Evaluering av offentlighetsloven

Pressens Offentlighetsutvalg mener evalueringen bekrefter at loven ikke fungerer godt nok, og foreslår flere tiltak for mer åpenhet.

Loven som skal sikre innsyn i offentlige dokumenter er evaluert. Pressens Offentlighetsutvalg kjenner seg igjen i mange av konkusjonene:

• Dårlig statistikk over behandlingen av innsynskrav gjør det vanskelig å vurdere om loven faktisk fungerer.
• Meroffentlighetsvurderingene er tilfeldige og sikrer ikke optimalt innsyn. Det samme gjelder en del av vurderingene de enkelte lovbestemmelsene legger opp til (avslag skal være «påkrevd», unntak av hensyn til «forsvarlig» saksbehandling.)
• Det finnes eksempler på bevisst omgåelse av loven.
• Interne dokumenter unntas ofte fra innsyn.
• Mange i forvaltningen har ikke forstått innholdet i bestemmelsen om innsyn i sammenstillinger av opplysinger (§ 9) og mangler kunnskap til å praktisere den rett.
• Mange opplysninger unntas som følge av taushetsplikt, og i anbudssaker er det sannsynlig at det i en del tilfeller unntas for mye med henvisning til forretningshemmeligheter.
• e-post, sms og muntlige samtaler oppfattes ofte som uformelle og journalføres sjelden.
• Selskaper og stiftelser som er omfattet av loven har ofte lav kunnskap om offentlighetsloven, og det er evaluerators vurdering at «betydelig kollektive midler brukes i kommune-Norge uten at disse verdiene er gjenstand for innsyn.
• Forvaltningen mener selv de bruker mye tid på innsynskrav – for noen oppfattes dette som «tidstyver».
• Det har blitt flere innsynskrav etter ny lov trådte i kraft.
• Klager behandles ofte ulikt og kan ta tid. Ordningen med at klager behandles hos ulike Fylkesmenn/departement og direktorat er også lite egnet til å avklare rettslige spørsmål. Det er ekstra uheldig for en lov som bygger på så mange skjønnsvurderinger. Dessuten svekker det tilliten og effektiviteten til klageordningen.

Pressens Offentlighetsutvalg foreslår følgende:

1. Felles klageinstans for brudd på offentleglova.
2. Sanksjoner ved grove overtredelser.
3. Plikt til å avgi utvidet begrunnelse ved avslag.
4. Gjennomgang av taushetspliktbestemmelsene i norsk lovverk.
5. Se på/endre forskriftens bestemmelser om unntak fra lovens virkeområde for selskaper uten fast ansatte (forskriften § 1(2) og selskaper som har formuesforvaltning som hovedmål (forskriften § 1 (3) bokstav b):
6. Styrket merinnsyn
7. Plikt til å journalføre interne dokumenter.
8. Tydeliggjøring i lovverket om hva som skal journalføres.
9. Styrket rett til sammenstillinger av elektroniske opplysninger, § 9.
   Prinsipalt: Utvalget mener vilkåret om «enkle framgangsmåter» bør tas helt ut av loven.
   Subsidiær mener utvalget de objektive vilkårene bak begrepet «enkle framgangsmåter» bør avklares nærmere.
   Videre mener utvalget man må ha krav på å få vite hva slags databaser/systemer forvaltningen har slik at man har en reell mulighet til å imøtegå om vilkåret om «enkle framgangsmåter» er oppfylt. Dette har de for eksempel krav på etter offentlighetsloven i Danmark.
10. Offentlighet må følge pengene. Knytte alt innsyn til pengestrømmer fremfor virksomhet slik at samfunnet har reellt innsyn og mulighet til å drive kontroll med pengestrømmen fra det offentlige.

Les hele høringsuttalelsen fra Pressens Offentlighetsutvalg med vedlegg:

Evaluering av offentleglova – høringsuttalelse POU

Selvstendige rettssubjekter vedlegg

1Klageinstans vedlegg 2

Sanksjoner for brudd på offentlighetsloven-vedlegg 3