PFUs uttalelser

Her følger PFUs uttalelser i sakene som ble streamet på Journalisten.no. De resterende vil bli publisert i PFU-basen.

SAK 202/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en prisguide som var plassert i en PC-anmeldelse i ITavisen. I prisguiden ble «beste priser» på den omtalte PC-en presentert, med direkte lenke og logo til butikkene som selger produktet, samt pris. Prisguiden var plassert i en boks, der det ble opplyst at Prisguide er «en kommersiell partner som leverer oppdaterte priser og prisvarsling til ITavisen».

Klager er en leser som stiller spørsmål ved om prisguiden og lenkingen til kjøpssider for det omtalte produktet, er i tråd med de presseetiske prinsippene. Slik klager ser det, blir skillet mellom det kommersielle og redaksjonelle innholdet, som pressen plikter å opprettholde, «satt i tvil».

ITavisen avviser klagen og kan ikke se at det skulle være noen kobling mellom anmeldelsen og prisguiden. Avisen opplyser at prisboksen ikke har noe med anmeldelsen å gjøre; den testede PC-en kommer fra produsenten, ikke fra prisguide.no, og boksen er basert på kode som redaksjonen ikke har innflytelse over. ITavisen opplyser at guiden er «ment som en tjeneste til våre lesere», og ikke er reklame.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagen utelukkende handler om hvorvidt plasseringen av prisguiden i anmeldelsen bidrar til å svekke skillet mellom journalistikk og reklame.

Som utvalget har påpekt tidligere, er det sentrale i presseetisk sammenheng å publisere slik at journalistikk fremstår som journalistikk, og ikke-redaksjonelt stoff som ikke-redaksjonelt stoff. Tydelighet på dette området er viktig for å verne om tilliten til og troen på den frie og uavhengige journalistikken.

Utvalget konstaterer at prisguiden er adskilt fra brødteksten gjennom en boks med blå ramme. Gjennom bruken av logoene til butikkene som selger den omtalte pc-en og opplysningen om at «prisguide er en kommersiell partner», mener utvalget at det isolert sett er tydelig for leserne at dette ikke er del av journalistikken, men et kommersielt element.

Utvalget vil likevel påpeke at det ikke er åpenbart for leserne hva som ligger i opplysningen om at «prisguide er en kommersiell partner». Slik utvalget ser det, må partnerskapet innebære en form for samarbeid. Det fremgår ikke hva dette består i, for eksempel hvorvidt ITavisen tjener penger på klikk til eller kjøp fra butikkene det er lenket til i guiden.Etter utvalgets mening kunne ITavisen utdypet dette for å forsikre seg om at det ikke skapes noen som helst tvil om at journalistikken er uavhengig.

Samtidig mener utvalget det ikke finnes indikasjoner eller grunnlag for å si at omtalen som prisguiden er plassert i ikke er journalistisk motivert. Den fremstår heller ikke som reklame, jf. punkt 2.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget vil i denne sammenheng også minne om at positiv omtale av produkter, naturlig nok har en reklameverdi. Det er likevel ikke ensbetydende med at det handler om skjult reklame eller brudd på god presseskikk (jf. VVP 2.8).

Hovedspørsmålet i den presseetiske vurderingen her er derfor om boksen som inneholder prisguiden er tydelig nok merket og skiller seg tilstrekkelig fra det journalistiske stoffet (jf. VVP 2.6). Slik utvalget ser det, gjør den det, selv om utvalget ser at ITavisen kunne merket boksen og forklart hva prisguiden er enda tydeligere.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at ITavisen ikke har brutt god presseskikk.

 

SAK 216/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i avisa Ryfylke om en ikke navngitt mann som var tiltalt for forsikringssvindel i forbindelse med en husbrann. I artikkelen sto det også at også kona var siktet for medvirkning.

Klager er kona. Hun hevder at hun ikke er siktet i saken, og at omtalen av henne er feil. Siktelsen ble frafalt på grunn av bevisets stilling. Hun anfører at artikkelen er ærekrenkende og injurierende, og at alle vet hvem dette gjelder. Det reageres også på at verken hun eller advokaten ble kontaktet før publisering. Det anføres at hun heller ikke har fått noen offentlig beklagelse fra avisen.

Ryfylke opplyser at det var politiet som var kilden bak den feilaktige opplysningen om siktelsen, og at avisen ikke hadde noen grunn til å mistro politiet på dette. Videre vises det til at feilen ble rettet snarest mulig, på godt synlig plass i avisen, i tråd med klagers ønsker. Slik avisen ser det, har Ryfylke ikke brutt Vær Varsom-plakaten. Avisen mener det ikke var naturlig å kontakte klager forut for artikkelen. Det vises ellers til at de omtalte er anonymisert.

 

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at opplysninger publisert i redaktørstyrte medier, skal være korrekte. Korrekt og etterrettelig informasjon er fundamentet i all journalistikk. Likevel er det uunngåelig at det til tider vil publiseres feil. Vær Varsom plakatens punkt 4.13 skal derfor sikre at konsekvensene av feil blir så begrenset som mulig.

I det påklagede tilfellet var politiet kilde til en feil opplysning. Utvalget mener, som Ryfylke, at avisen ikke hadde noen grunn til å mistro politiets opplysninger og at den handlet i god tro. Men feilen som er publisert, er som klager også påpeker, ikke politiets ansvar, men avisens. Spørsmålet blir derfor om håndteringen i etterkant var god nok.

Utvalget merker seg at rettelsen ble publisert snarest mulig, det vil si i neste utgave, noe som er i tråd med VVP punkt 4.13. Utvalget har tidligere uttalt at en rettelse må være sikret en viss oppmerksomhet dersom den skal tjene sitt formål. Slik utvalget ser det, er Ryfylkes rettelse, svært synlig. Det kommer også tydelig frem hva som var feil, og hva som er rettet.

Videre må rettelsen vurderes opp mot betydningen feilen har hatt. Feilens omfang og karakter spiller her inn. Selv om klager ikke var siktet på publiseringstidspunktet, så hadde hun tidligere vært siktet, men siktelsen var frafalt. Klager var heller ikke identifisert med navn og bilde. Slik utvalget ser det, fikk selve rettelsen faktisk større oppmerksomhet, i betydningen plass og synlighet, enn den opprinnelige feilen. I lys av dette mener utvalget at i dette tilfellet veier rettelsen opp for det opprinnelige overtrampet begått mot klager.

Ryfylke har ikke brutt god presseskikk.

 

SAK 219/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Nye Troms’ omtale av at Målselv kommune begikk saksbehandlingsfeil og brøt kulturminneloven da det ble gitt byggetillatelse for et moderne tilbygg på et rundt 200 år gammelt hus. I publiseringen ble det vinklet på en uttalelse om at «dette er vandalisme».

Klager er eieren av det omtalte huset. Han mener Nye Troms har fremstilt ham som en vandal og hengt han ut som uskyldig tredjepart, til tross for at han har fulgt de kommunale byggesaksbestemmelsene. Etter klagers mening er saken mangelfullt fremstilt, og Nye Troms har gjort seg til talerør for en person med sterke subjektive synspunkter knyttet til hans eiendom, uten at vedkommende på noen måte er part i byggesaken. Slik klager ser det, har han ikke fått tilstrekkelig anledning til å ta til motmæle. Han reagerer dessuten på at han ikke ble gjort kjent med at det var tatt bilde av eiendommen hans til bruk i avisen.

Nye Troms uttrykker forståelse for at klager oppfatter publiseringen belastende, men avviser at det er begått presseetiske brudd. Slik redaksjonen ser det, går det klart frem at det er Målselv kommune som gjennom sin mangelfulle saksbehandling har brutt loven, og at uttalelsen om vandalisme er relatert til dette. Etter avisens mening er kritikken ikke rettet mot klager, men mot kommunen. Avisen mener derfor klager fikk tilstrekkelig informasjon om saken før publisering «som kommentarpart». For øvrig kan Nye Troms ikke se at publiseringen inneholder mangler av presseetisk betydning.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagers eiendom er avbildet i forsidehenvisningen i tilknytning til tittelen «– Dette  er vandalisme!». Utvalget forstår at klageren reagerer og opplever dette som et angrep. Slik utvalget ser det, ligger påstanden i en gråsone hva angår punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om den samtidige imøtegåelsesretten. «Vandalisme» er et hardt ord. Etter utvalgets mening er det imidlertid tydelig at det handler om et synspunkt knyttet til feilen kommunen skal ha gjort i forbindelse med byggetillatelsen, og at personen som ytrer påstanden, mener kommunen ikke skulle gitt slik byggetillatelse. Klager blir altså ikke nevnt i denne sammenheng. Selv om klager opplever seg rammet, kommer utvalget til at påstanden må oppfattes som en sterk meningsytring, og at klagers rett på imøtegåelse derfor ikke er utløst.

Videre noterer utvalget seg at klager har fått komme til orde og uttale seg om sentrale fakta i saken, som at han har «fulgt de gjeldende bestemmelsene, søkt om byggetillatelse og har fått det», samt at han «har lagt mange ressurser i å ivareta de gamle huset».

Når det gjelder klagers anførsler om mangler i presentasjonen, merker utvalget seg at Nye Troms har omtalt opplysningene i en oppfølgende artikkel. Av VVP fremgår det at pressen skal tilstrebe bredde og relevans i kildebruken, og i størst mulig grad gi en balansert fremstilling av saken som omtales. Utvalget kan imidlertid ikke se at fraværet av opplysningen klager etterspør i den påklagede artikkelen, gir seg utslag i et presseetisk overtramp.

Hva gjelder publiseringen av bilder av eiendommen, mener utvalget at dette heller ikke kan innebære noe brudd på de presseetiske reglene. Utvalget minner om – selv om dette ikke handler om presseetikk, men juss – at det i utgangspunktet er lov å ta bilder av privat eiendom så lenge man fotograferer fra offentlig sted.

Nye Troms har ikke brutt god presseskikk.