Nei til endring av offentleglova
Norsk Presseforbund mener regjeringens forslag vil føre til mindre innsyn og svekke muligheten til å drive undersøkende journalistikk
Norsk Presseforbund har levert høringsinnspill til regjeringens forslag om å endre offentleglova, med disse hovedpunktene:
- Forslaget er ensidig og svakt utredet, og synliggjør ikke hvilke konsekvenser endringene vil ha
for retten til informasjon. Det er etter vårt syn en vesentlig mangel at ikke forholdet til
Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 (retten til informasjon) er nevnt eller utredet i
høringsnotatet. - Forslaget kan bidra til å svekke allmennhetens tillit til forvaltningen og myndighetene.
- Forslaget vil gi forvaltningen mulighet til å unnta fra offentlighet alle spor av det forvaltningen
selv definerer som organinterne dokumenter. Fra dagens rettstilstand, der forvaltningen har
rett til å holde tilbake organinterne enkeltdokumenter, skal forvaltningen nå også få mulighet
til å unnta informasjon om at de finnes, enten det står i en journal, dokumentoversikt eller er
opprettet gjennom sammenstilling av opplysninger etter § 9. - Postlistene er samfunnets viktigste verktøy for å følge med på hva som skjer i forvaltningen.
Det er også hensikten. Presseorganisasjonene mener at flere organinterne dokumenter bør
fremgå av den offentlige postlisten. Dette forslaget går i motsatt retning. - Fordi postlistene ofte er mangelfulle, både fordi de mangler organinterne dokumenter, men
også fordi de mangler andre type dokumenter, er det å kunne be om innsyn i
dokumentoversikter et nødvendig verktøy for å få oversikt over saker. Å fjerne denne
muligheten er dramatisk for innsynsretten og for medienes mulighet til å ivareta sin rolle i
samfunnet som offentlig vaktbikkje. 1 Grunnloven § 100 og EMK art. 10. - Selv om det som foreslås er et kan-unntak og det fortsatt skal vurderes merinnsyn etter § 11 i
offentleglova, er medienes erfaring med § 14 at det i praksis ofte fører til avslag uten
konkrete vurderinger. Statistikk fra Statsforvalteren viser at halvparten av alle avslag etter § 14 er feil. Sivilombudet overprøver ikke konkrete vurderinger etter § 14 så lenge forvaltningen kan vise til at relevante hensyn er vurdert. Samlet gjør dette at risikoen for at journalinnføringer/dokumentoversikter unntas fra offentlighet uten at det foreligger et reelt behov for unntak, er høy. Konsekvensene blir at samfunnet går glipp av viktig informasjon. - Det finnes en evaluering av offentleglova fra 2016 som ikke er fulgt opp, samt flere
undersøkelser fra blant annet Riksrevisjonen og Sivilombudet som påpeker at loven ofte
praktiseres feil. Vi mener at regjeringen burde ta grep for å styrke offentlighetsprinsippet,
snarere enn å foreslå lovendring som vil føre til mindre innsyn.