Politiet som kilde

Nytt møte i PFU og elleve nye uttalelser å lære av. Her er en kort oppsummering av hva PFU sa.

Å jobbe med «breaking news» eller såkalte hendelsesnyheter krever en skjerpet presseetisk bevissthet.  Det er mye informasjon og opplysninger som kommer inn til desken, og mye skal vurderes og publiseres raskt. Ofte er politiet eneste kilde, men også deres opplysninger må vurderes nøye.

Tvil om faktum

Bergensavisen (BA) skrev en kort melding med tittelen «Kvinne tatt for tyveri i Normal-butikk,» basert på opplysninger fra politiet. Det er ikke påkrevd i en slik kort melding, der den omtalte er anonymisert, å innhente imøtegåelse. Det ville nærmest være en umulig oppgave. Men når man ikke får høre kvinnens versjon, må man ta forbehold og ikke slå fast at et tyveri har skjedd. BA ble felt på Vær varsom-plakatens (VVP) 3.2 som handler om kilder og kontroll av opplysninger.  Les mer: Bergensavisen

Hensynet til pårørende

Også Sarpsborg Arbeiderblad publiserte en  hendelsesnyhet som ble klaget inn av berørte. Nyheten gjaldt navn og bilde av en person som var skadet i en helikopterulykke. SA gikk imidlertid fri fordi PFU konkluderte med at det var en nyhet av stor offentlig interesse, og avisen hadde forsikret seg om at de nærmeste pårørende var informert. Les mer: Sarpsborg Arbeiderblad

Hensynet til barn

Bergens Tidende ble felt på VVP 4.8 (som handler om hensyn til barn) i omtalen av en drapssak der en kvinne var drept av mannen hun hadde to barn med. Omtalen handlet om hva som skjedde i timene før drapet. Selv om pårørende hadde samtykket, må redaksjonen på selvstendig grunnlag vurdere konsekvenser omtalen kan få for barna, på kort og lang sikt. PFU mente at omtalen inneholdt for mange detaljer om konflikten mellom foreldrene og at konsekvensene for barna ikke var tilstrekkelig vurdert. Les mer: Bergens Tidende

Referat fra vedtak av tilsyn

Fire medier ble klaget inn for hvordan de omtalte at en kiropraktor hadde mistet autorisasjonen på grunn av sin oppførsel. Alle artiklene refererte til Helsetilsynets vedtak uten å kontakte kiropraktoren. I disse sakene var den sentrale presseetiske problemstillingen knyttet til VVP 4.14, retten til å forsvare seg. Men bare ett av mediene ble felt på VVP 4.14.

Hvorfor var det slik?

Skal ikke mediene alltid kontakte den som blir beskyldt for noe? Og hvis ingen av de fire innklagede mediene kontaktet ham, hvorfor var det kun én redaksjon som ble felt?

Retten til å forsvare seg mot beskyldninger er viktig i presseetikken (VVP 4.14). Dommer og enkelte andre myndighetsvedtak , står imidlertid i en særstilling her. Når man for eksempel refererer til en dom, er det ikke alltid nødvendig å kontakte den domfelte. Dette er fordi vedkommende har hatt mulighet til å forsvare seg i den opprinnelige rettssaken.

Det  man imidlertid må vurdere, er hvorvidt man skal synliggjøre den domfelte, eller den vedtaket gjelder, sitt syn på saken. Det avhenger av omfanget og detaljnivået i referatet.

• NRK: Ble ikke felt fordi omtalen var kort og kun en generell registrering av vedtaket. Les mer: NRK 
• Fædrelandsvennen: Ble felt fordi referatet var mer detaljertog inneholdt konkrete anklager som ikke ble balansert med kiropraktorens forsvar. Les mer : Fædrelandsvennen
• Avisen Agder og Lister/Lister24: Gikk fri fordi de inkluderte kiropraktorens syn på saken, og gjorde det også klart at vedtaket kunne påklages. Les mer: Avisen Agder  og  Lister

Oppsummering: Når du refererer fra dommer og rapporter hvor den anklagede har fått mulighet til å forsvare seg, er det ikke alltid nødvendig å kontakte vedkommende. Men du må vurdere å inkludere deres synspunkt, spesielt hvis referatet er detaljert og inneholder konkrete anklager.

Snubler i håndverket

Dette er viktige saker og god journalistikk, sa PFU i flere saker onsdag. Derfor er det ekstra frustrerende når mediene gjør håndverksfeil.

Igjen var det VVP 4.14 (imøtegåelsesretten) og VVP 3.2 (faktakontrollen) som utgjorde problemet. Tre medier ble felt på disse punktene, som ofte kalles «tvillingene» i presseetikken. Når noen anklages, er de ofte en nøkkelkilde. Å sikre riktig kildebruk, fakta og muligheten for kritiserte til å forsvare seg, er grunnleggende i all journalistikk.

Klart og tydelig

Avisa Strilen gransket en bedrift og dens leder. Flere ansatte kritiserte arbeidsforholdene, og lederen fikk forsvare seg. Men i én av artiklene mente PFU at håndteringen var uryddig. For at imøtegåelsesretten skal være reell, må den angrepne få vite hva beskyldningene går ut på, på en klar måte. Det ble ikke gjort, noe som også svekket kildekritikken. Les mer: Strilen

Rett adressat og kontroll av opplysninger

Avisa Kulingen omtalte en varslingssak i Gildeskål kommune, der en varsler kritiserte kommunen og en ansatt. Problemet var at avisen ikke hadde fått kommentarer fra verken kommuneledelsen eller den ansatte. Når motparten ikke vil uttale seg, må man være ekstra kildekritisk, kontrollere opplysningene på andre måter, og ta nødvendige forbehold. Det er også viktig å forsikre seg om at de som kritiseres, har fått alle beskyldninger klart presentert. PFU reagerte også på at avisen utelot opplysninger om at saken var henlagt av politiet. Les mer: Kulingen 

Balansen manglet

Fagbladet Maritim Logg ble felt på de samme punktene (VVP 3.2 og 4.14). De skrev om et rederi som hadde sagt opp en ansatt, noe den ansatte og fagforeningen mente var feil. Rederiet ble ikke kontaktet, noe som er et klart brudd på imøtegåelsesretten. Denne mangelen på kontakt med en så sentral kilde, førte også til at kildebredden ble for dårlig, og dekningen ble ubalansert. Les mer: Maritim Logg 

Påstander om rekruttering til Activ Club

En avis som imidlertid ikke snublet i håndverket, var Filter Nyheter. De gikk fri i sin omtale av rekruttering til Activ Club Norway. PFU konkluderte med at redaksjonen hadde tilstrekkelig kildegrunnlag for påstandene i artikkelen. Les mer: Filter Nyheter