Her er PFUs uttalelser
Nedenfor ligger PFUs uttalelser i de tre overførte sakene.
Sak 082ABC/15 – A: Anne Lise A.Elgesem, B: Rådet for legeetikk, C: Menneskeverd mot NRK Brennpunkt
Pressens Faglige Utvalg uttaler:
Klagen gjelder NRK Brennpunkts film «Den siste reisen», sendt første gang i mars 2015.
Filmen følger en norsk kvinne på hennes reise til en klinikk i Sveits der hun får hjelp til å ta sitt eget liv. Klagerne, en privatperson, helseinstitusjoner og en livsvernorganisasjon, mener NRK har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.9. Punktet oppfordrer pressen til å unngå beskrivelse av selvmord som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.
NRK avviser klagen. Det anføres at det relevante punktet i Vær Varsom-plakaten er ment i tilknytning til mer impulsive handlinger. Det stilles også spørsmål om det egentlig er snakk om selvmord slik man har tenkt når punkt 4.9 i sin tid ble utformet. NRK viser til at det er et program som må fungere som debattgrunnlag og som viser hva legeassistert hjelp til å avslutte livet er. Det anføres at det ikke finnes grunnlag for å hevde at en film som denne fører til at flere velger å ta sitt eget liv.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast tre forhold som berøres i klagen og i tilsvarsrunden. For det første mener utvalget at filmen omtaler et selvmord. Kvinnen reiser til Sveits for å få hjelp til å dø, og det er kvinnen selv som tar beslutningen og utfører den endelige handlingen. Kvinnen har også gitt sitt skriftlige samtykke til at filmen ble laget, og vist etter hennes død. For det andre handler ikke klagen om den omtalte kvinnen, men om den mulige smitteeffekten programmet måtte ha. For det tredje må det fastslås at det ikke er dokumentert om programmet virkelig har hatt slik effekt, men at det er muligheten for at det har skjedd/kan skje, det er snakk om.
Det er naturligvis forståelig at «Den siste reisen» får organisasjoner og personer til å reagere, på rent humanitært, religiøst og profesjonelt grunnlag. De klagende organisasjonene må anses å være motstandere av legeassistert selvmord, men det finnes også noen som arbeider for at dette som man nå må reise til utlandet for å få hjelp til, også skal bli tillatt i Norge. Filmen inngår altså i en samfunnsdebatt, noe NRK har framhevet i sin argumentasjon. Pressens Faglige Utvalg har selvsagt ingen mening om den aktuelle problemstillingen, og forholder seg kun til om den påklagede filmen holder seg innenfor de gjeldende presseetiske reglene.
Det tydeliggjøres i filmen at det er en lang prosess før man kan reise til Sveits for den endelige handlingen. Og det gjøres også klart at det er konkrete kriterier som må oppfylles før man kan få sitt ønske om assistert selvmord innvilget. Dette må, slik utvalget ser det, være et vesentlig argument når man skal vurdere om filmen har smitteeffekt. Den fullstendige teksten i punkt 4.9 er slik:
«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»
Publiseringen inngår i samfunnsdebatten om aktiv dødshjelp, og er derfor av allmenn interesse. «Den siste reisen» er en isolert historie om en kvinne som har tatt en slik beslutning, og om hvordan dette gikk til – sett fra hennes ståsted. Utvalget kan derfor ikke avvise påstander om at filmen kan gi andre en idé om å kontakte Lifecircle eller andre som gir en slik assistanse. Klagerne har, med litt ulikt utgangspunkt, etterlyst et mer balansert program, med motforestillinger og eventuelt med en mer kritisk tilnærming. De har også etterlyst råd og tips til potensielle selvmordskandidater om hvor man kan henvende seg for å få hjelp, slik at man ikke tar sitt eget liv. Det er forståelige ønsker.
Utvalget står fram til dette punktet samlet. Heretter deler utvalget seg i et flertall og et mindretall:
Gitt filmens svært alvorlige tema, og usikkerheten knyttet til mulig smitteeffekt, mener utvalgets flertall at NRK skulle ha utvist større varsomhet i formidlingen av handlingsforløpet eller på annen måte forsikret seg om at siste setning i plakatens punkt 4.9 var ivaretatt.
Det er bredt akseptert innenfor forskningen at detaljert omtale av selvmordsmetoder kan ha en smitteeffekt. Dette er også grunnen til at dette er spesielt omtalt i Vær Varsom-plakaten. Samtidig som det er positivt at problematikken rundt selvmord, herunder legeassistert selvmord, omtales, er det derfor viktig at man søker å unngå en unødig detaljeringsgrad. Videre bør man være nøye med å presentere alternativer til selvmord og måter man kan forebygge selvmord på.
Utvalgets flertall finner at NRK har opptrådt kritikkverdig.
Utvalgets medlem Henrik Syse slutter opp om denne uttalelsen, men mener dette medfører at NRK har brutt god presseskikk.
Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Henrik Syse, Eva Sannum
Dissens:
Gitt filmens svært alvorlige tema, og usikkerheten knyttet til mulig smitteeffekt, mener utvalgets mindretall at NRK kunne ha utvist en noe større varsomhet i formidlingen av handlingsforløpet eller på annen måte forsikret seg om at siste setning i plakatens punkt 4.9 var ivaretatt. Utvalget mener likevel at programmet er innenfor det presseetisk akseptable.
Etter en samlet vurdering finner utvalgets mindretall at NRK ikke har brutt god presseskikk.
Oslo 25. august 2015
Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Amal Aden
Sammendrag av saken finner du her.
____
Sak 168/15 – Steffen Tronstad mot Bergensavisen
Pressens Faglige Utvalg uttaler:
Klagen gjelder Bergensavisens (BA) presentasjon av annonser på nett. De påklagede annonsene inneholder titler og bilder, og ligger i øvre midtparti på nettavisens forside.
Klager mener avisen bryter med god presseskikk da det er umulig for en vanlig bruker å skille de påklagede annonsene fra det redaksjonelle innholdet ellers.
Bergensavisen (BA) viser til at dette er et fast annonsedekk hvor annonser har en fast plass. Videre at det er merket med annonse flere steder, og at titlene er i en annen font enn det redaksjonelle.
Pressens Faglige Utvalg vil presisere at mediene naturligvis må kunne presentere annonser og annet kommersielt materiale side om side med det redaksjonelle stoffet. Videre har utvalget tidligere uttalt at man ikke ønsker å legge urimelige begrensninger på reklamens form, og mener det må aksepteres at det benyttes virkemidler som tekst og bilder også i kommersiell sammenheng.
Det avgjørende for det presseetiske må være hvorvidt leserne uten videre oppfatter hva som er redaksjonelt stoff, og hva som er reklame eller annet ikke-redaksjonelt materiale. I dette tilfellet blir derfor spørsmålet: Fremstår de påklagede annonsene tydelig som annonser, eller vil publikum kunne forveksle dem med avisens frie journalistikk?
Utvalget merker seg en tynn stripe over annonsedekket med merkingen «annonse», videre er også bildene merket med «annonse». Men etter utvalgets mening fremstår teksten som titler til egne redaksjonelle saker, og utvalget finner det ikke umiddelbart innlysende i dette tilfellet at bilde og tekst hører sammen.
Utvalget mener det kommersielle innholdet kan forveksles med BAs journalistiske presentasjon, og at BA derfor skulle gjort mer for å opprettholde det tydelige skille mellom det kommersielle og det redaksjonelle stoffet, jf. VVP punkt 2.6.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Oslo 25. august 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, , Amal Aden, Eva Sannum
Sammendrag av saken finner du her.
_____
Sak 361/14 –Hamar Arbeiderblad mot Hamar Dagblad
Pressens Faglige Utvalg uttaler:
Klagene gjelder Hamar Dagblads (HD) publisering av en førstesideannonse samt en omfattende omtale i forbindelse med åpningen av kjøpesenteret CC Stadion i Hamar. Klagere er Hamar Arbeiderblad (HA) samt en vanlig leser. Klagerne mener HD har opptrådt i strid med tekstreklamebestemmelsene i Vær Varsom-plakaten samt bestemmelser i Tekstreklameplakaten. HA mener i tillegg at HD har bidratt til at avisen ble utestengt fra kjøpesenteret før åpningen og derfor ble hindret i å lage det forhåndsstoffet den ønsket.
Hamar Dagblad avviser klagen. Det anføres at det var naturlig for en patriotisk lokalavis å bruke plass og ressurser på å lage stoff om åpningen av et kjøpesenter, og at stoffet er frembrakt på en presseetisk akseptabel måte. Med hensyn til annonsen, som fylte hele førstesiden, mener avisen det ikke er noe i presseetikken som sier noe om en annonses størrelse eller plassering. Angående klagepunktet om at HD hadde bidratt til å hindre HAs adgang til lokalene, avviser avisen at dette har skjedd.
Pressens Faglige Utvalg er enig med Hamar Dagblad i at åpningen av et nytt kjøpesenter må kunne være gjenstand for pressedekning, og at det ikke kan legges noen presseetiske begrensninger i hvor omfattende en slik omtale skal være.
Når det gjelder Hamar Arbeiderblads klagepunkt om at HD har bidratt til å hindre HAs mulighet til å gjøre videopptak i senteret før åpningen, avviser HD å ha stilt krav om eksklusivitet. Utvalget må derfor la dette klagepunktet ligge.
Begge klagere har bedt utvalget ta stilling til om helsidesannonsen på første side er i strid med god presseskikk. Utvalget er av den oppfatning at det visuelle bruddet annonsen representerer, medfører at den fremstår som noe annet enn journalistisk stoff, og mener dermed den ikke utgjør noe presseetisk brudd i seg selv. Utvalget registrerer at HD har valgt å merke annonsen, men undres over at merkingen er så liten at den knapt kan sees.
Når det gjelder HDs omtale av de nye butikkene i CC Stadion, plassert som «loft» på til sammen 14 av den påklagede avisutgavens 48 sider, er imidlertid PFU av den oppfatning at avisen har opptrådt i strid med god presseskikk. At journalistisk materiale har reklameverdi er ikke i seg selv et presseetisk brudd, men når materialet fremstår som rene reklametekster, i det foreliggende tilfellet som CC Stadion-butikkenes uforbeholdne hyllest til seg selv, blir skillet mellom journalistikk og kommersielt materiale utydelig. Titlene på «reklametekstene» var også identisk med butikkens navn. Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 krever at forsøk på å bryte ned skillet mellom reklame og redaksjonelt materiale skal avvises. Tilsvarende formulering finnes også i Tekstreklameplakatens punkt 5. Denne plakaten eksisterte på publiseringstidspunktet, men inngår nå som en del av Vær Varsom-plakaten.
Hamar Dagblad har brutt god presseskikk.
Oslo 25. august 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, , Amal Aden, Eva Sannum