Dømt for ærekrenkende rasismebeskyldninger
Dagbladet er i dag dømt for å ha fremsatt ærekrenkende rasismebeskyldninger mot ambulansesjåfør Erik Schjenken.
Høyesteretts flertall var uenige med Dagbladet i at beskyldningene som ble fremmet i en leder og flere kommentarer, er vernet av ytringsfriheten.
Innenfor kjerneområdet for ytringsfriheten
Høyesterett innleder med å fastslå at ytringen gjelder forhold av stor allmenn interesse som ledd i en debatt om offentlig helsevesen, herunder om folk får forsvarlig behandling og at de blir likebehandlet uavhengig av rase og personlige forhold. Dagbladets dekning i saken her ligger således i det sentrale kjerneområdet for hva som er vernet av ytringsfriheten. Ytringene må derfor sies å ha et sterkt vern av ytringsfriheten, dvs. det skal mye til for at domstolen skal akseptere påstander om at de ikke skulle vært fremmet.
Greit å refere vitnebeskyldninger
Flertallet mener Dagbladet hadde tilstrekkelig faktisk grunnlag for å referere vitners rasismebeskyldninger. Derimot mener et flertall at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å komme med de samme beskyldningene på lederplass og i kommentarer:
«Selv om denne saken åpnet for en offentlig debatt om et viktig samfunnsspørsmål, er jeg etter en samlet vurdering kommet til at fremsettelsen av rasismepåstander i avisens kommentarer og lederen 14. august er så alvorlige at de ikke er beskyttet etter EMK artikkel 10. Beskyldningene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått, Schjenken ble identifisert for en videre krets, og avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt».
Unødvendig for debatten
Høyesterett fastslår at det gjelder et høyere beviskrav for faktum når avisen publiserer egne oppfatninger i kommentarer og ledere, enn når de publiserer videreformidling av andres utsagn. Videre mener flertallet Dagbladets konklusjon i leder- og kommentarartiklene, «ikke sees som et nødvendig element for å fremme debatten».
Mindretall ville frifinne Dagbladet
Mindretallet, bestående av dommer Endresen, mener hele Dagbladets dekning, både artikler med vitneutsagn og kommentarer/leder, ligger innenfor ytringsfriheten. Han mener Dagbladets oppfatning av saken da beskyldningene ble fremsatt, ikke var urimelig. Det vises særlig til den politiske oppmerksomhet skjult rasisme hadde hatt i tiden før hendelsen i Sofienbergparken, og de umiddelbare reaksjonene fra flere politikere på den aktuelle hendelsen.
Endresen mener videre Dagbladets samlede dekning var mer balansert enn hva flertallet legger til grunn, og at de langt på vei har klargjort det faktiske grunnlaget for de beskyldninger som er fremsatt. Han oppfatter Dagbladets dekning i større grad som systemkritikk enn som kritikk retten mot ambulansepersonellet.
Verdiutsagn
Endresen oppfatter Dagbladets beskyldninger som rene verdiutsagn, og ikke en mellomform mellom verdiutsagn og faktapåstander som flertaller legger til grunn. For verdiutsagn følger det av EMD-praksis og praksis fra Høyesterett at disse må ha «rimelig eller forsvarlig grunnlag». Det stilles altså ikke krav om sannhetsbevis for verdiutsagn (Nilsen og Johnsen mot Norge i 1999 m.fl.).
Samlet sett mener Endresen at Dagbladet hadde forsvarlig grunnlag for sine vurderinger der det ikke forelå faktisk belegg. Ved avveiningen mellom pressefriheten og den enkeltes æresvern, konkluderer han med at hele dekningen faller inn under Dagbladets ytringsfrihet.
Les hele dommen her.