Åtte fellelser og tre frifinnelser

I PFUs møte 18. april 2017 behandlet utvalget elleve klager som gjaldt ulike publiseringer i dekningen av saken der en 13 år gammel jente fra Lommedalen døde på en hytte i Valdres nyttårsaften 2015.

De fleste klagene som ble behandlet, var initiert av Norsk Presseforbunds (NPs) tidligere konstituerte generalsekretær, Nils Øy. Han benyttet tidligere i år initiativretten og klaget inn ni medier til PFU. Øy ba utvalget vurdere hvorvidt de ulike mediene har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, fordi han mener redaksjonene ikke har tatt tilstrekkelige hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn.

Øy reagerte også på at flere medier publiserte det han mener er kategoriske påstander om at mobbing har skjedd, og på en sånn måte at publikum kan ha fått det bestemte inntrykk at den påståtte mobbingen i større eller mindre grad førte til det tragiske utfallet.

Her følger en oversikt over hvordan utvalget konkluderte i de ulike sakene som ble behandlet:

1. Sak 034A/17 – Initiativretten mot TV 2 – BRUDD (4.8)
2. Sak 033/17 – Initiativretten mot NTB – BRUDD (4.8)
3. Sak 031/17 – Initiativretten mot Dagsavisen – BRUDD (4.8)
4. Sak 030/17 – Initiativretten mot Dagbladet – BRUDD (4.8)
5. Sak 028/17 – Initiativretten mot Aftenposten – KRITIKK (4.8) (én tok dissens: ikke brudd)
6. Sak 029/17 – Initiativretten mot Budstikka – KRITIKK (4.8)
7. Sak 032/17 – Initiativretten mot NRK – BRUDD (4.8)
8. Sak 035/17 – Initiativretten mot Valdres – IKKE BRUDD
9. Sak 036/17 – Initiativretten mot Verdens Gang – IKKE BRUDD
10. Sak 291/16 – Christine Meling mot Budstikka – IKKE BRUDD
11. Sak 034B/17 – NN m.fl. mot TV 2 – BRUDD (3.2, 4.8, 4.14, 4.17)

PFUs uttalelser

I utvalgets fellende uttalelser bemerker PFU at barn har et særskilt vern i pressens etiske retningslinjer. Gjennom punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten manes mediene til å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Utvalget uttaler: «Å vurdere omtale i lys av dette er utfordrende, og spesielt i en sak som er så alvorlig og utvikler seg så raskt, og der omtalen gjelder både barn, påstander om mobbing, spiseforstyrrelser og død.»

Utvalget mente mediene måtte kunne omtale mobbepåstandene i saken, men kom til at mediene som ble felt, skulle tatt større forbehold i sin formidling. Utvalget sa i den sammenheng:

«Å bringe påstandene om mobbing ut i offentligheten, innebar imidlertid en risiko for at barn kunne føle seg uthengt og stemplet som mobbere, og derigjennom oppleve seg skyldige i at en jevnaldrende utviklet alvorlig sykdom og senere døde. Utvalget legger også til grunn av mediene kjente til de påståtte mobbernes alder, og at mediene dermed måtte tenke på at den eller dem påstandene var rettet mot, kunne lese og eventuelt forstå at omtalen var rettet mot dem selv. Det sentrale i den presseetiske vurderingen blir derfor, slik utvalget ser det, måten påstandene ble omtalt på.»

«I en tidlig fase av en slik nyhetshendelse vil det alltid være mange ubesvarte spørsmål. Nettopp derfor er det viktig at mediene tar nødvendige forbehold, spesielt når omtalen er av en slik karakter som her og gjelder barn.»

PFUs endelige uttalelser publiseres når de er renskrevet og formidlet partene.

Fordi flere av PFUs faste medlemmer var inhabile (flere av de faste i PFU jobber i medier som var innklaget), var flere av PFUs varamedlemmer med på behandlingen. Møtet ble ledet av Liv Ekeberg. For øvrig var følgende PFU-medlemmer med på å behandle klagene: Martin Riber Sparre, Kirsti Husby, Alexander Øystå, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Reidun Førde.