Svakt register over reelle rettighetshavere
1. oktober åpnet register over reelle rettighetshavere for registrering. Vi mener det har store mangler og har bedt finanskomiteen følge opp dette med regjeringen.
Register over reelle rettighetshavere skal oss enkelt tilgang til informasjon om hvem som står bak virksomheter i Norge. Registeret kan bli et viktig verktøy blant annet for pressen for å avdekke skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Problemet er at det registeret som åpnet 1.10 i år, foreløpig har lite innhold og dårlige søkemuligheter. I årets budsjetthøring har vi bedt Finanskomiteen sikre at vi får et register som Stortinget har bedt om. Les vårt skriftlig innspill her.
Stortingets bestilling
Før sommeren vedtok Stortinget at redaksjonelle medier og sivilsamfunnsorganisasjoner (som Tax justice Norge) skulle ha lovfestet rett til tilgang til opplysninger fra register over reelle rettighetshavere. I behandlingen sier en samlet komite blant annet:
Komiteen mener det i denne sammenheng er nødvendig å avveie åpenhet opp mot andre samfunnshensyn. Komiteen understreker at et åpent register over faktisk eierskap vil tjene flere samfunnsformål enn kun antihvitvasking, som er bakgrunnen for EUs hvitvaskingsdirektiv. Stortinget har pekt på flere målsettinger ved å opprette et norsk register over reelle rettighetshavere, eksempelvis å motvirke skatteunndragelse, øke åpenhet om eierskap av eiendom og offentlige innkjøp, motvirke korrupsjon og synliggjøre interessekonflikter, styrke etterlevelse av sanksjonsregimer og muliggjøre målrettede sanksjoner, hjelpe med å vurdere konsentrasjon av eierskap i markeder og bidra til forskning på tvers av land.
Komiteen viser til at finansiell åpenhet er avgjørende for å sikre et godt økonomisk system med sunn og åpen konkurranse, rettferdig fordeling og finansiering av offentlige tjenester. Hemmelighold av finansiell informasjon legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlagene og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig. Komiteen vil understreke at mest mulig åpenhet om eierskap er med på å beskytte det økonomiske systemet som er bygd opp i Norge, og derigjennom ivareta et fungerende demokrati. Sivilsamfunnets bidrag gjennom organisasjoner og medier, samt varslere og publikum, er også avgjørende i et velfungerende samfunn med høy tillit.
Dagens register
Det registeret som har åpnet for registrering nå 1.10, svarer etter vårt syn ikke på denne bestillingen fra Stortinget. Det mangler brukergrensesnitt, og det er bare offentlige myndigheter som skal få lov til å gjøre oppslag på fysiske personer og gjøre samlede uttrekk av registerinformasjon. Det krever derfor betydelig teknisk kompetanse å hente ut relevante opplysninger. Det inneholder heller ikke historiske data. Dette gjør registeret til et dårlig verktøy for redaksjonelle medier og sivilsamfunnsorganisasjoner. Vi får altså ikke den tilgangen vi trenger for å kunne være en offentlig vaktbikkje i samfunnet.
Hvis dette registeret skal kunne brukes slik Stortinget har forutsatt, trenger vi et brukervennlig register med gode søkemuligheter og data av høy kvalitet som er tilgjengelig for flere enn staten. Gode søkemuligheter er avgjørende for at journalisten skal kunne bruke registeret til journalistikk om skjult eierskap, økonomiske bindinger, kriminalitet og hvitvasking.
En enstemmig komite har bedt regjeringen jobbe videre med en løsning i forskrift med gode muligheter for søk for alle. I samme innstilling påpeker komiteen at Norge bør være på nivå med foregangsland i åpenhet om eierskapsspørsmål og ha lavest mulig terskelverdi for registrering. Vi har bedt komiteen sikre at regjeringen følger opp dette fremover.