Her er uttalelsene i de overførte sakene

Sak 148/16 – Adv Dag K. Sagstad mot Dagens Næringsliv

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagere er Olof Nylins stiftelse og stiftelsens styreleder/forretningsfører. Klagen gjelder tre publiseringer i Dagens Næringsliv (DN) i mars og april 2016. I den omfattende klagen mener klagerne at avisen har opptrådt i strid med en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, manglende faktakontroll, mangelfull gjengivelse av klagernes imøtegåelse, tittelbruk uten dekning, samt at publiseringene mangler saklighet og omtanke.

Dagens Næringsliv avviser klagen. Avisen mener at den har sitert klagerne på det vesentlige og relevante innholdet i omtalen av Olof Nylins stiftelse og styreleder/forretningsførers handlinger og dermed oppfylt klagernes rett til samtidig imøtegåelse. Avisen mener videre å ha vist at det var dekning for de påklagede titlene i alle de tre påklagede publiseringene. Med hensyn til påståtte feil er DN uenig med klagernes påstander.

Pressens Faglige Utvalg mener at Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å omtale den klagende stiftelsens disposisjoner, ikke minst sett i lys av avisens omfattende omtale av den konkursrammede Heje-stiftelsen. Klagen dreier seg heller ikke om omtale eller ikke, men om deler av artiklenes innhold.

En viktig del av klagen dreier seg om avisens tittel- og begrepsbruk. Utvalget forstår at det rent juridisk kan være forskjell på «gransking» og «tilsyn», men mener at å omtale Stiftelsestilsynet tilsyn hos stiftelsen som gransking ikke kan innebære brudd på god presseskikk. Når det gjelder påstanden om at stiftelsen hadde lånt bort halvparten av sine verdier ser utvalget at å referere til bokført verdi ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av stiftelsens reelle tilganger. På den annen side er markedsverdi en langt mer usikker verdifastsettelse, og allerede i ingressen opplyses at det er halvparten av egenkapitalen det er snakk om, og i artikkelen er det også vist til regnskapet.

Styrelederen mener tittelen «[P]ersonlig kupp» er belastende og ukorrekt. Men utvalget kan vanskelig se at en verdistigning på 128 prosent på fire-fem år på en leilighet ikke skulle kunne karakteriseres slik, uansett begrunnelser i markedsutvikling og oppgradering. Klager har også gjort et poeng i DNs bruk av ordet «venner» men utvalget kan ikke avvise at også tidligere klasse- og studiekamerater kan falle inn under kategorien.

At DN ikke har gjengitt alt av klagerens svar via e-post kan ikke alene være i strid med god presseskikk. Det må ligge inn under journalistikkens redigeringsrett å velge i slikt materiale, på samme måte som i muntlige intervjuer. Det er forståelig at klager mener avisens bruk av hans e-poster ikke er tilfredsstillende. På generelt grunnlag vil utvalget understreke at redaksjonens valg av tilnærming, i journalistikken gjerne kalt vinkling, ikke kan bestemmes av andre enn redaksjonen selv. I det foreliggende tilfellet mener utvalget at redaksjonen kunne vært mer romslig ved å ta med mer av klagerens kommentarer. Utvalget vil likevel konkludere med at det som er særlig relevant er gjengitt.

Med hensyn til den siste av de innklagede artiklene, «Tilsynet krever forklaring», kunne avisen opplyst at den ikke hadde oppnådd kontakt med klageren før publisering, eller brakt klagerens kjente synpunkter i artikkelen.

I en av artiklene var ordet «all» i et sitat utelatt, noe redaksjonen også har beklaget i sitt tilsvar. Utvalget minner om at redaksjonen bør klargjøre dette også overfor sine lesere.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagens Næringsliv ikke har brutt god presseskikk.

Sak 228/16 – Fredrikstad kommune mot Demokraten

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to av fire satiriske filmer laget av filmskaperen Harald Zwart, publisert på Demokratens hjemmeside. Klager er Fredrikstad kommune med skriftlig samtykke fra ordfører og varaordfører. Kommunen mener Demokraten har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Det gjelder blant annet punkt 2.3, om å opplyse om bakenforliggende forhold, 3.2, om faktakontroll, 4.1, saklighet og omtanke og 4.14, samtidig imøtegåelse. Det fremheves i klagen at konkrete påstander som framsettes i filmene ikke stemmer med virkeligheten. Blant annet at ordføreren, i filmen kalt «konge», ikke var i beslutningsposisjon på tidspunkter som opplyst.

Demokraten avviser klagen på alle punkter. Avisens hovedargument for at det ikke foreligger presseetisk brudd er at det dreier seg om åpenbar satire og at en fellende uttalelse vil innebære en sterk begrensning av ytringsfriheten. Avisen mener publikum umiddelbart vil forstå at det dreier seg om satire og dermed se de påklagede filmene med det for øye.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast, i tråd med Demokratens anførsler, at det må være et vidt rom for både humor og satire i mediene. Dette erkjenner også klager.

Utvalget oppfatter, ut fra presentasjonen av videoinnslagene på avisens nettside, at dette er en ytring fra en leser, i dette tilfellet filmskaperen Harald Zwart. Ut fra dette må utvalget vurdere ytringen på samme måte som et leserinnlegg.

Det er et presseetisk krav til meningssjangrene, også til ytringer fra publikum, at det skal gjøres klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer, jfr plakatens punkt 4.2. Dette skillet framstår ikke klart slik filmene er publisert.

Ett av klagepunktene er at Demokraten ikke opplyser at Zwart både er støttespiller for Høyre og i konflikt med kommunen. Dette siste, om konflikten, kunne avisen godt opplyst om, men utvalget kan ikke se at det, i det foreliggende tilfellet, var presseetisk påkrevd.

Det må ikke herske noen tvil om at også humor og satire-sjangrene i redaktørstyrte medier er omfattet av Vær Varsom-plakaten. Det sentrale her er imidlertid at mens meninger, som humor, ironi og satire, går fri, kan faktiske påstander fortsatt bli gjenstand for en presseetisk vurdering på samme måte som i ordinær nyhetsjournalistikk. Det skal med andre ord ikke være fritt fram til å skjule seg bak meningssjangere når faktiske anklager framsettes.

I klagen reageres det på at det framsettes konkrete påstander, først og fremst knyttet til tidspunkter for når klagerne, ordfører og varaordfører, var i posisjon og når de var i opposisjon. Utvalget konstaterer at Demokraten, bevisst eller ubevisst, ikke har besvart disse forholdene i tilsvarsrunden, og legger derfor til grunn at klageren har gitt en korrekt framstilling.

Klagerne hevder også at det burde vært gitt tilbud om samtidig imøtegåelse, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Utvalget mener imidlertid at redaksjonens tilbud om tilsvar, jfr. punkt 4.15, var tilstrekkelig.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som pålegger pressen å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. I det foreliggende tilfellet må utvalget forstå dette slik at helt sentrale opplysninger i filmene om roller på gitte tidspunkt var feil, og at avisen derfor har spredd ukorrekte påstander. Da hjelper det ikke at disse påstandene er framsatt som  humor og satire.

Demokraten har opptrådt kritikkverdig på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

Sak 249/16 – Nina Karin Monsen mot NRK

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en episode i NRK-serien «Ut av skapet», der det ble vist en faksimile av en nettartikkel fra en ekstern redaksjon. I faksimilen så er tittelen «– Lesbiske får handikappede barn» plassert over et bilde av filosof Nina Karin Monsen. Overskriften i artikkelen er senere blitt endret til «Mener lesbiske lar barna starte livet med et handikap», og NRK har endret faksimilen i samsvar med dette pga. reprisesendinger og avspilling av episoden på nett.

Klager er Nina Karin Monsen som mener at NRKs fremstilling urettmessig gir inntrykk av at hun er kritisk til homofile foreldre som sådan. Etter klagers syn er både opprinnelig og ny tittel i strid med Vær Varsom-plakaten (VVP). Hun viser til punkt 3.7 om å gjengi meningsinnholdet i kildeuttalelser, og punkt 4.4 om at titler skal ha dekning i stoffet. Ifølge klager burde NRK ha skjønt at artikkelens tittel ikke var dekkende for klagers meninger. Endelig mener klager at faksimilen brøt VVPs punkt 4.7 om varsomhet ved identifisering.

NRK avviser brudd på god presseskikk og vil ikke bære ansvaret for andre redaksjoners tittelvalg. NRK mener å ha publisert en faksimile i god tro, og i tråd med god krediteringsskikk. Det fremholdes at NRK, så snart redaksjonen fikk vite at det ikke var dekning for den opprinnelige tittelen, oppdaterte faksimilen, opplyste om endringen i nettavspillerens programomtale og beklaget gjengivelsen av et uriktig utsagn. Videre anfører NRK at klager er en markant samfunnsdebattant, og at det ville ha vært svært underlig å anonymisere henne i den aktuelle omtalen, jf. påstand om brudd på VVPs punkt 4.7.

Pressens Faglige Utvalg mener også at det ville ha vært unaturlig å anonymisere klager i den påklagde omtalen, og kan ikke se at VVPs punkt 4.7 er utfordret i denne PFU-saken.

Utvalget finner ikke noe i det foreliggende materialet som taler for at klager mener seg feilsitert i brødteksten til den aktuelle nettartikkelen fra 2009. Etter utvalgets mening har den oppdaterte tittelen dekning i brødteksten, jf. VVPs punkt 4.4, og det må da i utgangspunktet være presseetisk akseptabelt at NRK fortsatt gjengir artikkelhodet som faksimile.

Utvalget vil videre klargjøre at fjerning av materiale på nett, slik klager har uttrykt ønske om, ligger utenfor utvalgets mandatområde.

Det er ikke opplagt for PFU at NRK burde ha skjønt at den opprinnelige tittelen gikk lenger enn det var dekning for, og at klager var kritisk til tittelen. NRK justerte faksimilen da redaksjonen fikk vite at den opprinnelige tittelen ikke hadde dekning i stoffet, noe som er i tråd med VVPs punkt 4.13. I sum mener derfor utvalget at NRK har opptrådt innenfor presseetikkens rammer. På generelt grunnlag vil likevel PFU oppfordre til skjønnsomhet når kildeuttalelser gitt til andre medier for mange år siden, hentes frem og presenteres i en ny sammenheng. Ikke minst hvis det som gjengis, er kontroversielt og kilden identifiseres.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Sak 262/16 – Bjørn Åke Fleischer mot Nettavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder en artikkel på Nettavisen som handlet om et feriebilde, som ifølge Nettavisen viste en jente som var i ferd med å stjele en kvinnes klokke. Artikkelen var illustrert med det omtalte feriebildet.

Klager er en vanlig leser. Han reagerer på at avisen har identifisert barn og samtidig påstått at barnet er en klokketyv uten noen form for dokumentasjon. Det vises til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8, når det gjelder å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn. Klager viser også til artikler fra Bangkok Post, der det står at jentene i internasjonale medier feilaktig har blitt beskyldt for å stjele.

Nettavisen mener det er tilnærmet umulig at den omtalte jenta skulle bli identifisert gjennom Nettavisen. Avisen mener at sladding eller annen anonymisering kun bør brukes der det er reell fare for at omtalte kan identifiseres, med reelle skadevirkninger som resultat, noe avisen mener ikke er tilfellet her. Nettavisen anførte at omtalen framsto sannferdig på publiseringstidspunktet. Etter at Nettavisen ble forelagt avisutklipp som sannsynliggjorde at avisen ikke kunne dokumentere forholdet, beklaget avisen at jentene sannsynligvis var utsatt for urettmessige beskyldinger. Siden omtalen er trukket som grunnløs, mener avisen at spørsmålet om de to jentene burde vært sladdet ikke lenger er relevant. Nettavisen innrømmer at den har gjort en feil, men anfører samtidig at feilen er rettet opp, og at avisen derfor ikke har brutt god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om samtykkekravet i PFUs vedtekter: når man selv ikke er direkte berørt, kreves samtykke til klagen fra den omtalte. Det finnes imidlertid unntak: Når det gjelder klager på omtale av barn og punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten (VVP), kan alle klage. Utvalget understreker at den presseetiske vurderingen i dette påklagede tilfellet derfor kun dreier seg om en vurdering av VVP 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. […]. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

En presseetisk vurdering knyttet til punkt 4.8, må nødvendigvis også innebære en vurdering av hva omtalen gjelder. I dette tilfellet beskyldes et barn for tyveri. Barnet er ikke forsøkt anonymisert på noen måte, og slik utvalget ser det identifiserbart. Beskyldingene får stå uimotsagt og er heller ikke dokumentert.

Nettpubliseringer er slik utvalget ser det globale publiseringer, og presseetikken gjelder også når omtalen dreier seg om hendelser i andre land enn Norge. I det påklagede tilfellet mener utvalget at Nettavisen skulle forstått at bildebruken identifiserer barna, og at omtalen ville kunne få konsekvenser, selv om barna ikke bor i Norge. Gitt omtalens karakter, så finner ikke utvalget en slik identifisering berettiget.  Selv om Nettavisen har rettet og beklaget, så mener utvalget likevel at et slikt overtramp som det påklagede, vanskelig lar seg rette opp.

Nettavisen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8.

Sak 269/16 – Rådmann og ordfører i Nesodden Kommune mot Akershus Amtstidende

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder publiseringer i både papir- og nettutgaven av Akershus Amtstidende (Amta) om at en rådmann var anmeldt for vold mot en tidligere ansatt i kommunen. Rådmannen var identifisert med navn og bilde, og saken ble omtalt på forside, lederplass og i nyhetsartikkel.

Klager er ordfører og rådmann i angjeldende kommune som mener at Amtas fremstilling var basert på sviktende kildegrunnlag samt manglet nødvendig saklighet, omtanke og dekning i stoffet. Klagende part mener seg forhåndsdømt og fremholder at identifiseringen innebar et presseetisk overtramp. Det ble heller ikke gitt tilstrekkelig adgang til samtidig imøtegåelse, ifølge klagerne, som viser til flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Amta beklager at oppslaget inneholdt enkelte unyanserte og vel konkluderende formuleringer, men viser til at det ble gjort noen justeringer i etterkant. For øvrig forsvarer avisen kildegrunnlaget. Redaksjonen mener også det var nødvendig å identifisere, for å unngå unødig mistanke mot andre. Slik redaksjonen ser det, har den dessuten gitt tilstrekkelig anledning til og publisert klagers samtidige imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg mener at Amta måtte kunne omtale den aktuelle anmeldelsen, og utvalget følger redaksjonens argumenter for at rådmannen vanskelig kunne anonymiseres.

Basert på hva som har kommet frem i denne klagesaken, mener utvalget også at rådmannen ble gitt mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVPs punkt 4.14. Utvalget merker seg at klager takket nei til å la seg intervjue om en sak han nødvendigvis hadde god kjennskap til, og i stedet henviste til kommunens advokat. Kommuneadvokatens kommentar til anmeldelsen ble tatt inn i oppslaget, og det fremgår at rådmannen bestred anklagene i anmeldelsen. PFU avviser ikke at det kan være komplisert for angrepet part å uttale seg om en sak som er under etterforskning, men dette kan ikke i seg selv hindre nyhetsformidling dersom øvrige presseetiske hensyn blir ivaretatt.

Slik utvalget ser det, innebærer omtalen heller ingen forhåndsdom (jf. VVP 4.5).  Det fremgår tydelig at det er snakk om en anmeldelse, og at anmeldte altså avviser innholdet i denne, samt at politiet foreløpig ikke har gjort videre undersøkelser i saken.

Med henblikk på VVP 3.2, om å tilstrebe kildebredde og kontroll av opplysninger, mener utvalget at Amta i større grad kunne synliggjort et bredere kildegrunnlag, ikke minst siden redaksjonen i artikkelen hevdet å ha «innblikk i sakens hele og fulle tyngde». Utvalget noterer seg at redaksjonen i ettertid har innrømmet at denne formuleringen var «upresis».

Utvalget merker seg videre at redaksjon og klager også synes enige om at publiseringene inneholdt flere uheldige formuleringer. På generelt grunnlag oppmuntrer utvalget til konstruktiv dialog mellom redaksjoner og dem som er berørt av redaksjonenes omtale. I så måte finner utvalget det positivt at Amta var villig til å diskutere og justere enkeltelementer etter publisering på nett. Etter utvalgets mening er disse svakhetene i teksten ikke så alvorlige eller misvisende at de skulle utløse et presseetisk overtramp.

Det er imidlertid presseetisk problematisk at Amta på papiravisens forside i henvisningsteksten slo fast at det hadde vært håndgemeng mellom rådmann og den tidligere ansatte. Dette var bestridt og formelt sett uavklart på publiseringstidspunktet. Utvalget viser i denne sammenheng til hva det har uttalt tidligere; i de tilfeller der det ikke foreligger dokumentasjon, må mediene ta forbehold i sin presentasjon, jf. VVP 3.2. Som en følge av dette kan utvalget heller ikke se at Amta her hadde dekning for påstanden om håndgemeng, jf. VVP 4.4.

Akershus Amtstidende har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten.