Frilansjournalistene Anders Sømme Hammer og Kristin Solberg er tildelt Den store journalistprisen 2014.
Den store journalistprisen ble utdelt på MBLs årskonferanse i Bergen 7. mai. Les Annette Groths tale og jurybegrunnelsen her:
DEN STORE JOURNALISTPRISEN 2014
Den store journalistprisen utdeles gjennom Norsk Presseforbund og skal gå til en medarbeider, eller en gruppe medarbeidere, som i løpet av siste år har gjort en særlig prisverdig innsats på journalistikkens område. Hensikten med prisen er å oppmuntre til og hedre kvalitet i journalistikken. Det kan være belønning for en enkeltstående prestasjon eller for journalistisk innsats over tid.
Prisen kan tildeles medarbeidere i alle typer medier.
Den finansieres av Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Den Norske Fagpresses forening, NRK og TV2 og den er på ett hundre tusen kroner.
Den sittende juryen består av Aina Johnsen Rønning, Harald Stanghelle, Christian Lura, Erling Omvik, Kjell Øvre Helland, Kjersti Løken Stavrum og Annette Groth.
Vi lever i en tid der kommunikasjonsbransjen vokser og mediehusene kutter. Der journalistene blir færre og kommunikasjonsrådgiverne flere. I en tid da stadig flere områder av journalistikken settes under sterkt press.
Med dette bakteppet vil juryen i år rette søkelyset mot utenriksjournalistikken. For det finnes et stort paradoks: I en globalisert verden krymper de norske mediehusenes satsing på egen, uavhengig utenriksjournalistikk. Og nok et paradoks: I de delene av verden hvor det er farligst, hvor det kreves både mot, kløkt og kunnskap for å operere, der journalistene trenger et sterkt og godt støtteapparat i ryggen, DER er det ofte frilansere uten nettopp den støtten som er våre øyne og ører.
I utenriksredaksjonene her hjemme sitter vi og klipper og limer bilder og stoff fra internasjonale byråer. Vi kjøper inn artikler skrevet av journalister i utenlandske aviser. Vi må stole på amatørvideoer fra konfliktområder ? stoff vi ikke har mulighet til å verifisere eller kvalitetssikre. Færre og færre reiser ut og har tid til å være de øyenvitnene vi trenger i de store internasjonale konfliktene.
Men noen gjør det. Noen brennende sjeler. Noen som ikke nøyer seg med å være ansatt i en utenriksredaksjon, og håpe på en tur i ny og ne. Noen som har langt høyere ambisjoner med sin journalistikk..
De reiser til farlige områder og de blir der. Lenge. De snakker med alle dem som er ofre for krig og konflikter. De lar oss bli kjent med mennesker som er utsatt for ufattelige lidelser. De deler deres kummerlige forhold, de beveger seg i områder der det kanskje ikke er en eneste annen journalist. I alle fall ikke vestlig.
Den Store Journalistprisen deles i år mellom to av disse brennende sjelene. De er forskjellige, men de har også mye til felles. De er unge, ennå ikke fylt 40 år noen av dem, til tross for omfattende journalistiske karrierer. De er glitrende formidlere – de har flere journalistiske plattformer de opererer fra. Og de beveger seg i farlige og konfliktfylte områder. Som i Afghanistan der de begge har både bodd og arbeidet i flere år. Landet der Norge var involvert i en krig i over ti år ? en krig mange vil betegne som totalt mislykket.
En rekke norske journalister har besøkt Afghanistan gjennom disse årene, En av dem, Carsten Thomassen, mistet livet på jobb der. Men felles for de aller fleste norske journalister som har vært i Afghanistan er at de har vært der som en del av følget til norske politikere eller militære. Mange har vært på reiser, organisert av det norske forsvaret. Å reise på egen hånd rundt i det afghanske landskapet har for de fleste journalister og mediehus virket for farlig.
Men det finnes unntak, og det er dem vi skal fremheve i dag. Den ene av prisvinnerne flyttet til Afghanistan i 2007, og han er der ennå. Gjennom medier som Dagsavisen, Dagbladet, regionaviser, NRK, bøker og sin egen blogg har han fortalt oss om livet utenfor leirene til norske og andre utenlandske soldater i Afghanistan. Han har gått bak de offisielle fasadene og etterprøvd den skjønnmaling om fremgang som vi har fått fra politikere og Forsvaret. Han har representert en helt unik journalistisk motstemme, som har hatt stor betydning for det bildet vi har fått fra Afghanistan.
Til det bildet har også vår andre prisvinner i høyeste grad bidratt. Også hun har bodd i Afghanistan i lengre perioder. Også hun har beveget seg nede på bakken, blant mennesker som har lidd ubeskrivelige tap. Beskrevet et samfunn der korrupsjon og lovløshet herjer. Vist hvilke grusomme konsekvenser krig får. Og ikke minst: Hun har, på grunn av sitt kjønn, kunnet vise oss Afghanistan fra et kvinneperspektiv- vise oss en verden det ikke er like lett for menn å få innblikk i.
Men hennes radius har vært større enn Afghanistan, dit hun beveget seg via Pakistan. Hun har nå forflyttet seg til Midt-Østen, og har fortsatt sin journalistiske vei. Det siste året har spesielt hennes reportasjer fra begge sider i borgerkrigens Syria gjort inntrykk. Også hun er frilanser, men hun har fått en solid arena i Aftenpostens spalter. Avisen belønner hennes iherdige innsats med stadige førstesideoppslag.
Vi trenger disse uavhengige stemmene. De som våger for at vi skal komme nærmere sannheten. Vi trenger han som spør krigsherren i Afghanistan med mange liv på samvittigheten: Hva drømmer du om natten? Og vi trenger henne, som i det ene øyeblikk lar oss møte den syriske moren som har mistet fire sønner ? de var alle soldater i den syriske regjeringshæren. Og som i neste øyeblikk diskuterer krigens gang med tannteknikeren Forat, økonomistudenten Ammar og mureren Mahmoud, som alle er med i krigen MOT den samme regjeringshæren.
Det er med stor glede jeg på vegne av en enstemmig jury deler ut Den Store Journalistprisen 2014. Den går til frilansjournalistene Anders Sømme Hammer og Kristin Solberg.