Pressefriheten er under politisk press
Norge er fortsatt på topp av pressefrihetsindeksen. Men internasjonalt er det flere negative utviklingstrekk.
Pressefrihetsindeksen utarbeides hvert år av Reporters Without Borders (RSF), og publiseres på pressefrihetens dag (3. mai).
Norge er, som foregående år, på toppen. Internasjonalt er dessverre utviklingen alvorlig. Ifølge RSF trues pressefriheten av de som burde sikre den – landenes politiske myndigheter. RSF baserer dette på at faktoren som faller mest i årets kåring, er den som kalles «den politiske indikatoren», med et globalt gjennomsnittlig fall på 7,6 poeng.
Indeksen viser at det står dårlig til i svært mange land.
– I store deler av verden har ikke befolkningen tilgang til sannhetssøkende journalistikk og informasjon, sier Floberghagen.
Internasjonalt ser RSF også andre problematiske utviklingstrekk. De trekker spesielt fram Argentina, hvor president Javier Milei stengte landets største nyhetsbyrå da han vant valget. Milei regnes som en direkte motstander av pressefriheten. Landet falt fra 26. til 66. plass på årets rangering.
RSF peker, som i fjor, også på bruk av kunstig intelligens som en trussel mot pressefriheten. De trekker fram en hendelse i Slovakia, hvor noen ga seg ut for å være gravejournalisten Monika Todova. Landet faller fra 12. til 29. plass.