Åpenhetsloven trer i kraft – nytt verktøy for journalister
Nå kan det rettes innsynskrav om forhold som gjelder grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold til private bedrifter.
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Journalister (og andre innsynssøkere) har med det fått et nytt verktøy som kan brukes for å få innsyn, og i dette tilfellet hos private bedrifter – også om forhold som gjelder deres underleverandører både i Norge og utlandet.
Det kan rettes innsynskrav om forhold som gjelder anstendige arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter for de ansatte. Virksomhetene får da en plikt til å svare, og mediene får klagerett hvis innsynskravene avslås.
Loven vil langt på vei kunne brukes på samme måte som miljøinformasjonsloven gjør i dag, og de overlapper delvis hverandre.
Forbrukertilsynet skal for øvrig være klageorgan – og det er knyttet sanksjonsmuligheter til loven med mulighet for å ilegge tvangsmulkt hvis virksomheter ikke retter seg etter tilsynets avgjørelser.
Over sommeren 2022 vil vi legge ut veiledningsmateriale om hvordan loven kan brukes, og på sikt også klagemaler. Fram til det anbefaler vi å ta en titt på følgende materiale som forklarer hvordan loven er bygget opp og hvordan den kan brukes:
Medier24: I dag trer åpenhetsloven i kraft: Dette betyr den for journalister og mediehus
Journalisten: Slik kan journalister bruke den nye åpenhetsloven
Framtiden i våre hender: Slik kan du bruke åpenhetsloven
Framtiden i våre hender: Åpenhetsloven på 1-2-3
Framtiden i våre hender: Hvordan kan åpenhetsloven skape endring?
Norges institusjon for menneskerettigheter: Hurra! Åpenhetsloven trer i kraft i dag
Regjeringen: No trer openheitslova i kraft
Se også: