Medienes innsynsmuligheter i Tajik-saken

Avslaget på innsyn i korrespondansen mellom statsråd Hadia Tajik og Aftenposten er et eksempel på svakhetene med dagens klageordning for innsyn i statlige organer.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nektet pressen innsyn i arbeidsminister Hadia Tajiks (Ap) mye omtalte pendlerbolig-korrespondanse med Aftenposten, fordi departementet mener korrespondansen er av privat karakter og ikke omfattet av saksdokument-begrepet i offentleglova.

Hvilke muligheter har mediene til å klage, og er det grunn til å tro at en klage vil vinne fram?

Spørsmålene drøftes i vårt innlegg hos Medier24 i dag (28. februar 2022): Slik kan mediene likevel få innsyn i Tajiks e-poster – og denne tabben må de unngå.

Som det påpekes der:

Tajik-saken er også et godt eksempel på at det er behov for et uavhengig klageorgan for innsynsklager i statlige organer, i tråd med kravene i Tromsø-konvensjonen som trådt i kraft i 2020. Klagemulighetene for innsynssaker fra departementene er i dag er svært begrenset, fordi Sivilombudet fritt kan velge å ikke behandle en sak og Kongen i statsråd i praksis ikke er en klagebehandling, men en felle som hindrer sivilombudsbehandling. Hadde denne saken handlet om en ordfører, og ikke en statsråd, ville avslaget kunne blitt klaget inn til statsforvalteren, og den ville vært sikret full og uavhengig behandling, inkludert merinnsynsvurderingen. Det må på plass også for statlige organer.