Medieåret: Åpningstalen

Norsk Presseforbund inviterte torsdag 18. januar 2018 til morgenmøte der PFU-statistikken for 2017 ble lagt frem. Flere aktuelle presseetiske tema stod på agendaen. Norsk Presseforbunds generalsekretær, Elin Floberghagen, åpnet møte med følgende ord:

Velkommen til morgenmøte om medieåret 2017!

Ryktene om vår nye medieminister, Trine Skei Grande er mange og stygge, og det er, uten å ta i, smekk fullt av dem i sosiale medier.

«Hvorfor skriver ikke mediene om hva Skei Grande har gjort – og det overgrepet hun har begått»? «Media holder bevisst tilbake sannheter og fakta»!   Media beskytter henne1

Så stor er flommen, at Skei Grande har valgt å kommentere saken, selv om nær sagt alle redaktørstyrte medier har unnlatt å publisere innholdet i ryktene.  Det gjorde selv da hun i går valgte å gå åpent ut og kommentere ryktene.

I presseforbundet får vi henvendelser om at vi bør gripe inn, og sørge for at mediene gjør jobben sin. Altså at vi må gripe inn mot dem som IKKE publiserer. Det er sikkert unødvendig å si, men det kommer vi nok neppe til å gjøre.

Presseetikken skal ikke beskytte det kritikkverdige, men bidra til at folk behandles redelig og ikke påføres mer belastning enn nødvendig.

Derfor er faktasjekk så viktig. I alle saker. Er det sannsynlig at ryktene er sanne? Har vi dokumentasjon for dem? Er saken anmeldt? Har vi førstehåndskilder?

Hvis svaret på disse spørsmålene er nei, er det all grunn til ikke å publisere. Og dersom ryktene skulle vise seg å være sanne, må mediene gjøre andre vurderinger. De skal ta hensyn til tredjeparter, barn, krav til imøtegåelse, vurdere vedkommendes rolle, ta nødvendig forbehold, osv. osv. Som alle seriøse redaksjoner vet, er det ikke bare å publisere.

Samtidig er jeg opptatt av at folk skal få innsikt i de vurderinger mediene gjør. Jeg tror mange er interessert i begrunnelsene for de redaksjonelle valgene, og kanskje kan åpenhet også her bidra til økt tillit og troverdighet. Derfor er det så viktig og bra at redaktørene i langt større grad enn tidligere begrunner sine etiske valg for publikum. Det ønsker vi oss mer av.

#MeToo har også preget de siste månedenes henvendelser til Presseforbundet, selv om det ikke har kommet mange reelle klager, verken i Giske-saken, Tonning Rise-saken eller andre saker. I hvert fall ikke ennå.

Ved nyttår fikk vi en henstilling om å drøfte og vurdere nyhetsmedienes dekning av Giske-saken. Vi har valgt å si nei til det, fordi vi mener dekningen er bedre egnet for løpende debatt og diskusjon, enn for en overordnet vurdering fra presseforbundet. I tillegg mener vi det uansett ville være feil å gjøre en sånn vurdering i en pågående sak.

Samtidig er det mange interessante etiske dilemma å diskutere. Bruken av anonyme kilder er ett av dem. Det samme er kommentariatets rolle. Og så tror jeg at det største dilemmaet er hvordan den massive dekningen av sakene påvirker dem som blir utsatt for kritikk. Det er et dilemma det er vanskelig å komme utenom, men som likevel må diskuteres løpende i redaksjonene.

I året som har gått er det ikke gjort noen endringer i Vær Varsom-plakaten, men vi har gjort en viktig endring i klagebehandling, som jeg vil nevne. PFU har behandlet noen store klager, der selve klagen og tilsvarsrunden har summert seg opp mot mange hundre sider. Så store saker belaster selvdømmeordningen unødig mye. Styret i presseforbundet har derfor valgt å stramme inn på omfanget en klage kan ha – og også på redaksjonens tilsvar. Med det grepet tror vi både klage og tilsvar blir bedre og lettere tilgjengelig for alle parter.

Vi har viktige diskusjoner foran oss også. Hvilke medier som skal kunne klagebehandles i PFU er en av dem. PFU mottar et økende antall klager mot medier som ikke er en del av presseforbundet, altså at de ikke er medlem i verken redaktørforeningen, NJ, MBL, Fagpressen eller andre organisasjoner.

Jeg mener at NP må kunne stille krav om at mediene må forplikte seg til å følge Vær Varsom-plakaten og også være en del av Presseforbundet, for at PFU skal kunne behandle klager mot dem. Nettopp fordi det vi driver, er en selvdømmeordning.

Dette temaet skal styret behandle i mars

I dag skal vi oppsummere presseetikken og Pressens Faglige Utvalgs arbeid i 2017. Leder i PFU, Alf Bjarne Johnsen,  skal legge frem de harde fakta for fjoråret.  Statistikken blir delt ut nå – og ligger også på presse.no.

Etter Alf Bjarne skal Per Arne Kalbakk innlede om presseetiske utfordringer. Reidun Kjelling Nybø skal lansere veileder for hvordan redaktørene kan oppnå minnelige ordninger med klagere, og Eivind Fjellstad skal vise frem et nytt prosjekt for e-læring i presseetikk.