Dyster utvikling for pressefriheten globalt

Norge topper fortsatt verdens pressefrihetsindeks, men krig, falske nyheter og kunstig intelligens skaper bekymring. 

Pressefrihetsindeksen utarbeides hvert år av Reporters Without Borders (RSF), og publiseres på pressefrihetens dag (3. mai).

Utviklingen i verden er fortsatt foruroligende.

– Pressefrihets-rankingen er dessverre dyster lesning, som den har vært de siste årene. De aller fleste land i verden har dårlige eller svært dårlige kår for journalistikken. Det har også en klar sammenheng med tilbakegangen av demokrati i de samme landene. At Norge topper kåringen for syvende år på rad, er bra, men vi er i en veldig liten gruppe etter hvert, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen.

Blant de 180 landene som evalueres er situasjonen «veldig dårlig» i 31 land, «dårlig» i 42, «problematisk» i 55, og «bra» eller «ganske bra» i 52 land.

Med det er situasjonen tilfredstillende kun i sju av ti land.

– Det er noen lyspunkt, som at EU har satt en tydelig dagsorden for pressefrihet, særlig de siste årene. Vi ser også at infrastrukturen i økende grad er viktig, og da er det bra at det jobbes med bedre regulering av tek-gigantene og av deres innvirkning på demokratiene og mediene, sier Floberghagen.

Situasjonen er best i Europa, men den påvirkes i negativ retning av krigen i Ukraina. Russland er nå nede på 164. plass totalt, ned ni plasser fra i fjor.

Det er ikke bare krig og uroligheter som truer pressefriheten. Ifølge RSF rapporteres det i to tredjedeler av landene at politiske aktører i landene ofte eller systematisk er involvert i «massive desinformasjons- eller propagandakampanjer», og forskjellen mellom sant og usant, ekte og kunstig er i fare for å undergrave journalistikken.

RSF peker på fremveksten av kunstig intelligens som en særlig utfordring.