Å bli utsatt for kritikk

Å bli kritisert i mediene kan oppleves som både ubehagelig og belastende. Noen ganger oppleves kritikken så urimelig at man velger å klage til PFU. Tirsdag behandlet PFU 13 klagesaker – i ni av dem fikk klagerne medhold.

Pressen skal sette søkelyset på det den mener er kritikkverdig – forhåpentligvis med det resultat at noen gjør noe for å rette opp i kritikkverdige forhold. Pressen kan ikke bare sitte og vente på at kritikken kommer frem av seg selv, men gjennom sin journalistiske virksomhet aktivt bidra til samfunnskritikk. Dette kan oppleves tøft for dem som omtales, men det er pressens samfunnsoppdrag.

Samtidig må pressen avveie sitt ansvar for å informere opp mot hensynet til dem som blir omtalt. Pressens etiske regelverk – Vær Varsom-plakaten (VVP) – er et rammeverk for denne vanskelige avveiningen mellom informasjonsansvar og vernehensyn.

Ságat: Grove beskyldninger på lederplass

I en lederartikkel ble en navngitt politiadvokat og flere dommere anklaget for å ha holdt tilbake bevis for å få en reineier dømt – og for å «sitte igjen med blod på hendene». Reineieren var død og tidligere dømt for ulovlig felling av bjørn.

Trøndelag politidistrikt klaget saken inn til PFU på vegne av politiadvokaten – og fikk medhold. Utvalget slo fast at selv om det er stor takhøyde i meningsjournalistikk, gjelder fortsatt kravene til faktakontroll og retten til samtidig imøtegåelse.

I artikkelen ble det fremsatt flere alvorlige påstander mot klager. Påstander om at det var holdt tilbake bevis, ble ikke dokumentert av Sagat. Klager fikk heller ikke svare på beskyldningene. PFU mente dette var klare brudd på VVP punkt 3.2 (kildekritikk og faktakontroll) og 4.14 (retten til samtidig imøtegåelse). I tillegg ble artikkelen vurdert som et usaklig og sterkt belastende personangrep – i strid med punkt 4.1 om saklighet og omtanke.

Blant påstandene PFU reagerte sterkt på, var påstander om at domstolene bestod av «bunnfall», at det var begått et «justismord av en rasistisk og kriminell fru Justitia», og at politiadvokat og dommere «sitter igjen med blod på hendene».

Les mer: Trøndelag politidistrikt mot Ságat

Klassekampen: Tittel uten dekning

Klassekampen publiserte en nyhetsartikkel med tittelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», illustrert med bilde av fire partiledere for nye partier. Gyda Oddekalv, leder for Generasjonspartiet, klaget – hun hadde aldri uttrykt ønske om kaos. Tvert imot var partiets mål det motsatte.

PFU understreket at medier har rett til å vinkle og spisse saker, men ikke slik at fremstillingen blir feil. I dette tilfellet fant PFU ingen dekning i intervjuet for påstanden i tittelen. Å koble Generasjonspartiet til kaos – når det stred mot partiets budskap – var belastende og brøt med VVP punkt 4.4 om titler som skal ha dekning i stoffet.

PFU var også kritisk til hvordan Klassekampen fremstilte intervjuet med klager. KK hadde referert til noe klager hadde skrevet i sosiale medier. Avisen fremstilte det som et sitat fra intervjuet, uten å oppgi at det stammet fra sosiale medier. Dette er i strid med god presseskikk, og bryter med samme punkt i VVP. Når man bruker uttrykket «sier», skal det være noe personen faktisk har sagt – og kildehenvisninger må være presise, også ved bruk av skriftlige kilder.

Les mer: Gyda Oddekalv mot Klassekampen

Fredriksstad Blad: Stor feil – for dårlig rettelse

Kommunedirektøren foreslår å kutte all støtte til korps og kor, skrev Fredriksstad Blad i en nyhetsartikkel. Lokale korps vurderte å streike på 17. mai. Problemet var at påstanden ikke stemte: Kuttet gjaldt ikke all støtte, men kun støtte til konserter og arrangementer.

Avisen forsøkte å rette feilen – først ved å legge inn en kommentar fra kultursjefen nederst i artikkelen, og senere ved å endre teksten. Men Fredrikstad kommune mente rettelsen kom for sent og var for dårlig, og klaget saken inn til PFU.

PFU ga kommunen medhold, og understreket betydningen av faktakontroll, selv når man bruker kilder som anses som troverdige (VVP 3.2). Å kontakte den det gjelder handler ikke bare om retten til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), men også om å forsikre seg om at opplysningene faktisk stemmer.

Når redaksjonen først har publisert en feil, må den rettes tydelig og så raskt som mulig. Her mente PFU at det heller ikke ble gjort godt nok.

Les mer: Fredrikstad kommune mot Fredriksstad Blad

Nordlys: Tok ikke nok hensyn til mindreårig tiltalt

Nordlys publiserte en artikkel om en 16-åring som var tiltalt for ran, filming av overgrep og trusler. Foreldrene reagerte sterkt på detaljnivået i omtalen. Selv om verken navn eller bilde ble brukt, mente de at mange i lokalmiljøet kunne forstå hvem det gjaldt – blant annet på grunn av videoer som sirkulerte på nettet. De reagerte også på at avisen ikke tok kontakt før publisering.

PFU ga familien medhold. Selv om identiteten ikke var direkte avslørt, inneholdt artikkelen flere identifiserende opplysninger: kjønn, alder, bosted, informasjon om andre involverte og sted for handlingen. Utvalget mente dette var særlig problematisk gitt den unge alderen.

PFU kritiserte også den konstaterende formuleringen i ingressen, og mente at redaksjonen burde tatt kontakt med tiltalte eller forsvarer. Helhetsvurderingen viste at avisen ikke tok tilstrekkelig hensyn, jf. VVP 4.8 om omtale av barn og unge.

Kapital: Svakt kildegrunnlag og lite forbehold

Kapital publiserte en artikkel om podkastverten og PR-rådgiveren Ole Eikeland. De skrev at han befant seg i en dobbeltrolle ved å intervjue sine egne kunder i podkasten «Stavrum og Eikeland» på Nettavisen.

Eikeland klaget til PFU, og mente at opplysningene var feil. Han reagerte på at Kapital støttet seg på anonyme kilder, og at påstandene i stor grad bygget på rykter og tidligere avviste opplysninger.

PFU mente at artikkelen hadde offentlig interesse. Likevel stilte utvalget spørsmål ved dokumentasjonen knyttet til påstanden om noen av de konkrete kundeforholdene. Slik saken var fremstilt, ble omtalen for konstaterende – sett opp mot det svake kildegrunnlaget.

Når anonyme kilder brukes til å fremsette alvorlige påstander, kreves det særlig aktsomhet, understreket PFU – jf. VVP 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Les mer: Ole Eikeland mot Kapital

Tvillingpunktene: 3.2 og 4.14

Flere saker som ble behandlet av PFU tirsdag, resulterte i fellelse på både VVP 3.2 og 4.14 – ofte omtalt som presseetikkens tvillinger. Dette fordi den som beskyldes for noe i en sak, som regel også er den viktigste kilden til å sjekke opp saken.

Lillesands-Posten: Udokumenterte påstander

I et debattinnlegg i Lillesands-Posten skrev en innsender at kommunen, ved kommunedirektøren, nærmest systematisk brøt loven, og at det skal ha blitt levert falske bekymringsmeldinger.

PFU understreket at ytringsrommet i meningsstoff er stort, og at offentlige ledere må tåle mer enn andre. Likevel er det grenser for hva som kan publiseres uten dokumentasjon eller mulighet for et forsvar.

PFU mente innlegget inneholdt flere alvorlige påstander, som avisen burde undersøkt nærmere før publisering. Det burde vært stilt spørsmål ved grunnlaget for påstandene, og eventuelle kilder burde vært synliggjort (brudd på VVP 3.2). I tillegg skulle kommunedirektøren fått anledning til samtidig imøtegåelse (brudd på VVP 4.14).

Selv om innlegget senere ble avpublisert og klager fikk komme til orde i ettertid, mente PFU at dette ikke veide opp for overtrampet.

Les mer:  Kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe mot Lillesands-Posten

Avisa Nordland: Ikke dekning for ordbruk

Avisa Nordland skrev at en navngitt lege var «bannlyst» fra PCI-laben ved Nordlandssykehuset i Bodø, etter en påstått feilvurdering i behandlingen av en hjertepasient. Legen avviste anklagen, som også var til behandling hos Statsforvalteren.

Legen klaget inn saken, og påpekte at han fortsatt var med i turnusen og at ingen av kildene hadde brukt ordet «bannlyst». Han reagerte også på at han ikke ble kontaktet, verken i den opprinnelige artikkelen eller i en senere oppfølger.

PFU ga medhold i begge forhold. Begge artikler ble felt på VVP 3.2, fordi det ikke var dekning for den bastante ordbruken. Oppfølgerartikkelen ble felt på VVP 4.14, fordi avisen unnlot å gjengi det legen hadde uttalt i den første artikkelen.

Les mer: Andreas Kristensen mot Avisa Nordland

iFinnmark / Finnmarksposten: Unngå Sympatifella

Avisene publiserte samme artikkel. Den handlet om historien til et foreldrepar som opplevde å bli anmeldt og etterforsket av politi. I artikkelen ble det pekt på en person som moren mente ville skade familien, og som angivelig skulle stå bak bekymringsmeldinger mot foreldrene.

Denne personen klaget til PFU, og mente seg utsatt for sterke og uriktige beskyldninger, uten mulighet til å svare. Vedkommende avviste å ha anmeldt familien, og mente avisen burde tatt kontakt før publisering.

PFU ga klager medhold. Påstanden om at personen ønsket å skade familien innebar en sterk beskyldning som klager skulle fått muligheten til å svare på før publisering, jf. VVP 4.14.

Utvalget minnet også redaksjonen om risikoen ved å bli for nært knyttet til kilder i følelsesladde saker. Mediene må utvise profesjonell distanse og sørge for grundig kildearbeid og nødvendige forbehold, noe PFU påpekte manglet her. Det var brudd på VVP 3.2.

Les mer: NN mot iFinnmark/Finnmarken

Fire medier gikk fri

Fire medier ble ikke felt i PFUs møte tirsdag: Podme, Gjengangeren, Brønnøysunds Avis og Dagens Næringsliv. Men selv når mediene ikke blir felt, kan PFU ha kritiske merknader. Mediet som fikk mest kritikk av PFU denne gangen, var Podme.

Podme: Kritikk for dobbeltrolle – men ikke brudd

Våren 2024 publiserte Podme podkastserien Gamblerne, som handlet om pengespill og konsekvensene av gambling. Klager reagerte på at ansvarlig redaktør i Podme samtidig satt i styret til Norsk Tipping – og mente dette var en dobbeltrolle som svekket tilliten til mediet, i strid med VVP 2.2 om redaktørens uavhengighet.

PFU var enig i at redaktøren hadde satt seg selv – og dermed redaksjonen – i en dobbeltrolle som kunne svekke tilliten. Dette ble ansett som kritikkverdig. Samtidig mente PFU at redaktøren hadde tatt viktige grep for å ivareta integriteten: Styrevervet var gjort kjent, og det redaksjonelle ansvaret for serien var delegert til andre. Under tvil konkluderte PFU med at tiltakene var tilstrekkelige – og Podme ble ikke felt.

Les mer: – Erland Bakke mot Podme

Gjengangeren: Ikke brudd, men kunne vært rausere

Gjengangeren omtalte et søksmål mot komiker og forfatter Zahid Ali, der to tekstforfattere mente å ha bidratt vesentlig til romanen Svaber og ønsket kompensasjon. Tekstforfatterne klaget til PFU, og mente avisen burde kontaktet dem. De pekte også på at avisens redaktør tidligere hadde vært manuskonsulent for Ali og bokbadet ham – noe de mente reiste spørsmål om habilitet.

PFU mente at artikkelen ikke inneholdt sterke beskyldninger, og var innenfor det presseetisk akseptable. Likevel kunne avisen med fordel vært rausere i sin gjengivelse av klagernes syn. PFU påpekte også at medier i økende grad bør være åpne om bindinger som kan påvirke inntrykket av uavhengighet. Redaktørens tidligere rolle som manuskonsulent burde ideelt sett vært opplyst, men siden oppdraget lå flere år tilbake, var det ikke presseetisk påkrevd.

Les mer: Rune Alexandersen og Elene Martinsen mot Gjengangeren

Brønnøysunds Avis: Ikke felt, men kunne søkt bedre balanse

Brønnøysunds Avis publiserte flere artikler om møter i Vevelstad kommune, der varsler mot kommunedirektøren og påstander om dårlig arbeidsmiljø ble diskutert. Ingen av varslene førte fram. Kommunedirektøren mente seg utsatt for en ensidig og negativ dekning. Hun reagerte særlig på bruken av anførselstegn rundt ordet «frikjent», og på at hun ikke var blitt kontaktet.

PFU understreket at språklige virkemidler som anførselstegn kan påvirke hvordan innholdet oppfattes, men mente bruken her var innenfor. Derimot burde avisen i større grad kontaktet klager i flere omganger. En mer aktiv dialog kunne gitt bedre balanse – særlig i en løpende dekning over tid, hvor redaksjonen må passe på at sentral informasjon ikke uteblir.

Likevel konkluderte PFU med at det ikke forelå presseetisk brudd.

Les mer:Renate Mathisen mot Brønnøysunds Avis

Dagens Næringsliv – ikke brudd

Dagens Næringsliv ble klaget inn for to artikler om en rettstvist mellom eiendomsselskapet Kubik Eiendom og flere boligkjøpere. Selskapet mente dekningen var feilaktig og skjev, men PFU fant ingen presseetiske brudd. Artiklene var faktabasert, godt dokumentert og balansert, med relevant bildebruk og tilstrekkelig faktakontroll.

Les mer: Kubik Eiendom mot Dagens Næringsliv