Dette uttalte PFU om Dagbladet-tegningen

Nedenfor kan du lese hva Pressens Faglige Utvalg uttalte i klagen fra Antirasistisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund mot Dagbladet. Flertallet gikk for ikke brudd på god presseskikk, mens Hadi Strømmen Lile tok dissens.

Pressens Faglige Utvalgs uttaler:
Klagen gjelder en tegning i Dagbladet i slutten av mai 2013. Tegningen viser en blodig lemlestelse av et lite barn idet myndighetspersoner har til hensikt å gripe inn. Kvinnen på tegningen sier: «Mishandling? Nei, dette er tradisjon! En viktig del av vår tro!» Myndighetspersonene svarer: «Tro? Åja, men da er det greit! Beklager avbrytelsen.»

Klagerne, Antirasistisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund, mener Dagbladet har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens bestemmelse om respekt for rase (etnisitet) og livssyn, Vær Varsom-plakatens punkt 4.3. Tegningen oppfattes som antisemittisk utover å fremme religionskritikk. Klagerne mener tegningen bidrar til å spre fordommer og hat mot jøder, eventuelt også mot muslimer om tegningen forstås slik.

Dagbladet avviser klagen. Avisen aksepterer at tegningen kan forstås slik klagerne anfører, men viser til at tegneren ikke har hatt som intensjon å peke på en bestemt religion og at han vil kritisere all praksis knyttet til barnemishandling med kulturell og religiøs begrunnelse. Dagbladet viser til at det er innenfor ytringsfrihetens vide rammer å øve religionskritikk.

Pressens Faglige Utvalgs flertall uttaler:
Utvalget har flere ganger behandlet klager mot karikaturtegninger. Utvalget ønsker innledningsvis å slå fast at karikaturer i norsk presse normalt må kategoriseres som ytringer, et journalistisk område med meget stor takhøyde. I det foreliggende tilfellet vil utvalget legge dette til grunn.

Utvalget registrerer at partene har ulik oppfatning av hvordan tegningen skal forstås. Dagbladet, og tegneren selv, har anført en mer allmenn tilnærming, mens klagerne oppfatter tegningen som antisemittisk, eventuelt som antimuslimsk. Utvalget oppfatter satiren som et innlegg i en løpende debatt om religiøse skikker og praksis.

Utvalget har som nevnt en rekke ganger påpekt at det innenfor sjangeren humor og satire må være stor takhøyde og rom for sterke virkemidler. Dette gjelder også i de tilfeller hvor enkeltpersoner eller grupper ut fra religion eller livssyn opplever seg krenket, eller som i det foreliggende som truet. Når pressen tar så sterke virkemidler i bruk i slike sammenhenger, er det imidlertid viktig å ha et bevisst forhold til betydning og virkning for personer og miljøer som blir berørt.

Utvalget vil imidlertid understreke at det ikke kan være slik at de som føler seg forulempet eller krenket, kan ha vetorett over hva som skal publiseres. Et slikt prinsipp vil gi uakseptable konsekvenser for ytringsfriheten. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, der det heter: «Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.» I tillegg vises det til punkt 1.2, om pressens oppgave i å utøve samfunnskritikk og bidra til debatt.

I det pÃ¥klagede tilfellet legger utvalget ogsÃ¥ vekt pÃ¥ at den innklagede tegningen er en del av en tradisjon – karikaturen – som det i norsk presse er ekstremt vide rammer for. En ytringsform som mÃ¥ kunne bÃ¥de krenke, sÃ¥re og oppleves som svært ubehagelig uten at den rammes av normene for god presseskikk slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

*

Oslo, 24. september 2013

Hilde Haugsgjerd,

Martin Riber Sparre, Henrik Syse,

Georg Apenes, HÃ¥kon Borud, Alf Bjarne Johnsen

Pressens Faglige Utvalgs mindretall uttaler:

I Vær varsom plakatens punkt 4.3 heter det: «Vis respekt for menneskers egenart [?] og livssyn.» Hva innebærer det «å vise respekt for menneskers livssyn»? Ordlyden er positivt formulert. Pressen skal aktivt vise respekt. Det står ikke at pressen skal være varsom med «hatefulle» eller «grovt uaktsomme ytringer», slik det er formulert i straffeloven (§ 135a).

Det skal og bør være stor takhøyde for religionskritikk. Men kritikken må handle om det som er saken, det må være en reel kritikk av religionens/livssynets faktiske tro eller tradisjon. Den aktuelle religionsdebatten karikaturtegningen inngår i er debatten om omskjæring av guttebarn. Men tegningen i Dagbladet illustrerer ikke bare omskjæring av guttebarn. Den religiøse mannen i tegningen stikker en gaffel i hodet på det skrikende barnet så blodet spruter. Dessuten er barnets hender stroppet fast i benken. Dette har ingenting med omskjæring å gjøre. Tegneren Tomas Drefvelin sier da også i sitt tilsvar at: «Det forekommer ikke omskjæring i tegningen! Det som vises er mishandling, brutalt, absurd og overdrevet. Dette er gjort for ikke å få fokus over på én spesifikk tro eller tradisjon. Tegningen skal dekke dem alle.» Tegningen har altså ingenting med hverken jødiske eller muslimske tradisjoner. Den er ifølge tegneren ment som en generell kritikk av religioner. Spørsmålet er om det likevel er åpenbart at det er jøder som er framstilt og/eller muslimer.

En politisk karikaturtegning må, slik mindretallet ser det, forstås i lys av det offentlige rom den inngår i. I dette tilfellet er den eneste debatten som er relevant for tegningen debatten om omskjæring. Det er bare to livssynsgrupper det kan være snakk om: Jøder og muslimer. I og med at jøder utfører omskjæring på spebarn rammer tegningen dem hardest. Når en gruppe mennesker tillegges svært krenkende atferd som ikke er i tråd med deres faktiske trosgrunnlag er det ikke «å vise respekt», ifølge mindretallets forståelse. Det har ingenting med religionskritikk å gjøre. Hadde karikaturtegningen unngått å bruke gaffelen ville den muligens vært tilnærmet saklig og tatt opp en praksis som jøder ikke er uenige i at de driver med, nemlig omskjæring. Dermed ville krenkelse vært på sin plass fordi den ville inngått i en løpende debatt. Men her tillegges jøder en brutal atferd som de selv aldri har vedgått å tro på. Mindretallet mener det er åpenbart at det er snakk om en kritikk av jøder, og finner det ikke relevant om tegningen er antisemittisk eller hva tegneren eller Dagbladet står for. Det er ordlyden om «respekt» i VVP punkt 4.3 sett i forhold til hensynet til ytringsfrihet og trykkefriheten som er relevant.

Flertallet henviser til VVP punkt 1.3 om at pressen skal: «Verne om ytringsfriheten». Ja, men ytringsfriheten gjelder innenfor rammene av Vær Varsom-plakaten inkludert ordlyden i punkt 4.3 om respekt for menneskers livssyn. Flertallet henviser også til punkt 1.2 om at pressen skal «ivaretar viktige oppgaver som [?] debatt og samfunnskritikk.» Ja, pressen skal ivareta disse oppgavene, men denne karikaturtegningen inngår som sagt ikke i noen saklig debatt eller samfunnskritikk/religionskritikk.
Dagbladet har brutt god presseskikk.

*

Oslo, 24. september 2013
Hadi Strømmen Lile

Opptak av debatten i PFU finnes her.

Her kan hele sammendraget av klagen og tilsvarsrunde leses.