Test din redaksjon!
Om du og din redaksjon skulle vurdere klagene som PFU hadde på sitt bord denne uka, ville dere konkludert på samme vis? Her kan du sjekke.
Spørsmål 1 – kildekritikk og opplysningskontroll
En pasient og en behandler er i et terapirom. Etterpå kommer pasienten med påstander om at behandleren har utsatt vedkommende for et overgrep. Behandleren får imøtegåelse og hevder det hele er en løgn. Kan man likevel publisere påstandene? Hvis nei, hva må man i så fall gjøre?
Svar: Ja, medier kan publisere slike påstander, men de må dokumentere et grundigere kildearbeid enn det Se og Hør gjorde i sin omtale av anklager mot Durek Verrett. Det er ikke nok å gjengi påstander, tilby imøtegåelse og publisere uten videre undersøkelser. Selv om bare to personer kjenner hendelsesforløpet, må redaksjonen være kildekritisk, søke etter ytterligere kilder og opplysninger som kan styrke eller svekke påstandene. Dette må også synliggjøres i det publiserte materialet. Videre må det tas forbehold for å synliggjøre usikkerheten knyttet til opplysningene.
Se og Hør ble felt på VVP 3.2, fordi bladets kildekritikk og opplysningskontroll var for svak. Les mer: Durek Verrett mot Se og Hør
NB: Ingen sak er lik, og desto sterkere anklager, desto større arbeid og varsomhet kreves.
Spørsmål 2 – privatliv
Når kan mediene publisere et nakenbilde, og med hvilken begrunnelse?
Svar: Nakenhet hører privatlivet til, sa PFU og mente Se og Hørs publisering av et nakenbilde av i Durek Verret ikke var greit. PFU la til grunn at bildet ikke har vært publisert i offentligheten før. Å publisere det uten samtykke, samt å fremstille det som at klager har stilt opp som profesjonell nakenmodell, var et brudd på VVP 4.3.
Men som alltid – ingen sak er lik, derfor påpekte også PFU at situasjonen ville vært annerledes om det var et profesjonelt modellbilde som man frivillig har stilt opp på og tillatt publisering av tidligere. Da er allerede bildet i offentligheten, og det er ikke nødvendigvis et brudd på retten til privatliv å publisere dem igjen.
Les mer: Durek Verrett mot Se og Hør
Spørsmål 3 – journalistrollen
En journalist har tette familiære bånd til et politisk parti og ønsker å lage en sak som retter et kritisk søkelys på en sak opposisjonen er opptatt av. Er det greit, eller er journalisten inhabil, slik at en annen journalist må lagesaken?
Svar: Det er forskjell på å ha så tette bindinger til en sak at man ikke kan dekke den (VVP 2.2), og å ha bindinger som er av en slik karakter at du kan dekke den, men der bindingene må opplyses om for publikum, fordi det kan spille inn på hvordan det journalistiske innholdet oppfattes (VVP 2.3). VVP 2.2 handler om at du er inhabil, VVP 2.3 om at du er habil, men at det må opplyses om bindingen for å unngå spekulasjoner hos publikum om inhabilitet.
I klagesaken mellom Sandra Borch og Nordkalottfolket mot NRK konkluderte PFU med at NRK skulle ha opplyst om bindingen, men at den ikke var sterk nok til at journalisten ikke kunne dekke saken. NRK ble felt på VVP 2.3.
Les mer. Sandra Borch og Nordkalottfolkets sametingsgruppe mot NRK
Spørsmål 4 – sosiale medier
Og hva med vennskap mellom journalister og kilder på sosiale medier? Gjør det en journalist inhabil å være venn med en kilde på Facebook?
Svar: Å være Facebook-venn med en kilde, gjør deg som journalist ikke automatisk inhabil. Facebook-venner kan være både nære og perifere bekjentskaper. Det er ikke uvanlig at man har mange Facebook-venner i jobbsammenheng. Det avgjørende er graden av relasjon og samhandling.
Fagbladet gikk derfor fri i en klagesak som både omhandlet dette, og også andre forhold.
Les mer her: NN mot Fagbladet
Spørsmål 5 – hensyn til pårørende
Kan man opplyse om omkomne i en trafikkulykke –der bilen er anonymisert – før pårørende er varslet?
Svar: I noen tilfeller kan medier omtale dødsfall før alle pårørende er varslet, men i en sak mot Nordlys konkluderte PFU med at offentlighetens behov ikke veide tyngre enn hensynet til de pårørende. Publiseringen av opplysningen om at en person omkom i ulykken, kom kort tid etter at ulykken skjedde, og kun fire minutter etter politiets melding om dødsfallet, uten informasjon fra politiet om hvorvidt pårørende var varslet. PFU merket seg også at ulykken skjedde på et lite sted, med lite trafikk.
PFU landet på at avisen brøt VVP 4.6, som blant annet handler om å ta hensyn til pårørende.
Les mer: Nina Mikkelsen med flere pårørende mot Nordlys
Spørsmål 6 – skillet reklame og journalistikk
Kan medier samarbeide med kommersielle produsenter/butikker og lenke til produktene i redaksjonelle artikler?
Svar: Ja, medier kan samarbeide med annonsører og lenke til produkter, så lenge merkingen er tydelig. Publikum skal være trygge på at artikler er journalistisk motivert, og at arbeidet med annonsører og annonselenkene er holdt adskilt fra redaksjonen.
I en klagesak mot VG Min Mote gikk VG fri, da det kom tydelig frem hva som var reklame/kommersielt. Men PFU minnet om viktigheten av at medier støtter og trygger det journalistiske gjennom sine valg av bilder, tekst og lenkepraksis.
Les mer her: Roy-André Tollfesen mot VG
Spørsmål 7 – rettsreferater
Kan man fritt omtale innholdet i en dom dersom de involverte er anonymisert?
Svar: Nei, man må gjøre etiske vurderinger av alle opplysninger som skal publiseres, selv om involverte er anonymisert. En fullstendig anonymisering er vanskelig. Det vil som regel alltid være en nær krets som vil forstå hvem omtalen gjelder. Som PFU sa onsdag: «Det kan for eksempel være opplysninger som er så private at de heller ikke er kjent for denne nære krets, og kan oppleves belastende at blir kjent. En må derfor vurdere viktigheten av at opplysninger likevel må med for å forstå saken eller dommen, eller om de ikke er så relevante. Her ble KRS – Avisen Kristiansand felt. PFU viste til både VVP 4.3 og 4.8 i sin begrunnelse for bruddet.
Les mer: NN mot KRS – Avisen Kristiansand
Spørsmål 8 – den samtidige imøtegåelsesretten
Den angrepne i en artikkel blir kontaktet før publisering, men nekter å uttale seg. Vedkommende blir forelagt hovedpunktene i kritikken, men ikke alt ordrett. Er dette tilstrekkelig med tanke på 4.14, den samtidige imøtegåelsesretten?
Svar: Generelt må alle sterke beskyldninger forelegges den angrepne. Men i en klagesak mot Finansavisen var det så tydelig at den angrepne ikke ville svare, at PFU mente det var innenfor god presseskikk. Den angrepne hadde fått seg forelagt hovedkritikken, men avsluttet en telefonsamtale og unnlot å svare på oppfølgende henvendelser fra avisen. PFU kom derfor frem til at i dette tilfellet var det presseetisk begrunnet å publisere likevelm jf. VVP 4.14 siste del: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»
Les mer. Alex Vuong Ngyuen ved adv. mot Finansavisen
Spørsmål 9 – kreditere andre medier
Kan du bli inspirert av en historie du leser om et sted, kontakte de samme kildene og lage en lignende sak uten å oppgi inspirasjonskilden?
Svar: Ja, man kan bli inspirert av en sak og kontakte de samme kildene, men det er god praksis å kreditere den opprinnelige redaksjonen.
I en klagesak mellom Moss Avis og KK mente PFU at KK burde ha kreditert Moss Avis da magasinet intervjuet samme ektepar kort tid etter en podkastpublisering i Moss Avis.
Det ble imidlertid vanskelig for PFU å konkludere med et brudd, fordi KK påstod redaksjonen ikke visste om podkasten før publisering. Ukebladet la inn en henvisning til podkasten så snart redaksjonen ble klar over den, noe PFU la avgjørende vekt på i sin vurdering.
Les mer: Moss Avis ved nyhetsredaktør Øystein Kristiansen mot KK
Tre andre saker ble også behandlet i PFU onsdag:
Kunne TV 2 bruke et gammelt revyinnslag som dokumentasjon på at praksisen til tidligere kommuneoverlege i Frosta var kjent for mange i bygda?
De som deltok på revyen klaget til PFU fordi de opplevde det som belastende at TV 2 fremstilte revyen som et varslingsforsøk, da det ga inntrykk av at de som deltok i revyen visste om legens praksis, noe de ikke gjorde. PFU forsto reaksjonen til klagerne, ettersom det er en alvorlig sak, men nettopp derfor måtte også klagerne akseptere at revyinnslaget ble avspilt. Saken var så viktig at en slik eksponering måtte tolereres
Les mer: Ove Østerlie mot TV 2
Stavanger kommune klaget inn en forbrukersak publisert av TV 2. Særlig reagerte kommunen på en TikTok-video som de mente inneholdt feil. PFU vurderte at dette var en klassisk konflikt der påstand stod mot påstand, og at TV 2 hadde belyst saken fra begge sider. Selv om saken var vinklet fra perspektivet til den som reagerte på kommunens praksis, hadde kommunen fått komme godt til orde.
Det tok tid før TikTok-videoen ble rettet, og det burde skjedd raskere, men feilen var ikke av en så alvorlig karakter at det i seg selv utgjorde et brudd på god presseskikk, mente PFU.
Les mer Stavanger kommune mot TV 2
Dagbladet publiserte en artikkel m en mann som hadde ligget død i tre måneder. Bildene viste blant annet rommet der mannen ble funnet død. Den avdøde mannens datter reagerte sterkt på at Dagbladet hadde fått tak i og publiserte bilder av rommet der hennes far hadde ligget død. Dette var bilder som ble publisert for å skape sjokk og vantro hos leseren, for å gi flere klikk og flere lesere. Farens tragiske bortgang ble kynisk brukt for å blamere henne og familien, mente hun.
PFU mente bildene hadde stor dokumentarisk verdi og konkluderte med ikke brudd på god presseskikk.
Les mer: Christina Lyhus Bastiani mot Dagbladet