ytterst få journalister som har evnet å få sentrale kilder også i Israel. Det er avgjørende for en balansert dekning av den kompliserte konflikten som pågår.

Wolasmal har gjennom mange år etablert seg som en ener i norsk utenriksjournalistikk. Han var i Afghanistan da Taliban tok over makten, han har dekket krigen i Ukraina, og fotball-VM i Qatar.

Journalist Yama Wolasmal. Midtøsten korrespondent for NRK, er nominert til Den store journalistprisen.

 

Finalist 6: Jonatan Ree Nolet, Balder Haarklou Jensen, Jørgen Indrøy Strømsnes, Gustav Johan Lindbäck, Ragnhild Vartdal, Pål Solheimsnes, Nora Rydne, Erik Tangen, Hans Jørgen Ro og Eiliv Frich Flydal i E24

Noen ganger blir journalistiske festtaler til virkelighet.

Denne historien begynner med noen sommervikarer som tok i bruk det enkleste og beste journalistiske verktøyet vi har: Å stille enkle spørsmål om ting man lurer på.

Dette kombinert med egenskapene nysgjerrighet, mot og utholdenhet førte til at en relativt liten redaksjon i Norge avslørte politiske skandaler i et tempo som fikk resten av pressenorge til å fremstå som statister.

To statsråder gikk av etter E24s avsløringer, og Høyre-leder Erna Solbergs habilitet ble filleristet som en følge av at redaksjonen avdekket at hennes mann Sindre Finnes foretok 3300 handler med verdipapirer mens hun var statsminister.

Sommervikarenes teft og nysgjerrighet var startskuddet til det som endte med den største oppvasken i norsk politikk i moderne tid.

Det hele startet med dette spørsmålet:

«Er det ikke rart at reglene for å eie aksjer er strengere for sommervikarer i E24 enn for politikerne på Stortinget?».

Svaret sier seg selv, og mens resten av landet tok sommerferie begynte E24 arbeidet med å finne ut av følgende:

• Hvilke politikere har aksjer, og hvilke aksjer eier de?
• Hvilke regler må politikerne på Stortinget og i regjeringen følge, hvis de eier eller handler aksjer?

Og resten er en journalistisk festtale:

Gjennom sitt grundige arbeid avslørte E24 hvordan flere av de mektigste folkevalgte har bindinger til selskaper som påvirkes av beslutninger de selv er med på å fatte.

Artiklene har ført til en omfattende habilitets-gransking på Stortinget og ført til innstramminger i statsråders mulighet til å eie og handle med aksjer.

Juryen nominerer Jonatan Ree Nolet, Balder Haarklou Jensen, Jørgen Indrøy Strømsnes, Gustav Johan Lindbäck, Ragnhild Vartdal, Pål Solheimsnes, Nora Rydne, Erik Tangen, Hans Jørgen Ro og Eiliv Frich Flydal i E24 til den store journalistprisen.

 

Om den store journalistprisen:

Den store journalistprisen skal oppmuntre til høy kvalitet i mediene og hedre den aller beste journalistikken. Prisen kan tildeles journalister/redaktører for publisering i lokalmedier, nisjemedier og nasjonale medier.

Den store journalistprisen er på 100 000 kroner, og deles ut av Norsk Presseforbund. Bak prisen står Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, NRK og TV 2.

Juryen består i år av:

Eivind Ljøstad, Norsk Redaktørforening

Helle Aarnes, Norsk Journalistlag

Katrine Strøm, Mediebedriftenes Landsforening

Anne Hafstad, Fagpressen

Lars Kristiansen, NRK

Bent Skjærstad, TV 2

Prisen deles ut under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen 2. mai.

Tidligere prisvinnere:
2023: Bjørn Olav Jahr
2022: Bergens Tidende for «Bergen Engines» og Aftenposten for «Pendlerboligene»
2021: VGs «koronaoversikt», Verdens Gang
2020: Siri Gedde-Dahl, Bernt Jakob Oksnes, John Rasmussen og Torgeir Krokfjord (Dagbladet) for artikkelserien «Glidens pris».
2019:   Maria Mikkelsen, Mona Grivi Norman og Frank V. Haugsbø (VG) for Tolga-saken
2018:   Per Egil Hegge og Finn Graff
2017:   Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik (Stavanger Aftenblad) for «Glassjenta».
2016:   Vegard Venli (Kommunal Rapport) for åpningen av aksjonærregisteret
Anders Fjellberg og Tomm W. Christiansen (Dagbladet) for «Våtdraktmysteriet»
2015:   Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen (VG) for «Historien om Odin»
2014:   Frilansjournalistene Kristin Solberg og Anders Sømme Hammer, for arbeid i konflikt og krigsområder