Register over egentlige eiere må fullføres
Mediebransjen ber næringskomiteen sikre fullføringen av et skikkelig register over reelle rettighetshavere. Her er innleggene til komiteen.
Merknader til kap 904
Presseforbundet snakker her på vegne av hele mediebransjen. Våre kommentarer knytter seg også til kapittel 904 post 21.
Vårt budskap er at vi står i fare for å stoppe et arbeid med et register som vil være vesentlig for kritisk og undersøkende journalistikk på eierforhold og eierrettigheter i Norge. Dette vil gå direkte ut over samfunnets, og ikke minst politiets, evne til å bekjempe økonomisk kriminalitet, terrorfinansiering og hvitvasking. Jeg skal fortelle dere hvorfor.
I over sju år har det vært jobbet med å få på plass et register over reelle rettighetshavere – dvs. et sted der man kan få oversikt over hvem som er de virkelige eierne av selskap, foretak og stiftelser. For mediene kan et godt register være et avgjørende utgangspunkt for undersøkende journalistikk, for eksempel knyttet til skjulte utenlandske eiere i Norge.
For 2023 er det satt av 8,2 millioner til drift og forvaltning av registeret, og ingen midler til videreutvikling utover det Brønnøysundregisteret, (som er ansvarlig for gjennomføringen) kaller fase 1.
Dette (altså fase 1) er en minimumsløsning som vil gi oss et ganske verdiløst register som mangler viktig informasjon og der risikoen for feil data er stor.
Helt konkret så mangler fase 1 en løsning for flere sentrale rettighetshavere, som virksomheter på børs, norske avdelinger for utenlandske foretak (NUF), stiftelser eller utenlandske truster. Det mangler også et system for å melde om feil eller ilegge pålegg eller tvangsmulkt.
Evalueringer som er gjennomført av lignende registre i andre land, som Storbritannia, viser at hovedutfordringene er kvaliteten på informasjon som registreres. Derfor er det avgjørende for kvaliteten på dataen i registeret at vi får et system som fanger opp og kan rette feil.
Etter vårt syn oppfyller det registeret som det nå ligger an til, ikke de kravene som følger av lov og forskrift, merknadene fra en samlet komite i 2019 (som det er vist til i notatet) eller våre internasjonale forpliktelser, som det fjerde hvitvaskingsdirektivet.
Det følger heller ikke forpliktelser i regjeringsplattformen om å få på plass et fullverdig register med børsnoterte selskaper. Her kan det legges til at Norge er blant de siste landene i Europa til å etablere et slikt register.
Det er viktig med kontinuitet i dette arbeidet – å stoppe opp nå er ikke bare lite samfunnsøkonomisk. Vi mister muligheten til å få på plass et verktøy som vil tilrettelegge for kritisk og undersøkende journalistikk på eierskap og rettighetshavere i Norge. For samfunnet handler dette om å styrke motstandskraften mot økonomisk kriminalitet, terrorfinansiering og hvitvasking, både nasjonalt og internasjonalt. Et register etter fase 1 vil ikke gjøre dette.
Vårt budskap til komiteen i dag er at dere sørger for at det settes av tilstrekkelige midler til fase 2 og 3 slik at register over reelle rettighetshavere kan utvikles og gjennomføres som forutsatt.
Les det skriftlige innspillet til komiteen her.
De to utsendte på vegne av mediebransjen, Kristine Foss fra Norsk Presseforbund og Sindre Granly Meldalen, fra Norsk Journalistlag, her som representant for Pressens offentlighetsutvalg.