Datalagring truer også kildevernet

EU-domstolens avgjørelse om at Datalagringsdirektivet er ugyldig, aktualiserer spørsmålet om kildevern.

Omfattende lagring av trafikkdata, svekker kildevernet. Dette har presseorganisasjonene hevdet i alle runder om norsk implementering. Når EU-domstolen nå gir støtte for at lagringen er uforholdsmessig og for omfattende, aktualiseres også spørsmålet om norsk versjon står seg opp mot kildevernet.

Samfunnets garanti
Kildevernet betyr at alle som ønsker å gå til pressen med en sak, kan holdes anonyme. Denne retten til å være anonym, skal være en sikkerhet for at folk som ønsker å gå til mediene med kritikkverdige forhold, tør å gjøre det. Det er altså vår – samfunnets – garanti for at kritikkverdige forhold som økonomiske misligheter, korrupsjon, maktmisbruk ol. kommer fram i lyset. Betydningen av dette, sier seg selv. Det er også derfor denne rettigheten kalles «ytringsfrihetens sikkerhetsventil».

I et høringsmøte i Stortingets transportkomite om Datalagringsdirektivet i 2011, uttalte Norsk Redaktørforening følgende: «Vår frykt er at kildenes frykt – som er stor nok fra før – skal øke avgjørende ved vissheten om at elektronisk kontakt til journalister og redaktører skal lagres systematisk.»

Ulovlig lagring
Vi har flere eksempler på at offentlige myndigheter lagrer eller innhenter teledata uten å ha god nok grunn. EOS-utvalgets kritikk av PST for å ha lagret kommunikasjon mellom advokater og klienter uten tilstrekkelig grunnlag, er ett. Innhentingen og lagringen av teledataene med klientinformasjon fra advokat Sigrud Klomsæt, ett annet. Sistnevnt har blitt sterkt kritisert av Riksadvokaten.

Klomsæt-saken er også et eksempel på at teledata blir brukt i jakten på pressens kilder. I behandligen av bruken av Klomsæts teledata som bevis i spørsmål om han hadde utlevert materiale til pressen, avviste Høyesterett at dette var problematisk i forhold til kildevernet.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, har likevel kalte det en «skammelig jakt på pressens kilder», mens Norsk Redaktørforenings Arne Jensen omtalte forholdet som Kildejegerne inn bakveien.

EU-dommens betydning
EU-domstolen konkluderer med at lagringen er for omfattende og inngripende i forhold til privatlivets fred. Presseorganisasjonene har hele tiden hevdet at en lagring vil svekke kildevernet og at journlister må unntas i lovteksten. Når EU-domstolen er så klare på at dette er så inngripende, mener Norsk Presseforbund dette må føre til at spørsmålet om kildevern tas opp en gang til.