Best mulig tilgang til folkeregisteret

Opplysninger fra folkeregisteret er et viktig redskap i journalistikken. Nye regler må ikke gjøre det vanskeligere å få tilgang.

Presseorganisasjonene mener det er positivt at man nå har satt igang med å forenkle og oppdatere reglene i folkeregisterloven, men er bekymret for at de nye reglene vil gjøre det vanskeligere for journalister.

I en felles høringsuttalelse, skrevet av Norsk Presseforbund, argumenterer presseorganisasjonene for at mediene beholder den tilgangen som gjelder i dag, med rett til historiske opplysninger om adresser og navn. Videre går de sterkt imot et forslag om at den som blir søkt på, kan kreve utlevert informasjon om hvem som har søkt på eget navn, og at den som ber om opplysninger, må oppgi identitet og bostedsinformasjon.

– Det er postitivt at man ønsker å tydeliggjøre hva som er taushetsbelagt informasjon, men forslaget gjenspeiler i alt for liten grad den utviklingen vi har hatt både i Norge og internasjonalt, der retten til å motta informasjon har fått et sterkere vern etter Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art. 10 om ytringsfrihet, sier jurist i Presseforbundet, Kristine Foss.

Presseorganisasjonene klagde tidligere i år på at skattedirektoratet plutselig nektet mediene tilgang til historiske opplysninger og navn, noe som førte til at Skattedirektoratet snudde.

I høringsuttalelsen kommer presseorganisasjonene med flere eksempler på saker der tilgang til opplysninger fra folkeregisteret har vært avgjørende. Les hele uttalelsen her.
Høringsuttalelse 26.6 FIN