Ingen kan eie fakta

I Dagens Næringsliv 3/9-2013 var det publisert en kronikk skrevet av advokat Magnus Stray Vyrje, der det ble hevdet at opphavsretten ga intervjuobjektet et spesielt sterkt vern i en intervjusituasjon. Her er svaret fra jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund, publisert i Dagens Næringsliv torsdag 5. september.

I et innlegg i DN 3. september, tar advokat Magnus Stray Vyrje til orde for at mange intervjuer er litterære etter sin art, og dermed har juridisk opphavsrettslig vern. Med dette som avgjørende premiss, argumenterer han for en metode som ikke barer skurrer juridisk, men som vil være svært begrensende for den løpende, frie og uavhengige journalistikken.

Journalistene ville fått en absurd hverdag hvis man skulle legge advokat Vyrjes krav til grunn. For hvert utsagn måtte man ha stilt spørsmålet ? er dette et beskyttet verk? Hva med Stoltenbergs ord 22. juli ord: Mer åpenhet, mer demokrati. Har det opphavsrettslig vern? Må en journalist som skal sitere dette be om samtykke hver gang? Skal en politiker kunne stoppe et offentlig ordskifte ved å nekte å la seg sitere? Og hva med uttalelser som gjengis i andre medier? Må de også innhente samtykke fra opphavsmannen?

Ingen kan eie fakta
Svaret er selvfølgelig nei. Opphavsretten må avveies mot ytringsfriheten, og et samfunn som ønske en fri og meningsbærende debatt, kan ikke være avhengig av samtykke for å publisere uttalelser.

Det er også vanskelig å følge den juridiske argumentasjonen til Vyrje. At store deler av uttalelser som publiseres daglig i norske medier er litterære etter sin art, er i beste fall ønsketenkning. Dette er heller ikke spesielt godt begrunnet. Skal påstanden stå seg i norske domstoler, trengs langt bedre dekning enn at ?den intervjuede formulerer seg med en viss språklig originalitet?. For at et verk skal regnes som et beskyttet åndsverk stilles krav om selvstendig, individuelt, skapende arbeid. Hva som ligger i dette må alltid vurderes konkret, men rene faktaopplysninger er ikke åndsverk. Ingen kan eie fakta. Heller ikke meningsytringer, uttalelser i en pågående debatt, kan sies å være individuelt skapende arbeid.

Sitatretten
Og skulle man stå overfor et sitat som har opphavsvern, ville sitatretten, vel å merke etter uttalelsen er publisert, i de aller fleste tilfeller gått foran krav om samtykke. Tanken er logisk: En ytrer skal ikke kunne stoppe kritikk ved å nekte å la seg sitere. Mediene er fremdeles våre viktigste kanaler for en fri og offentlig debatt, og sitatretten må her praktiseres vidt. Dette er også bakgrunnen for at Ytringsfrihetskommisjonen uttalte følgende om den generelle avveiningen mellom behovet for sitat og retten til vern:

? Det skulle tilsi at opphavsrett brukt som et middel for å motvirke en informert offentlig debatt ikke kan stå seg mot ytringsfriheten. Dette har sterk støtte både i sannhetsprinsippet og demokratiprinsippet.?

Dermed står vi igjen med en liten, teoretisk mulighet for at et intervjuobjekt uttaler noe med så mye selvstendighet og individualisme at vedkommende har skapt et verk som har krav på beskyttelse, og med så lite aktualitet at det ikke omfattes av sitatretten.

Presseetikken gir et sterkt vern

Det er derfor et villspor å la opphavsretten stå som det sterkeste vernet i en intervjusituasjon. Det sterkeste vernet finner vi i pressens eget etiske regelverk ? Vær Varsom-plakaten. Denne stiller krav til å gjøre premissene klare på forhånd, gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser og gjengi direkte sitater presist. Eventuelle avtaler om sitatsjekk og hva dette innebærer, bør inngås i forkant for intervjuet. Publisering i strid med disse kravene er et brudd på god presseskikk.

Presseetikken gjelder for alle type uttalelser, uavhengig av kvalitet og språklig originalitet. Dette gjør at intervjuobjektet står sterkt, både i forkant og i etterkant av et intervju. Samtidig beholder vi muligheten til å ta og bringe debatter videre, på en fornuftig og samfunnsnyttig måte.

Les også advokat Jon Wessel Aas sitt svar på kronikken, Oppkonstruert opphavsrett, publisert i Dagens Næringsliv mandag 9. september.