Markerte Pressefrihetens dag utenfor Stortinget

– Først tok de journalistene. Etter det vet vi ikke hva som skjedde, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, i sin appell.

Hele appellen kan leses nedenfor.

I tillegg var det appeller og bidrag fra:

Pressefrihetsindeksen: Pressefriheten er på vikende front. 

RSF måler indikatorene politikk, økonomi, lovgivning, sosiale forhold og sikkerhet. Bare ni land er nå i «grønn sone».  Pressefriheten er truet i en rekke land, og det er en tilbakegang for eksempel i USA.

Det farligste området i verden for pressefolk er i de palestinske områdene. Ifølge RSF’s opptelling har nærmere 200 journalister blitt drept av israelske styrker i løpet av de første 18 månedene av krigen i Gaza. Minst 42 av dem ble drept mens de utførte jobben sin, viser oversikten. Et eksempel er Hossam Shabat, som VG har skrevet om. Israel har falt 11 plasser på indeksen, og er nå på 112. plass.

I tillegg til angrep direkte mot journalister og pressefolk, er også økonomiske faktorer nå en alvorlig trussel mot pressefriheten internasjonalt, ifølge RSF.

Det var for øvrig også, som vanlig, kransnedlegging ved minnesmarket over den illegale presse under andre verdenskrig i Hydroparken kl 10.00.

Elin Floberghagens appell:

«Velkommen til markeringen av Pressefrihetens dag! En markering som en rekke presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner står bak. Det er Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Norsk PEN, International Press Institute Norge, Landslaget for lokalaviser og Norsk Lokalradioforbund.
Mitt navn er Elin Floberghagen, og jeg er generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Frihet og demokrati er uløselig knyttet til en fri presse. Dessverre er det ikke sånn verden ser ut. Både demokratiene og pressefriheten er på sterk tilbakegang.

I bare syv land i verden – alle i Nord-Europa, betegnes situasjonen for pressefriheten som god. Syv land. Det store flertallet av verdens befolkning har liten eller ingen tilgang til sannhetssøkende og uavhengig journalistikk fra redaktørstyrte medier. Det gir grobunn for fremvekst av autoritære regimer som ønsker å styre hva og hvem folk skal tro på – eller stemme på.

I krig og konflikt er journalistene ofte første mål. På Gaza-stripen er nær 200 journalister drept siden krigen startet. Mange av dem ble drept mens de forsøkte å dekke konflikten. Ingen utenlandske journalister får komme inn. Grensen er stengt.

I Russland er mediene i dag enten forbudt, blokkert eller erklært Foreign Agents. Alle medier som fortsatt eksisterer, er underlagt militær sensur. Utviklingen i verden går kraftig i feil vei, og har gjort det i mange år.
Derfor er det viktigere enn noen gang å markere 3. mai. Norge ligger på topp i pressefrihets-indeksen fra Reportere Uten Grenser.

Det er det mange grunner til, som at vi har:

Et mangfold av medier – lokalt og nasjonalt
Redaksjonell uavhengighet som både er og lov- og avtalefestet
Felles presseetisk standard – gjennom Vær Varsom-plakaten
Solid lovverk som hindrer sensur og statlig inngripen
Lover som skal sikre åpenhet og tilgang til offentlig informasjon.

Vi kan ikke ta noe av dette for gitt. Når vi ser hvor raskt man kan bygge ned demokratier nær oss, er det viktig at vi hele tiden forsvarer det fundamentet pressefriheten bygger på. For også her hjemme er det utfordringer:
Fallende inntekter svekker redaksjonene. Færre journalister skal dekke et stadig mer komplekst samfunn.
Tek-gigantene vokser voldsomt og tar store inntekter fra mediene.
De sosiale mediene er de unges førstevalg for informasjon.
Det er utfordringer som bekymrer oss som jobber i pressen, men det bør bekymre alle andre også. Demokratiet avhenger av en godt informert befolkning. For å sikre det, kreves det en robust og sannhetssøkende presse. Overalt.»