Veien utenom PFU

Når man først er innklaget til PFU, finnes det da en vei utenom en PFU-vurdering – og er den i så fall ønskelig?

Da lokalavisenes journalistikk ble debattert i Dagsnytt atten den 19. april i år, ble Avisa Valdres utsatt for beskyldninger som ble stående uimotsagt. Ansvarlig redaktør i Avisa Valdres ble nemlig aldri invitert til debatten. Redaktøren reagerte naturlig nok på dette, ettersom det i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 heter at de som utsettes for sterke beskyldninger skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Han sendte derfor en klage til PFU.

Onsdag 4. mai innrømmet NRK feilen og beklaget overfor Avisa Valdres’ redaktør (beklagelsen leses omtrent 33 minutter ut i sendingen). Redaktøren godtok beklagelsen, og PFU-klagen endte dermed i det vi kaller en minnelig løsning.

Når skal man inngå minnelige ordninger?

Når redaksjonen har jobbet lenge og grundig med en sak, og avdekket kritikkverdige forhold, hender det fra tid til annen at redaksjonen også har utfordret de presseetiske grensene underveis. I slike tilfeller, der man har arbeidet i tråd med pressens samfunnsoppgave, og er klar over de presseetiske problemstillingene publiseringen reiser, kan det også hende at en PFU-klage ikke kommer overraskende på redaksjonen.

I andre tilfeller er ikke redaksjonen alltid like forberedt. Noen ganger kan redaksjonen også med god grunn mene at klagen er både urettferdig og ubegrunnet. Men i visse tilfeller, der redaksjonen innser at den trolig ikke gjorde alt helt etter plakaten, er det kanskje mulig å innrømme at en klage er på sin plass, selv om den er uønsket? Det er spesielt i slike tilfeller redaksjonen bør vurdere muligheten for å slippe unna PFUs vurdering – en såkalt minnelig ordning, som i eksempelet med Avisa Valdres og NRK.

Anmodning om minnelighet

1.april i år ble PFUs vedtekter revidert. Heretter skal PFU tydelig anmode innklaget redaksjon om å løse saken i såkalt minnelighet. Det vil si at redaksjonen bør kontakte klageren for å se om de kan finne en løsning på saken utenom PFU. Det er flere måter å gjøre dette på, men ofte vil løsningen handle om en beklagelse i en eller annen form.

Anmodningen om å løse saken i minnelighet er ikke primært for at mediene skal slippe en PFU-fellelse – hensynet er til klageren. Og redaksjonen skal selvfølgelig ikke kompromisse med hva den mener er rett, riktig og etisk i en søken etter mulig løsning.

En åpenbar ulempe med PFU-systemet er imidlertid at det tar tid fra klagen er sendt inn til den havner på PFUs bord og saken kan avklares. Selv om PFU-sekretariatet forsøker å gjøre saksbehandlingen så effektiv og rask som mulig, må det nødvendigvis gå noe tid; både klager og redaksjon skal ha muligheten til å avgi sine tilsvar, som så danner grunnlaget for PFUs konklusjon. Selv om klagere som får medhold i PFU som oftest vil være tilfredse med det, kan de ukene som klagebehandlingen tar likevel oppleves som et minus ved systemet.

For mange klagere vil det derfor kunne være en bedre løsning om overtrampet han/hun mener seg utsatt for, ble rettet opp så snart som mulig etter publisering. Og det er her den minnelige løsningen nettopp kan være løsningen.

Løses klagene i minnelighet?

Av de i underkant av 200 klagene som har vært vurdert eller referert for PFU i løpet av utvalgets fire første møter i år, har kun seks prosent handlet om saker hvor partene har funnet frem til en minnelig ordning. Dette er færre enn på samme tid i fjor, og også under nivået for hele fjoråret.

En av klagerne som kom til minnelighet med redaksjonen i fjor, var Morgan Andersen. Han klaget inn sju redaksjoner, og i fem av disse sakene fant partene frem til en minnelig løsning. En av redaksjonene var Aftenposten, som publiserte en beklagelse, der redaksjonen erkjente at den ikke har kunnet sannsynliggjøre en tidligere publisert påstand om at Andersen var den som hadde inngått den tidligere mye omtalte og omstridte Barsom-avtalen.