Våre innspill til Personvernkommisjonen
Dette mener vi må inn i Personvernkommisjonens mandat.
Norsk Presseforbund har følgende innspill til hva som bør inn i mandatet til den nye Personvernkommisjonen:
1. Hvilke føringer gir EMD-praksis og Høyesterett i avveiningen mellom personvern og informasjons- og ytringsfrihet?
2. Sammenhengen mellom personvern og kildevern.
3. Hvordan har den teknologiske utviklingen og myndighetenes utvidede fullmakter til å bruke skjulte tvangsmidler, påvirket personvernet?
4. Har norske borgere tilstrekkelig vern mot inngrep i retten til å kommunisere med hvem man vil og dele opplysninger med for eksempel mediene (som er en del av ytringsfriheten)?
Her vil vi særlig vise til oppfordringen fra Norsk Journalistlag i deres innspill til mandatet om å fokusere på de skadevirkningene utvidet bruk av politiets skjulte tvangsmidler har for kommunikasjons- og personvernet. Videre har vi lagt til adgangen til å bruke dataavlesing ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlig kriminalitet (Prop. 68 L (2015-2016), og utvidede fullmakter til å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon (som e-post, bilder, filmer til og fra bestemte telefoner, datamaskiner eller nettbrett) til flere straffbare forhold. I pressemeldingen om forslaget, datert 9.9.2016 uttaler daværende justisminister at metoden er «integritetskrenkende», og at den vil følges opp med tilsvarende «gode kontrolltiltak». Oppfølging av dette bør inn i mandatet.
5. Hvilken anledning har norsk politi til å benytte seg at opplysninger innhentet av utenlands politi hvis det er benyttet metoder mot nordmenn som er ulovlig i Norge?
5.1 Hvilke konsekvenser har dette for personvernet?
Her viser vi til artikkelserien «Grenseløs » der Adresseavisen dokumenterte nordmenn var utsatt for hacking fra amerikanske FBI. Hackingen skjedde da nordmennene besøkte en nettside for overgrepsbilder, og ga FBI tilgang til IP-adressene til nordmennene. Disse ble da overlevert til Kripos som hentet ut identiteten til mennene og opprettet straffesaker mot dem i Norge. IP-bevisene var det eneste grunnlaget som gjorde at domstoler tillot ransakinger og pågripelser over hele landet. På dette tidspunktet var dataavlesning ikke tillatt i Norge, så metoden FBI brukte ville ikke kunne vært gjort av norsk politi. Likevel ble altså informasjonen fra FBI brukt for å innhente bevis mot nordmennene, og dermed hele grunnlaget for straffesakene uten at norske domstoler, mennenes forsvarere eller lokalt politi som etterforsket dem visste om dette.
Videre viser vi til VGs avsløringer om nettstedet Childs Play som eksempel som aktualiserer spørsmålet om politiets bruk av denne type bevis. I etterkant av VGs sak innkalte riksadvokaten Kripos, PST og andre politiorganisasjoner til et møte om «utradisjonelle etterforskningsmetoder på nett». I innkallelsen het det at behovet for møtet var der også før Childs Play-saken sprakk:
«I forbindelse med VGs omtale av hvordan australsk politi har operert på nettet for å avsløre seksuelle overgrep mot barn og et tidligere formidlet, sterkt ønske fra enkelte miljøer innen norsk politi om endrede retningslinjer for slik virksomhet, er det behov for et møte ved Riksadvokatembetet for å drøfte ulike problemstillinger.»
Et av punktene på agendaen skal ha vært:
«Hvordan norsk politi kan bruke informasjon som andre lands politi og samarbeidende tjenester har hentet inn med metoder som ikke er i samsvar med norsk regulering. Og hvorvidt dagens situasjon er tilfredsstillende.»
Da Adresseavisen tok kontakt med Riksadvokaten 14. desember, svarte Riksadvokaten slik;
«Til info er ikke ferdige med oppfølgingen av møtet. Vi holder på, både med å vurdere behovet for å endre retningslinjene (for bruk av utradisjonelle etterforskingsmetoder på internett) og å vurdere behovet for å ta et initiativ overfor lovgiver.»
I lys av disse to sakene mener vi det er et sterkt behov for at utredningen av denne type problemstillinger opp mot personvernet blir en del av mandatet.
Vi støtter for øvrig innspillene fra Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening.